Roy Ervin Solstad

res@lomedia.no

Det forteller Dag-Einar Sivertsen, 2. nestleder i Norsk Transportarbeiderforbund til Transportarbeideren. Han deltok rett før jul på to separate møter med Utlendingsdirektoratet og Politiets Utlendingsenhet sammen med NHO Transport, Yrkestrafikkforbundet, Transportarbeiderforbundet, Nor-Way Bussekspress og Nettbuss.

Tragedien i Årdal

Møtene kom i stand etter trippeldrapet om bord på Valdresekspressen 4. november i fjor, der to passasjerer og bussjåføren ble drept. Den tragedien satte sjåførenes sikkerhet på dagsorden, også i forhold til transport av asylsøkere. Det viste seg nemlig at drapsmannen var en asylsøker som hadde fått avslag på søknaden sin, og skulle sendes ut av landet dagen etter den fatale turen som tok livet av tre mennesker.

– Vi prøver ikke bare å se dette som en enkelthendelse etter tragedien i Årdal i november. Det er viktig å ta opp hele spekteret med sikkerhet for sjåfører og passasjerer på bussene, understreker Sivertsen.

I det partssammensatte utvalget sitter både NHO Transport og arbeidstakerorganisasjonene. Fra vår side vil også tillitsvalgte i uteapparatet delta. Dette er viktig fordi det er de som føler situasjonen på kroppen, sier Sivertsen.

– Jeg opplever at bransjen har vært samlet hele tiden i arbeidet med å øke sikkerheten på bussene. Det vi trenger å gjøre nå er å bli enige om hvilke tiltak og i hvilken rekkefølge de bør innføres, fortsetter han.

Trepartssamarbeid

I mandatet står det at utvalget skal være ferdig 1. april.

– I denne sammenhengen er det viktig å være raske med tiltak, så er vi ferdig før 1. april, er det bare fint. Samtidig må vi være sikre på at det er de riktige tiltakene som settes inn, poengterer han.

Likevel er det ikke bare partene i næringa som må bidra, skal man tro NTF-nestlederen.

– Jeg vil påstå at myndighetene har et like stort ansvar som bransjen, i forhold til lover og forskrifter for å gjøre det tryggere å kjøre buss, sier han.

Varsling

De siste anslagene for 2013 gikk på at mellom 13.000 og 14.000 asylsøkere ville komme til Norge innen utgangen av året. Nesten halvparten får søknaden avslått. Utlendingsdirektoratet (UDI) varslet på møtet med det partssammensatte utvalget, at de ville vurdere å innføre som rutine at bussjåførene varsles ved transport av asylsøkere på buss. Det er UDI som har ansvaret for asylsøkerne fra de kommer til Norge og til de eventuelt får avslag. Da er det Politiets Utlendingsenhet som overtar.

– Det er dermed på det rene at Utlendingsdirektoratet hadde ansvaret for gjerningsmannen i Årdal da tragedien fant sted. Politiets Utlendingsenhet skulle hentet gjerningsmannen for utsendelse dagen etter og ville da ha overtatt ansvaret, sier Jon H. Stordrange, administrerende direktør i NHO Transport til egne nettsider.

I motsetning til UDI, lovet derimot Politiets Utlendingsenhet at sjåførene skulle få beskjed hvis en asylsøker ble sendt uten ledsager med buss. Da skal det også på forhånd være gjort en risikovurdering av asylsøkeren, med konklusjon om at vedkommende ikke var en fare for hverken seg selv eller andre. Politiets Utlendingsenhet lovte også å ta signalene om varsling til sjåførene videre til andre politienheter, slik at en om mulig kan få på plass rutiner for varsling eller informasjon til sjåføren uansett når og om politiet leverer en person på bussen.

Kriminalomsorgen

Utvalget planlegger også et møte med Kriminalomsorgen, i og med at offentlig kommunikasjon også benyttes til transport av soningsdømte til og fra soningsanstalt eller permisjoner.

– Vi vil gjerne kartlegge hvilke retningslinjer og rutiner som legges til grunn ved slik transport. Det er viktig å understreke at de fleste problemer på buss er knyttet til etniske nordmenn og ikke asylsøkere eller innvandrere, sier Stordrange, mens NTF-nestlederen mener dette også handler om å se bredt på sikkerheten om bord på bussene.

– En undersøkelse vi har gjort viser at mange av bussjåførene er engstelige, og da må vi sørge for at sikkerheten blir ivaretatt på en fullt forsvarlig måte, avslutter Dag-Einar Sivertsen.