Tom Remi Kongsmo (t.v.) og Hege Christin Nilsson ble denne uka formelt ansatt på Høgskolen i Innlandet. Bak de to står førsteamanuensis Frank Jarle Bruun (t.h) og instituttleder Erik Hagaseth Haug.
HINN
Vernepleierstudiet:
Vernepleierutdanning ansetter utviklingshemmede: – Historisk
– Når vi tar mennesker med utviklingshemming inn i undervisningen, kommer de til oss som eksperter. Jeg er så begeistret for at høgskolen gjør dette, sier Frank Jarle Bruun, førsteamanuensis på Høgskolen i Innlandet.
solfrid.rod@lomedia.no
Tom Remi Kongsmo og Hege Christin Nilsson ble historiske da de denne uka skrev under kontrakt for å jobbe på vernepleierstudiet, melder Høgskolen i Innlandet (HINN).
– Dette er en historisk hendelse. Det er første gang at mennesker med utviklingshemming blir inkludert som bidragsytere, lærere og forskningsassistenter på en formell måte på vernepleierutdanningen på høgskolen, sier førsteamanuensis Frank Jarle Bruun.
Selv om studentene lærer mye om brukermedvirkning og om å ta brukernes perspektiv, reiser de likevel ut i praksis med en holdning om at de er eksperter og skal hjelpe noen som trenger hjelp, forklarer Bruun.
– Når man derimot tar mennesker med utviklingshemming inn i undervisningen, kommer de til oss som eksperter. De er ikke vernepleiere, men de har en annen type kunnskap om de tjenestene vernepleierne skal fungere i, forklarer Bruun.
Med denne ansettelsen bidrar høgskolen til å snu et tankesett, og ikke minst til et mer inkluderende samfunn, mener han.
– Noe av det studenten husker best
Bruun har også tidligere hentet inn mennesker med utviklingshemming til å undervise sammen med ham. Han har erfart at studentene følger bedre med og har en annen respekt for det som sies.
– Om jeg sier det samme, har jeg ikke den samme autoriteten. Vi lærere kan oppleve at studentene sitter på mobilen når vi foreleser. Det gjør de ikke når jeg har med mennesker med utviklingshemming. Jeg tror det er noe av det de husker aller best fra undervisningen, sier Bruun.
Tradisjonell undervisning har et akademisk preg og kan bli vel opphengt i diagnoser, tall og statistikk, mener han.
– Vi må ikke glemme at vernepleiernes hverdag handler mye om å finne praktiske løsninger, og de menneskene du skal jobbe med har enormt mye kunnskap om sin egen situasjon og hva de treger hjelp til, understreker Bruun.
Vernepleier Tuva: – Jeg opplever uønsket seksuell oppmerksomhet åtte av ti vakter
Har ikke internett hjemme
Personer med utviklingshemming har lært på skolen og andre arenaer at de kan lite, i hvert fall mindre enn de fleste, og de har, ifølge Bruun heller ikke fått opplæring i å uttrykke hva de kan og hva de ønsker.
– Ikke alle har evne til å være lærer, kanskje bare et lite fåtall. Sånn er det i befolkningen ellers også. Men forskjellen er at mennesker med utviklingshemming aldri slippes til. De evnene de har blir ikke utviklet og brukt, de får heller uføretrygd og dagtilbud, mener Bruun.
Han har deltatt i forskningsprosjekter der høyskoleansatte og personer med utviklingshemming forsker sammen. Der har han opplevd å møte medforskere som ikke har tilgang til internett.
– Boligen de bor i har rett og slett ikke internett som er tilgjengelig for beboerne. Da kan man spørre seg hvordan kommunen tenker at de skal kunne delta i samfunnet.
Samleside: Vernepleier
Tvinger seg fram
Som en motvekt kan høgskolens grep forstås som en del av et mer inkluderende samfunns- og arbeidsliv, mener Bruun.
– Det er mange gode grunner for å slippe mennesker med utviklingshemming til på en høgskole, særlig på en vernepleierutdanning.
– Har det vært mye diskusjon om dette på høgskolen?
– Nei. De som er ansatt her er ansatt ut fra sine kvalifikasjoner. De er lærere og forskere, og veldig få av dem har erfaring fra å jobbe sammen med personer med utviklingshemming. De forsker på, lite sammen med. Men dette er noe som tvinger seg fram. De som bevilger penger til forskning stiller nå større krav til såkalt samproduksjon. Det gjelder særlig forskning om funksjonshemning, rus og psykiatri, sier Bruun.
Han legger til at det er en utfordring for ansatte å få det til å fungere.
– Det er flere lærere her enn meg som har positive erfaringer med å undervise sammen med personer fra brukerfeltet, men det må læres det også.
De to nyansatte kan ikke tildeles ansvar for en forelesning eller bes om å lese eller skrive noe. Bruun har derimot erfart at bilder er nyttig. Han bruker en samtaleform der han inviterer den andre inn i samtalen ved hjelp av bilder som minner personene på hva han skal si når.
– Vi bruker en teknikk som på nynorsk kalles «learning by doing», ler Bruun. – Hva vil dette tilføre vernepleierutdanningen?
– Dette er å akseptere at de folka man er satt til å hjelpe faktisk også har mange kvaliteter som de må få slippe til med. De må bli gitt det rommet. Selv om de ikke har doktorgrad, sitter de på viktig kunnskap. De må få selvtillit på at de har noe å bidra med.
– Spennende
De to nye medarbeiderne er ansatt på ordinære vilkår som timelærere og lønnet av Institutt for sosialvitenskap og veiledning, opplyser instituttleder Erik Hagaseth Haug.
Tom Remi Kongsmo og Hege Christin Nilsson har i tre år vært med i en forskningsgruppe i et prosjekt ledet av Bruun. I sommer ga de ut boka Vi er medforskere!
En av konklusjonene i boka er nettopp at mennesker med utviklingshemming bør få mer ansvar i arbeidslivet, skriver HINN i sin pressemelding.
De to nyansatte sier at de gleder seg til å møte studentene.
– Det blir spennende! Jeg gleder meg til å fortelle om det vi har gjort i forskningen og være en slags lærer, sier Nilsson i pressemeldingen.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo
Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»
Kathrine Geard