Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Valganalytiker Svein Tore Marthinsen gir ukentlige analyser gjennom et analysebrev som folk kan abonnere på. I fredagens brev har han blant annet sett på hvorfor Ap-velgere går til Senterpartiet, eller har satt seg på gjerdet.

– Mange oppgir dårligere politikk, svakt lederskap og mer negativ oppfatning av partiet som årsaker til å forlate Arbeiderpartiet. Enda flere har ingen klar begrunnelse, sier Svein Tore Marthinsen til FriFagbevegelse.

Mange bytter parti

Før i tiden holdt velgerne i stor grad fast ved sitt parti fra valg til valg. Fortsatt er det et flertall som gjør det. Men flertallet begynner å bli knapt. Lojaliteten har gått ned.

Ved valget i 1965 byttet to av ti velgere parti, eller hoppet inn eller ut av hjemmesittergruppen.

Ved valget i 2017 endret fire av ti velgere sin partipreferanse. Andelen vandrere har altså doblet seg.

Rekorden er fra 2001-valget da fem av ti velgere byttet parti, forteller valganalytikeren.

At velgerne vandrer, og hvordan de vandrer, er godt dokumentert i valgforskningen. Men hvorfor de vandrer, mener Marthinsen er lite belyst.

Dette pirret hans nysgjerrighet til å be Sentio spørre velgerne som har endret standpunkt siden 2017 om hvorfor de har byttet parti.

Spørsmålet ble stilt som en oppfølging til den månedlige stortingsmålingen.

Intervjuene ble utført i perioden 12.–16. januar. Et representativt utvalg på 1.000 personer ble intervjuet over telefon. 705 oppga sin partipreferanse. Rundt halvparten hadde endret sin preferanse siden 2017.

– Det kan tolkes som et tegn på at velgervandringen kan bli større enn sist ved høstens valg. Men det trenger ikke gå slik, siden andelen også bør ses i lys av at flere trolig er mer usikre nå enn de vil være i september, mener Svein Tore Marthinsen.

Det første som slår ham er usikkerheten som hersker i store velgergrupper.

– Her ligger det et betydelig potensial for alle partier som evner å treffe med sitt budskap i valgkampen, mener Marthinsen.

Han mener det også kan være et tegn på at velgerne ikke opplever den politiske avstanden mellom partiene så stor at det hindrer dem i å bytte parti.

Siden valget i 2017 har Arbeiderpartiet mistet rundt 200.000 velgere.

Kommentar: «Det henger ikke på greip at Sp tillater kommuner å kunne sette ned formuesskatten»

Flest til gjerdet

– En betydelig andel har hoppet opp på gjerdet. De vet ikke i dag hva de kommer til å stemme. Svært mange av Aps «gjerdesittere» svarer «vet ikke» på hvorfor de har hoppet opp dit. Her ligger det muligheter for Ap. Det er enklere å få egne velgere ned fra gjerdet enn å få dem tilbake fra andre partier, mener Marthinsen.

Svarene fra øvrige «gjerdesittere» som har gjort seg opp en mening om årsak, kan i hovedsak deles i tre: Dårlig ledelse, svak politikk og mer negativ oppfatning av partiet.

– Alle tre momentene synes å være av reell betydning, sier Marthinsen.

Partisekretær i Arbeiderpartiet, Kjersti Stenseng ser at partiet må kjempe for å vinne tilbake tilliten til alle de som nå er usikre på hva de skal stemme.

– Arbeiderpartiet må blir større. Vi vet at det er kun et sterkt Arbeiderparti som er garantisten for regjeringsskifte, ei ny retning for landet og ei ny regjering som tar vanlige folks hverdag på alvor. Vi svarer med politikk som får folk tilbake i arbeid, vi fortsetter kampen for at permitterte skal få feriepenger og presser ei passiv høyreregjering til å sikre større forutsigbarhet for alle arbeidsledige, små bedriftseiere og et kulturliv som går en usikker tid i møte, sier hun i en kommentar til FriFagbevegelse.

Ap har også netto tap til både MDG, SV og Rødt. De som har gått til MDG, er entydige i sin begrunnelse av at det har med miljøpolitikken å gjøre. De som har gått til SV og Rødt begrunner det dels med politikk og dels med en mer negativ oppfatning av Ap, ifølge Marthinsen.

Ingen av dem som har skiftet til Sp, MDG, SV og R i denne undersøkelsen oppgir ledelse som begrunnelse. Dette kan tyde på at «dårlig ledelse» er et langt viktigere poeng for dem som har hoppet opp på gjerdet, enn de som har gått til velgerkonkurrentene på rødgrønn side.

Kommentar: «Det går fra vondt til verre for Frp. Partiet lekker alle veier»

Øker i 17 kretser

Marthinsens beregninger viser at Senterpartiet kan øke antall mandater i hele 17 kretser og bli representert i alle fylker.

De første riksmålingene i valgåret 2021 viser at Høyre løfter seg og nærmer seg 2017-nivå på rundt 25 prosent. Frp og Venstre faller tilbake slik at den borgerlige gevinsten i sum er marginal.

På opposisjonssiden ser Ap nå tall rundt 20 og er passert av Sp.

SV viser spreke tendenser og har bikket 8-tallet. Rødt og MDG viser svakhet i januar-starten, begge faller under sperregrensen. KrF ligger stabilt midt på 3-tallet.