Helseminister Bent Høie fikk overrakt lovforslaget av utvalgsleder Bjørn Henning Østenstad.
Anne Myklebust Odland
Utvalg foreslår en ny felles lov for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenestene
Det brukes for mye tvang i helse- og omsorgstjenestene, mener lovutvalg. De foreslår å erstatte dagens fragmenterte lovverk med én felles lov: Tvangsbegrensningsloven.
solfrid.rod@lomedia.no
Helse- og omsorgsminister Bent Høie fikk tirsdag overlevert 800 sider fra tvangslovsutvalgets leder, Bjørn Henning Østenstad. Utvalget ble oppnevnt i 2016, og har gjennomgått de lovbestemmelsene som regulerer bruken av tvang i dag:
• Psykisk helsevernloven
• Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
• Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
• Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10
p
Utvalget vil oppheve alle fire regelsettene, og forslår en ny felles lov for all bruk av tvang, uavhengig av diagnose og tjeneste. Dagens lovverk er fragmentert, bruker ulike begreper, hindrer samhandling og bidrar til at ansvaret pulveriseres, mener utvalget.
– Jeg har faktisk møtt en person som var underlagt alle fire regelsettene. Og det er slett ikke uvanlig å være underlagt to av dem. Spørsmålet er da: Hvem tar ansvar for helheten? Svaret er: Ingen, sa utvalgsleder Østenstad da han presenterte lovforslaget.
Legger vekt på å begrense tvang
Det brukes for mye tvang, mener utvalget.
– Det baserer vi på de verdiene rettssystemet vårt bygger på, som at alle som er myndige har rett til selvbestemmelse. Og vi baserer det på kunnskap om forebygging av tvang, sa Østenstad.
Som navnet tilsier legger lovforslaget stor vekt på å begrense tvangsbruken. Det skal være strenge vilkår for å bruke tvang, og det skal stilles krav til gjennomføringen og kontrollordningene.
Alternativer skal være forsøkt før tjenesten tyr til det mest inngripende. Utvalget vil tydeliggjøre tjenestens plikt til å forebygge tvang og pasientens rett til et tilrettelagt tilbud uten tvang.
Menneskerettighetserklæringen ligger til grunn for forslaget. Lovforslaget er et forsøk på å oversette prinsippene der til konkrete, forpliktende bestemmelser i norsk lov, sa Østenstad.
Saken fortsetter under bildet.
Disse har vært representert i tvangslovutvalget: Bjørn Henning Østenstad, Trond Aarre, Tormod Stangeland, Øyvind Kirkevold, Bjør Roar Vagle, Adrian Lorentsson, Liv Drangsholt, Randi Sigurdsen, Arnhild Lauveng, May Helen Molvær Grimstad, Tommy Sjåfjell, Jan Petter Gitlesen, Kari-Ann Baarild, Vibeke Erichsen. Utvalget møtte i dag helseminister Bent Høie.
Anne Myklebust Odland
Må mangle beslutningskompetanse
Et vilkår for å bruke tvang er at personen mangler beslutningskompetanse. Her vil utvalget vekk fra gruppetenkning, og tar til orde for individuelle vurderinger.
Lovforslaget er diagnoseuavhengig. Det er altså ikke diagnosen du har eller pasientgruppa du tilhører som åpner for bruk av tvang, men din evne til å ta beslutninger om eget liv og egen helse.
Et annet krav for å vurdere tvang er at personen har et sterkt behov for den hjelpen tjenesten byr på. Utvalget foreslår et snevert tvangsbegrep som tar utgangspunkt i motstand mot nødvendig hjelp. Tjenestene pålegges å støtte den enkelte til å utøve beslutningskompetanse og til å medvirke.
Mulig å forhåndssamtykke til tvang
Utvalget åpner for at pasienter kan forhåndsgodkjenne bruk av tvang. Det vil for eksempel være relevant for personer i rusbehandling som vet at motivasjonen vil svikte på et tidspunkt, og som vil sikre at de holdes igjen når det skjer.
– Vi kan utløse behandlingspotensialet gjennom forhåndssamtykke til tvang, mener Østenstad.
Motsatt skal pasienter også kunne reservere seg mot behandling av antipsykotika. Vilkåret er at du har beslutningskompetanse og har vært behandlet med slik medisin tidligere.
p
Utvalget mener videre at det trengs mer oppmerksomhet rundt selve gjennomføringen av tvang. De foreslår bestemmelser om skånsom gjennomføring, krav om at grunnleggende behov ivaretas og krav om at rom som brukes til skjerming ligner beboerrom, i den grad det ikke truer pasientens sikkerhet.
Foreslår bedre kontroll
Dagens kontrollkommisjoner er for dårlige, konkluderer utvalget. De foreslår å opprette nye tvangsbegrensningsnemnder. Disse skal administrativt ligge under fylkesmannen, men være faglig uavhengige. De skal bestå av tre medlemmer, med mulighet for et fjerde med spesialkompetanse i ekstra krevende saker.
I de alvorligste sakene foreslås en høring 30 dager etter klagen. Denne skal særlig ta stilling til om det er gjort nok for å finne alternativer til tvang. Det skal ikke stilles krav om beslutningskompetanse for å kunne klage.
Saken fortsetter under bildet.
NOUen er på 800 sider.
Anne Myklebust Odland
– Kan ikke dispensere fra forsvarlighetskravet
Fontene har tidligere skrevet at det i stor grad gis dispensasjon fra kravet om kompetanse knyttet til bruk av tvang. Utvalget foreslår å begrense kompetansekravet til det de kaller kroppslige inngrep. I slike situasjoner skal det være to ansatte til stede, og en av dem skal være autorisert helsepersonell.
