Tysk domstol: Ulovlig harde straffer for arbeidsledige som ikke samarbeider
Å kutte i utbetalingen til arbeidsledige som ikke samarbeider om å søke ny jobb, er i noen tilfeller ulovlig, slår Tysklands føderale forfatningsdomstol fast.
Magasinet for fagorganiserte
Kjennelsen er et nederlag for den omstridte arbeidsledighetsreformen Hartz IV som Gerhard Schröders sosialdemokratiske regjering innførte i 2005.
Det totale kuttet i utbetaling av ledighetstrygd bør aldri overstige 30 prosent, og i visse tilfeller der lave utbetalinger kan føre til store økonomiske vansker for jobbsøkerne, bør man ikke innføre noen straffetiltak i det hele tatt, heter det i kjennelsen fra domstolen tirsdag.
Under den nåværende lovgivningen kan opptil 60 prosent av den månedlige ledighetstrygden bli holdt tilbake hvis den som er arbeidsledig, ikke møter opp til jobbintervju, sier nei til tilbud om jobb eller ikke deltar på arbeidstreningsprogram. Arbeidsledige som gjør dette gjentatte ganger, kan miste all utbetaling i tre måneder.
60-prosentgrensen blir av domstolen i Karlsruhe sett på som «urimelig, gitt at byrden det medfører, utgjør et alvorlig inngrep i minstelevestandarden».
En enslig arbeidsledig uten barn mottar 4.300 kroner i måneden. Arbeidsledige par mottar 7.750 kroner i måneden. I fjor ble 441.000 arbeidsledige ilagt straffetiltak minst én gang.
p
Kritikere av dagens ordning mener den presser folk inn i dårlig betalte jobber og at den bidrar til økte ulikheter i Tyskland. De mener også at ordningen legger en tung psykologisk byrde på de arbeidslediges skuldre.
