Anne M. Odland

anne@musikkultur.no

Det snakkes stort om fagkompetanse også fra den nye regjeringen, men hvem krever det av en som skal ha «litt musikk med barna»? Det ropes om videreutdanning, men stort sett innen matte, norsk og engelsk. Leter jeg etter en stilling, finner jeg ikke én hvor det søkes etter hundre prosent musikklærer i barneskolen. Er ikke det tankevekkende? sier Liv Stenersen. Hun er utdannet fra Norges musikkhøgskole og er musikklærer ved Løkeberg skole i Bærum.

Kunnskapsministeren skal i den nærmeste tiden ta stilling til om det skal innføres krav om 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise musikk i ungdomsskolen. Forslaget skriver seg tilbake til 2009, da ny lærerutdanning ble behandlet i Stortinget. Fra 1.januar i år sier loven at de som tilsettes i skolen må ha relevant kompetanse i fagene de skal undervise i. Men det drøyer med forskriften, som skal utdype hva «relevant kompetanse» betyr. Musikkultur har spurt om det samtidig blir aktuelt å innføre krav for å undervise musikk i barneskolen, og får til svar at det ikke foreligger noen avgjørelse.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl, sier at regjeringens ambisjoner for musikkfaget uansett er høye.

– Utfordringen er at det er for få som søker videreutdanningstilbud i musikk. Derfor har vi oppfordret til samarbeid mellom grunnskolen og kulturskolen, sier Jordahl.

Fagkunnskap er elementært

Musikklærer Liv Stenersen mener hun er så heldig at hun jobber i en uvanlig, men vanlig barneskole i Bærum. Løkeberg skole har to faglærere i musikk, og klassen deles i hver musikktime. Liv har 220 barn i musikk i uken, men aldri mer enn 14 av gangen. Liv Stenersen forstår ikke hvorfor ikke flere skoler bruker samme modell som Løkeberg skole.

– En stakkars lærer som sitter i et klasserom med full klasse og skal undervise musikk har ikke mye handlingsfrihet. Med halv klasse får jeg mulighet til å oppdage barna, og jeg opplever trygge elever. Det merkes i andre fag, selvsagt. Men læreren må ha fagkunnskap, og elevene må ha rom til å utfolde seg i, det er elementært. Jeg er redd for at musikkundervisningen sakte dør, uten at noen klager noe særlig, sier hun.

En usynlig strek i parketten er scenekanten. Når elevene stiller seg opp der, er det noe gøy på gang. De er så få at det er en rolle til hver: Prinsesse, fugl, konge, og hver av rollene har sin kjenningsmelodi. Når elevene hører musikken sin, er det ut på gulvet.

Vil stille krav

Forsker Anne Bamford karakteriserte i 2012 norsk musikkopplæring som «koselig». MFO-leder Hans Ole Rian ønsker mer systematisk informasjon om hva slags musikkundervisning som faktisk gis på alle landets skoler, og han har etterlyst mer forskning om de estetiske fagene fra departementet.

– Halve klasser i musikk er en meget god ordning. Det gir mulighet til god faglig fordypning og et kunstnerisk forsvarlig opplegg. Men en god modell forutsetter en god lærer. Det må settes høye kompetansekrav for å undervise i hele skoleløpet, sier Rian.

Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, er helt enig.

– Utdanningsforbundet har den samme høye ambisjon for musikkfaget som for de andre fagene i skolen, og mener det skal stilles krav til fagkompetanse hos alle lærere, sier han.

I løpet av tiden på barnetrinnet skal hver elev ha 285 timer i musikk. Spesialpedagog på Løkeberg skole, Solveig Aglen, skryter av hvordan dette løses på Løkeberg.

– Dette handler om intern organisering og hvordan man tør å tenke pedagogikk, sier hun.

Strategi for rekruttering

Verken Utdanningsforbundet eller MFO har en egen strategi for å få flere kvalifiserte musikklærere i skolen, men Rian vet hva som må til:

– Her må flere gode krefter arbeide sammen. Vi trenger skoleeiere som ser verdien av et godt estetisk fagtilbud for elevene, og vi må ha utdanningsinstitusjoner som ser verdien av å utdanne gode musikklærere, som kan arbeide i skoleverket, i kulturskolene og i det frivillige kulturlivet, sier Rian.

– Så lenge det ikke er nok kvalifiserte musikklærere som jobber i skolen, kan det kanskje være bedre at kulturskolen overtar hele musikkundervisningen?

– Nei, dette må ikke blandes sammen. De estetiske fagene er skolens ansvar, det er og skal være et obligatorisk tilbud til alle elevene, og skal gjennomføres i tråd med skolens lovgrunnlag og øvrige rammeverk. Kulturskole er og skal være et frivillig tilbud til de som ønsker det, organisert og styrt av og med kulturskolen og dens personell, sier Rian.

Kokt elgknoke og en hjulfelg

På Løkeberg skole er dagens andre musikktime i full gang. De elleve elevene fra klasse 4c samles på benken i hjørnet, og Liv går i gang med en lek med stemme og rytme: «Donald Duck, så liten og tjukk». «Frokost - å - ja». Mens hun selv trommer, fletter setningene seg sammen i kanon.

Hun har ni skoleklasser i musikk, og med halve klasser, betyr det 18 musikktimer i uka. Da er det godt å ha et lager med rekvisita for en variert undervisning. Hun trekker fram både elgknoke, stekepanne, hjulfelg, og forteller at elevene spiller på sko og kosteskaft.

– Det er spennende å utforske hva slags lyd det gir! Det er forskjellige meninger om hva musikkfaget skal inneholde, og det er greit. Det er verre at skoler dropper musikkundervisningen fordi de ikke har lærere som kan, sier hun.