I TEL AVIV: Hans Henrik Fafner

frifagbevegelse@lomedia.no

Histadrut får ny leder. Ofer Eini som har sittet som generalsekretær for den israelske landsorganisasjonen siden 2005, har meddelt at han med virkning fra 1. februar neste år trer tilbake.

Nyheten kommer overraskende. 55-årige Eini står som en mann som har greid å puste nytt liv i en syk fagbevegelse. For første gang på mange år har det vært medlemsframgang, og Histadrut har gjort seg bemerket ved å komme seirende ut av en rekke markante konflikter på arbeidsmarkedet, og Eini virker å være godt i gang.

Men samtidig har han møtt stigende kritikk. Han er blant annet blitt beskyldt for å gjøre deler av organisasjonens medlemmer til en slags «overklassearbeidere» med urealistisk høye lønninger, mens han har vist apati på andre deler av arbeidsmarkedet, og det kan være en av grunnene til at han plutselig trer tilbake.

Uansett reiser saken det store spørsmålet: Hvor er Histadrut nå på vei?

Hvem tar over?

Eini har selv en kandidat til å overta posten. Det er Avi Nissankoren, som i en årrekke har vært leder for avdelingen for fagforbund under Histadrut. Men at dette vil bli arvefølgen kan ikke uten videre tas for gitt, for det forventes også at politikere fra Arbeiderpartiet vil melde seg som kandidater. Dette er det tradisjon for, men i denne omgang kan det få en spesiell betydning.

Det israelske Arbeiderpartiet har nemlig nettopp fått Isaac Herzog som ny leder, og han har bebudet at han vil gjenreise partiet ved å søke tilbake til de klassiske verdiene.

I staten Israels første år var Arbeiderpartiet helt dominerende, og det har i perioder sittet på over 50 av Knessets 120 mandater. Men siden valget i 1977, da Likud for første gang kom til makten, har det vært på mer eller mindre konstant nedtur. Da partiet gikk til valg 22. januar i år lyktes det den kvinnelige lederen, den tidligere tv-journalisten Shelly Yachimovich, å skape framgang fra 8 til 15 mandater.

Det ble naturligvis anerkjent som et godt resultat, men etterpå har hun vært skuffende. Hun har kjørt partiet som et one woman show, hvor det ikke har vært plass til demokratisk kritikk, og hennes økonomiske politikk har ikke tilgodesett de svake i samfunnet.

– Nå er det ikke lengre mitt, men vårt, sa Herzog om partiet da sentralkomiteen nylig detroniserte Yachimovich med et overbevisende valgresultat. Det ble fulgt opp av et brakende bifall i salen.

Alt dette har relasjon til Histadrut, og det setter saken i ytterligere perspektiv at Ofer Eini åpent støttet Yachimovich i Arbeiderpartiets primærvalg. Og det legger opp til at valget av ny generalsekretær for fagbevegelsen kan gå hen og få samme karakter av revolusjon. Det er allerede klart at Nissankoren kan forvente å få kamp til målstreken fra Knesset-medlemmet Eitan Cabel, som er politisk tett alliert med Isaac Herzog.

Utfordringene

– Eini har omdannet Histadrut fra en bevegelse som beskyttet arbeidernes interesser, til et organ med forretningsmessige interesser med proteksjonisme og avtaler. Slik lød skussmålet fra Zehava Gal On, som står i spissen for venstrefløypartiet Meretz.

Hun antyder med andre ord at Histadrut har forlatt sin tradisjonelle ideologi til fordel for noe annet, litt i tråd med det som skjedde i Arbeiderpartiet med Yachimovich i spissen. Og det er i tråd med den kritikken som med stigende hyppighet har reist seg mot Ofer Eini.

Selv hevder Eini at Histadrut er verdens eneste fagbevegelse med medlemsframgang. Det offisielle tallet er akkurat nå 650.000. Dette er flere enn det har vært på mange år, men stadig fjernt fra de 1,8 millioner medlemmer som Histadrut kunne vise til den gangen også Arbeiderpartiet hadde sin glansperiode.

– Gjennom en årrekke mistet Histadrut innflytelse, og arbeiderne så ikke lengre noe formål i å stå i fagforening, sier Tali Haruti-Sover, som dekker arbeidsmarkedsforhold for dagbladet Haaretz. – Så i dag er det sånn at det på mange virksomheter er en liten gruppe arbeidere – som regel de eldre – som fortsatt er Histadrut-medlemmer, mens de øvrige er uorganiserte.

Skiftende høyreregeringer har gjort det lettere for virksomhetene å ansette medarbeidere utenom fagbevegelsen. Det har de gjort i stort omfang, blant annet ved å hyre folk gjennom egne arbeidsformidlingbyråer der ingen står i fagforening.

Fagbevegelse for alle arbeidere

– Dette har ført til betydelige lønnsforskjeller innenfor samme virksomhet, forklarer Haruti-Sover.

Hun henviser til en aktuell sak på en papirfabrikk i byen Hadera nord for Tel Aviv. Her tjener medarbeidere som er medlemmer av Histadrut i gjennomsnitt 25.000 shekel (ca. 43.500 kroner) om måneden, mens lønnen for de øvrige vanligvis ligger på rundt 10.000. Akkurat nå er virksomheten i vanskeligheter på grunn av en global nedgang i papirforbruket, og det må spares. Blant annet ønsker virksomheten å droppe den årlige 13. månedslønna og gjøre utbetaling av bonus avhengig av om det er overskudd på regnskapet, og det har fått medlemmene til å legge ned arbeidet. Virksomheten har svart med å true med å avskjedige 200 medarbeidere, og det ligger klart i luften at det blir de uorganiserete arbeiderne som i første omgang vil bli rammet. De er nemlig lettere å skille seg av med.

– Dette skaper en kraftig motvilje mot Histadrut, forklarer Tali Haruti-Sover. – Det er en bred forståelse for at en fagbevegelse skal beskytte arbeidernes interesser, men som det er nå, har mange en oppfatning av at Histadrut kun beskytter en del av arbeiderne og derfor er med på å skape sosiale forskjeller. Det blir nok en av Histadruts store utfordringer å gjøre om på det, og hvis det blåser nye vinder i Arbeiderpartiet, kunne jeg godt tenke meg at en del gjerne så de samme vindene blåse i Histadrut. Man ønsker et maktskifte, sier Tali Haruti-Sover.