JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ungdomsgaranti på vent

Arbeidsledige under 25 år i EU skulle få tilbud om jobb eller utdanning fra årsskiftet. Nå må de vente, fordi pengene mangler.

Lisa Turøy Christiansen

nina@lo-media.no

Ungdom under 25 år som blir arbeidsledige eller ikke får arbeid etter endt utdanning, skal få tilbud om arbeid, videre utdanning, lærlingeplass eller arbeidstrening innen fire måneder.

En intensjonserklæring

Slik var ambisjonen da EU-landene for snart et år siden vedtok at den såkalte ungdomsgarantien skulle være på plass i løpet av 2014. I planen lå at 6 milliarder euro skulle bli tilgjengelige for de to første årene.

Nå sier en talsmann for den vallonske arbeidsministeren i Belgia til avisa «Le Soir» at det ikke finnes noen penger. Det hele var kun en intensjonserklæring. Det skal riktignok hentes ut noen EU-midler fra strukturfondene til områder hvor ungdomsledigheten er over 25 prosent. Men det skjer først til neste år.

En av fem er ledige

Mens arbeidsledigheten i Europa ligger på 12 prosent, er ledigheten blant ungdom på hele 23,5 prosent. Mange ungdommer står i tillegg utenfor utdanningssystemet. Målsettingen til «The Youth Guarantee Initiative» er at ungdom i Europa skal ha et stabilt og varig arbeidsliv.

Norge innførte allerede i 2009 en slik ungdomsgaranti som gjelder ungdom opp til 24 år. I Finland trådte ungdomsgarantien i kraft ved inngangen til 2013 og den har, sammen med den østerrikske, stått modell for resten av EU. I løpet av ett år er 7.000 unge blitt sysselsatt gjennom ungdomsgarantien i Finland, som regel i offentlig sektor.

Store ekstrakostnader

FNs arbeidsorganisasjon ILO har beregnet at en full gjennomføring av ungdomsgarantien vil koste mellom 0,5 og 1,5 prosent av EU-landenes samlede bruttonasjonalprodukt. Ifølge EU-kommisjonen er dette beløpet likevel lavere enn kostnaden ved passiv arbeidsledighet. I enkelte EU-land er ledigheten blant unge nærmere 60 prosent.

I tillegg til den økonomiske kostnaden ved den høye ledigheten blant unge følger sosiale problemer. Det tales om at en tapt generasjon for all tid vil være preget av krisen når den en gang er over og de unge kan ende i permanent fattigdom. En generasjon som starter sin yrkesbane i total håpløshet vil være lett påvirkbare av populistiske partier, de vil mangle grunnleggende ferdigheter fra arbeidslivet og de har en større risiko for å havne i kriminalitet.

Annonse

Flere saker

Annonse