– Hele forslaget er basert på kravet om faglig forsvarlighet. Vi kan ikke dispensere fra det, og har ikke lagt opp til noen dispensasjonsordning. Departementet får eventuelt vurdere om det er behov for det, sier Østenstad til Fontene.
Marit Selfors Isaksen, leder for FOs profesjonsråd for vernepleiere, skulle ønske bemanningssituasjonen i kommunene var sånn at kravet om to ansatte, hvorav en autorisert, var lett å innfri.
– Det er helt urealistisk i dag. Kommunene har ikke klart det hittil, sier hun.
p
– Alternativer krever gode fagmiljøer
Isaksen mener det er bra at utvalget legger så stor vekt på å finne alternativer til tvang.
– Det henger nøye sammen med hvordan fagligheten er i tjenestene. Målet må være at fagmiljøene er så gode at tvang blir unødvendig, mener hun.
Isaksen understreker at hun selvsagt ikke har rukket å lese utredningen, og at forbundsledelsen skal se nøye på forslaget og involvere medlemmer på de ulike fagområdene i arbeidet med høringen.
– Men i utgangspunktet er vi utrolig glade for den jobben de har gjort. Vi er veldige glade for at utvalget baserer seg på menneskerettighetserklæringen. Tittelen signaliserer et ønske om å begrense tvang. Det er vi også glade for, sier Isaksen.
Hun er positiv til å erstatte dagens lovverk med en felles lov som er diagnoseuavhengig, og synes det er bra at terskelen for å klage senkes.
– Uansett hvem du er, handler dette om at staten skal gjøre inngrep i livet ditt. Det må skje på samme grunnlag, og alle må ha like rettigheter, sier Isaksen.
Hun er spent på hvordan beslutningsstøtten skal fungere i praksis.
– Det samme begrepet brukes i nye retningslinjer for vernepleieutdanningen. Vi er veldig positive til det, og så blir det spennende å se hvordan det fungerer.
Høie: – Vi trenger klarere regler
Helseminister Bent Høie takket utvalget for en solid jobb.
– Tvang er den kraftigste inngripen det offentlige gjør i et menneskes liv. Tvang kan forsterke angst og ydmykelse og ødelegge plattformen for tillit mellom pasient og behandler, sa Høie da han mottok utredningen.
Han understreket at tvang alltid skal være siste utvei.
– Det har vært for mye tvang og feil bruk a tvang i norsk helsetjeneste. Nå ser vi en ny bevissthet og nye arbeidsformer. Vi trenger nye og klarere regler. Denne utredningen legger et viktig grunnlag, sa statsråden.
Lovforslaget sendes nå på høring.
Dissens
Innstillingen fra utvalget er ikke enstemmig. To av utvalgets medlemmer har lagt ned en generell dissens. En av dem er Jens Petter Gitlesen, leder i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU).
– Jeg mener at hele forslaget bygger på et galt premiss: manglende beslutningskompetanse. Utvalget burde heller tatt utgangspunkt i hvordan vi kan legge til rette for at flest mulig får utnytte sin beslutningskompetanse, sier Gitlesen til Fontene.
«Denne dissensen handler om forståelsen av utvalgets mandat, enkeltindividets autonomi, diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)», heter det i dissensen fra Gitlesen og utvalgsmedlem Vibeke Erichsen.
Kritisk til skjønnsmessige begreper
Det er svært vanskelig å fastslå hva beslutningskompetanse er, hvordan man kan avgjøre en persons beslutningskompetanse og hvem som skal avgjøre slikt, mener Gitlesen
Han er kritisk til at lovforslaget bygger på skjønnsmessige begreper som nødvendig, forsvarlig, vesentlig helseskade, respekt, integritet og mange flere. Innslaget av skjønn er en viktig årsak til at bruken av tvang varierer både geografisk og over tid, mener Gitlesen.
– Det har neppe vært spesielt mange innenfor helse- og omsorgstjenestene som har ment at de benytter tvang unødvendig. Men forståelsen av begrepet nødvendig har utvilsomt variert over tid, sier Gitlesen.
p
I dissensen viser han til sentralinstitusjonen Bakkbø. I 1970 lå 43 av de 300 beboerne i reimer fordi det var ansett som nødvendig. Fire år seinere gjaldt det bare to av 300.
«Det er all grunn til å tro at både psykiatere, psykologer, sykepleiere og vernepleiere forsøker å opptre faglig forsvarlig, men hva som er innholdet i den faglige forsvarligheten, varierer», heter det i dissensen.
Utvalget foreslår:
Å innføre en felles tvangslov for helse- og omsorgstjenesten
Å fjerne diagnosespesifikke regler
Å innføre klarere og strengere regler om inngrep i nødssituasjoner
Å forby bruk av mekaniske tvangsmidler som reimer i psykisk helsevern
Å styrke kontrollen av tvangsbruk
Flertallet foreslår å opprettholde en snever adgang til tvangsmedisinering i behandling av psykiske lidelser
Flertallet foreslår en snever hjemmel for bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT/elektrosjokk) uten tvang som et livreddende tiltak
Utvalget foreslår:
Å innføre en felles tvangslov for helse- og omsorgstjenesten
Å fjerne diagnosespesifikke regler
Å innføre klarere og strengere regler om inngrep i nødssituasjoner
Å forby bruk av mekaniske tvangsmidler som reimer i psykisk helsevern
Å styrke kontrollen av tvangsbruk
Flertallet foreslår å opprettholde en snever adgang til tvangsmedisinering i behandling av psykiske lidelser
Flertallet foreslår en snever hjemmel for bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT/elektrosjokk) uten tvang som et livreddende tiltak
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo