TERJE I. OLSSON

Frifagbevegelse@lomedia.no

Det lave investeringsnivået i Tyskland blir av mange ansett som en av de viktigste utfordringene for Tyskland som industrinasjon. Mens de offentlige investeringene i Euro-landene i gjennomsnitt ligger på 2,1 prosent (2012) av bruttonasjonalproduktet, lå det i Tyskland på bare 1,5. Land som Sverige, Holland og Frankrike ligger øverst med investeringer mellom 3,0 og 3,5 prosent av BNP.

Både tysk fagbevegelse, flere næringslivsorganisasjoner og anerkjente økonomer har kritisert utviklingen. Særlig fagbevegelsen har fremmet en rekke krav om økte offentlige investeringer i infrastruktur, utdanning, helse og forskning.

Vil ha 840 milliarder kroner ekstra

Nå får fagbevegelsen støtte fra uventet hold. Sjeføkonom Jörg Zeuner i storbanken KfW sier til avisen Berliner Zeitung at Tyskland kan doble de offentlige investeringene med 100 milliarder euro (840 milliarder kroner) over fem år uten at det kommer i konflikt med den selvpålagte gjeldsbremsen som setter en øvre grense for lånefinansierte, offentlige utgifter til 0,35 prosent av BNP.

Zeuner peker på at en slik investeringsøkning heller ikke vil være i strid med EUs fiskalpakt som den tyske forbundskansler Angela Merkel i all hovedsak pisket igjennom. Den setter tak for nye, offentlige låneopptak på 0,5 prosent av BNP.

Liten planreserve

Jörg Zeuner tviler imidlertid på om det offentlige, spesielt delstater og kommuner, har en tilstrekkelig god planreserve til å kunne utnytte 100 milliarder euro på en fornuftig måte. Men selv om man halverer beløpet og øker investeringene med 50 milliarder euro, vil det bedre på situasjonen.

–Tyskland trenger økte investeringer i infrastruktur, i utdanning og i forskning, sier Zeuner bestemt.

Han mener det finnes nok av prosjekter, der lønnsomheten er klart høyere enn dagens rentenivå. Zeuner sier også at den svake investeringstakten i Tyskland ikke bedres tilstrekkelig av at den nye koalisjonsregjeringen har bestemt å øke lånefinansierte offentlige investeringer.

Store regionale forskjeller

Sjeføkonom Zeuner er også opptatt av at det er så store regionale forskjeller i Tyskland. Dette vet selvsagt Zeuner alt om siden banken hans, KfW, fordeler offentlig støtte til prosjekter over hele landet, et slags distriktsutbyggingsfond. KfW er verdens største bank i så henseende. I 2012 forvaltet den 73,4 milliarder euro (ca 615 milliarder kroner).

Det er nær himmelvid forskjell på situasjonen i økonomisk sterke regioner som Bayern, Baden-Württemberg og Hessen og i fattigstatene Mecklenburg-Vorpommern, deler av Nordrhein-Westfalen og Saarland. De siste 20 årene har man forsøkt å bøte på dette både med skatteutjevningsmidler (Länderfinanzausgleich) og to former for solidaritetstilskudd til økonomisk svake regioner. Dels skjer det direkte til de fem delstatene som utgjør det forhenværende DDR (den såkalte «Soli»), og dels til svake områder generelt («Solidarpakt»). Disse ordningene utløper i 2019 og må forhandles på ny om ikke de økonomiske forskjellene regionalt i Tyskland skal øke enda mer.