JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Privat

Vold mot ansatte i barnevernsinstitusjoner

«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid

«Trine» har fått livet ødelagt etter å ha jobbet ved en statlig barnevernsinstitusjon. Psykolog Casper Meyer Nilsen synes det er uforståelig at arbeidsgiver lot volden mot henne pågå.



23.02.2021
09:32
23.02.2021 09:44

anne@lomedia.no

– Det som har gjort meg mest forferdet, det er å høre pasienten min beskrive arbeidshverdagen ved en barnevernsinstitusjon. Det har vært svært alvorlige trusler og lite beskyttelse av medarbeiderne fra arbeidsgivers side, sier psykologspesialist Casper Meyer Nilsen.

Pasienten «Trine» har gitt ham tillatelse til å uttale seg til Fontene. Hun jobbet ved en statlig barnevernsinstitusjon på Vestlandet i over fire år; i tre av årene med en ungdom som utsatte henne for alvorlig vold.

– Pasienten min har gitt detaljerte beskrivelser av arbeidshverdagen sin og hvordan konfliktene og utskjellingen startet idet hun kom på jobb. Ungdommen var utagerende, truende og manipulerende mot henne, og dette pågikk over tid, sier Nilsen.

Han mener selve voldens karakter burde fått ledelsen til å reagere.

– Det er skandaløst at dette fikk pågå uten at ledelsen grep inn. Dette var noe annet enn at en ungdom kan skrike og hyle mot en ansatt, sier Nilsen.

Bakgrunn: «Trine» ble drapstruet på jobb. Nå har hun ikke vært ute av huset uten følge på to år

Du kan lese Bufetats svar lenger ned i artikkelen.

– Naivt av arbeidsgiver

Pasienten har gjenfortalt hvordan grove trusler ble makabert utbrodert, og hvordan ungdommen skulle drepe henne og på den måten også ramme familiemedlemmene hennes.

– Det var verbal trakassering og devaluering av henne som person, utseendet hennes og hvor dårlig hun var i jobben. For meg fremstår dette utspekulert og sadistisk. I tillegg var det fysisk vold, slag, og trusler om å skade og drepe. Truslene fremsto reelle, sier Nilsen.

Han mener en profesjonell arbeidsgiver skulle ha oppdaget at volden var av denne karakter og omfang. Og at den ansatte, som var målet for volden, burde ha blitt skjermet fra å jobbe med ungdommen over tid.

«Trine» jobbet ved institusjonen uten å ha høyere utdanning eller erfaring.

– At arbeidsgiver lar volden skje, og til og med mot en ansatt som er blodfersk i jobben, og som ikke har utdannelse i yrket eller erfaring, er uforståelig. Om hun har vært naiv og trodd at hun skulle klare jobben, har arbeidsgiver vært langt mer naiv. Det er det som er alvorlig, sier han.

Han har oppfordret henne til å kontakte advokat.

Fått med deg denne? Ansatte i barnevernsinstitusjoner kan ikke selv anmelde beboere for vold. Her får du vite hvorfor

Går ikke ut

En ressurssterk kvinne, som aldri hadde hatt videre helseplager, er nå så traumatisert at hun ikke går ut av huset uten følge. I artikkelen Fontene publiserte denne uken, forteller «Trine» at ledelsen i Bufetat først ikke ville anmelde volden hun ble utsatt for. Hver gang hun meldte fra om vold og drapstrusler, opplevde hun å bli avfeid. Svaret var at det ikke hadde noen hensikt å anmelde ungdommen og at volden var ungdommens smerteuttrykk som de ansatte måtte tåle.

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen ser hvilke alvorlige konsekvenser det kan få når ansatte utsettes for vedvarende vold.

– Hun levde et godt liv. Nå er den sosiale tilbaketrekningen så stor at hun nesten ikke har kontakt med venner, sier han.

Etter at hun ble henvist til ham fra Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i fjor, har de hatt rundt 50 timers samtaler. Han sier antallet behandlingstimer har begrenset seg fordi hun ikke tør komme alene og er avhengig av følge.

– Jeg har foreslått taxi fra dør til dør, men hun tør ikke. Frykten sitter så dypt. Men dette er normale reaksjoner på det hun har opplevd, sier han.

Han har gitt henne diagnosen posttraumatisk stresslidelse.

Mye lest: «Anne» var innleid og mangla rettigheter på jobben: – Et mareritt å få positiv graviditetstest

Midlertidig ansatte strekker seg

«Trine» var ansatt på midlertidig kontrakt og ønsket seg fast ansettelse. Han er rystet over at pasienten hans, som hadde jobbet i et helt annet type yrke tidligere, fikk jobbe med en ungdom, som beskrives på en slik måte at det kan tyde på at ungdommen hadde en dyssosial personlighetsforstyrrelse.

– En av feilene hun gjorde, var å strekke seg. Hun sto på og viste seg sterk, fordi hun håpet det kunne føre til fast jobb, sier Nilsen.

«Trine» har fortalt at kolleger og erfarne miljøterapeuter ble sykemeldt i tur og orden.

– Arbeidsgiver plikter å beskytte medarbeiderne. De burde forstått hvor krevende ungdommen var og prøvd å redusere slitasjen, sier han.

Mye delt: Datteren hatet skolen fram til femte klasse. Mor «Siv» takker tre miljøterapeuter for at det snudde

- Kun mulighet til å svare generelt

Flere har takket Fontene for å ta opp problemstillingene rundt vold ved Bufetats institusjoner. De forteller at de kjenner seg igjen på flere punkter i «Trines» historie og at manglende beskyttelse av ansatte er et problem.

Vi har forelagt dette og kritikken fra psykologspesialist Casper Meyer Nilsen til ledelsen i Bufetat vest. Vi stilte også disse spørsmålene:

– Det ser ut som arbeidsgiver ikke har gjort nok for å beskytte «Trine». Betyr det at dette bare er en risiko ansatte må ta?

– Kan det være aktuelt for Bufetat å si unnskyld?

– Hva slags strategier har dere, for å beskytte ansatte som opplever å bli utsatt for alvorlig vold?

Direktør i Bufetat vest, Marianne Kildedal har sendt dette svaret skriftlig:

«Hvis den ansatte mener at hun ikke fikk den oppfølgingen eller støtten hun hadde behov for, så er jeg lei meg for det. Men det stemmer ikke at ledelsen ikke satt inn tiltak for å sikre trygghet og sikkerhet både for ungdom og ansatte.»

(Saken fortsetter under bildet)

Marianne Kildedal er direktør i Bufetat vest.

Marianne Kildedal er direktør i Bufetat vest.

Bufetat region vest

«Siden den ansatte ikke vil heve vår taushetsplikt, så har vi kun muligheter for å svare generelt om hva vi gjør i slike saker: Hvis ungdommer går etter enkeltansatte settes det inn tiltak for å redusere risiko. Det kan være at den ansatte ikke er alene med ungdommen, at den ansatte ikke jobber direkte med ungdommen eller at det er flere ansatte rundt ungdommen. Psykologer gir støtte og veiledning og bidrar i vurdering av voldsrisiko. Er ungdommen under behandling hos psykiatrisk helsetjeneste, vil også de bidra med vurderinger av risiko for vold, og komme med forslag til tiltak.»

«Det er også viktig å få fram at en del av ungdommene er svært krevende å møte når de utagerer. Bufetat har derfor brukt mye innsats de siste årene på opplæring og trening i forebygging og håndtering av slike hendelser.

Hvis ansatte blir utsatt for vold så skal de følges opp etter behov. Det kan være oppfølging av medarbeideren, tilbud i bedriftshelsetjenesten, bistand i sak om yrkesskadeerstatning, plan for tilbakevending eller ulike typer tilpasninger i arbeidet», skriver hun.

– Bufetat må gjøre opp for seg

Miljøterapeut Jens Petter Christensen kjørte selv til legevakten da han ble knivstukket på jobb på barnevernsinstitusjon i region sør. I et intervju i Fontene tidligere i vinter, fortalte han at han er blitt arbeidsufør etter å ha blitt utsatt for langvarig belastning og vold. Han har lest «Trines» historie og mener Bufetat må erkjenne at de har ansvar for alle sine ansatte som er blitt syke.

(Saken fortsetter under bildet)

Jens Petter Christensen har fått posttraumatisk stresslidelse og er arbeidsufør etter å ha jobbet på barnevernsinstitusjon.

Jens Petter Christensen har fått posttraumatisk stresslidelse og er arbeidsufør etter å ha jobbet på barnevernsinstitusjon.

Werner Juvik

– Bufetat må innrømme at de har forbedringspotensial, at de har ansvaret for at altfor mange ansatte har blitt syke, at de ber om unnskyldning og gjør opp for seg, og at de har en troverdig plan for at de framover ivaretar ansatte på en måte som ikke gjør dem syke, sier Christensen.

Han mener ansatte må få slippe å høre at arbeidsgiver er lei seg over at de opplever å ha blitt syke av jobben, eller at de ikke er robuste nok.

– Det er et faktum at jeg og andre er blitt syke, ingen opplevelse. Lege, psykolog og Nav er alle enige om at jeg er mer enn 50 prosent arbeidsufør. Jeg er takknemlig for at lege og psykolog fikk meg til å innse at det ikke er min skyld at jeg har blitt syk. Det gjør situasjonen lettere å takle, sier han.

Vil ikke bli tittet i kortene

Etter intervjuet i Fontene fikk han mange henvendelser, først og fremst fra miljøterapeuter. Han sier historiene handler om rovdrift på ansatte.

– Bufetat har en stor del av ansvaret for at det er sånn, og sitter med nøkkelen til endring. Uten at de vil bruke den, sier han.

Lederne for spisskompetansemiljøet for trygghet og sikkerhet, som han inviterte til dialog, tok ikke kontakt.

Christensen har innsikt i hvordan organisasjonen blir drevet. Han har jobbet i 15 år som spesialutdannet miljøterapeut og sju år som seksjonssjef/ avdelingsleder. Han har også jobbet som kontorsjef i åtte måneder og har i tillegg noen år som tillitsvalgt. Han mener han vet ting som ikke tåler dagens lys. Blant annet har han sine forklaringer på hvorfor Bufetat-ledere er tilbakeholdne med å anmelde vold mot ansatte.

– Det å ikke anmelde kan selvsagt handle om hensynet til ungdommen, men det kan også bunne i at institusjonsledelsen ikke ønsker å bli kikket i kortene. Kanskje det ikke tåler testen? Hvis det er skjedd en hendelse og det kommer fram at det har vært lite folk på jobb og at hviletidsbestemmelsene er blitt brutt, så er det ikke så gunstig med tilsyn. Det kan være noe av årsaken til at enhetsledere, som er delegert myndighet til å anmelde, velger ikke å gjøre det. Det er bukken og havresekken, sier han.

Denne skaper debatt: Ansatte i barnevernet i Oslo ble sendt på hjemmekontor uten bærbar PC

Oppdraget må løses

– Hvorfor klarer ikke arbeidsgiver å skjerme ansatte fra vold?

– Jeg tror ikke det er vond vilje, men å rapportere oppover i systemet at dette får vi ikke til, det sitter langt inne. For en avdelingsleder som vil avansere karrieremessig, må oppdraget løses. En leder kan ikke si – denne ungdommen klarer vi ikke, for det er ikke noe annet sted. Ungdommen er plassert på statlig institusjon, fiks det, sier han.

– Finnes det ungdommer på institusjon som burde hatt mer psykisk helsehjelp?

– Selvsagt og det finnes knapt, sier han.

Christensen ønsker seg en nyansert debatt om hvorfor det er så mye vold på barnevernsinstitusjoner. Han mener svarene som da kommer fram, kan bidra til at driften legges om.

– Vold må forebygges. Da trengs det nok folk på jobb. Det må jobbes med følelsesregulering, trygghet og relasjon til ungdommen. Slik det er i dag, er det for mye alenearbeid og engstelige ansatte. Da blir hele miljøet for ungdommen utrygt.

Netthets: Barnevernsansatte skåner seg fra kritikk på sosiale medier: – Det som slo mot oss var massivt

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
23.02.2021
09:32
23.02.2021 09:44



Mest lest

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

Roy Ervin Solstad

En halvtime for lenge på jobb kan koste Robert og kollegene dagpengene fra Nav

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

Privat

Da Hallgerd (66) mista jobben, tok hun grep: – Her er det så mye arbeid som aldri før

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Erna Solberg ble overkjørt og må kutte fergeprisene. Her svarer hun

Skjermdump

Uber-sjåførens desperate melding: – Eg er i ferd med å bli heimlaus for tredje gong sidan mai

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

Helge Rønning Birkelund

Tillitsvalgt pilot advarer mot skrekk-kontrakter på Island: – Det er kort vei til Norge

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Mina B. Ræge/Dagsavisen

Seksbarnsmor «Ivana» (35) ble kastet ut av leiligheten i Oslo

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

Ole Palmstrøm

Ekstraarbeidet tok nattesøvnen fra Frode: – Jeg var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg var

Debatt

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Ida Bing

«Dugnaden er avlyst», skriver servitør Andreas

Sylvi Listhaug

Sylvi Listhaug

Jan-Erik Østlie

Ny måling: Listhaug skremmer vekk flere enn hun lokker til Frp som partileder

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Privat

«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Jan-Erik Østlie

– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Anna Granqvist

– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå»

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Tri Nguyen Dinh

Analyse: Lavtlønnede og mannlige velgere forlater Frp

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon

HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.

HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.

Privat/Lene Svenning

Sjefene sikret seg full lønn under sykdom – nå krever butikkansatte det samme


Flere saker