Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

På skjermen vises bilder fra dagen da atombomben ble sluppet over Nagasaki for 65 år siden. Det er få i salen som ikke blir beveget av skildringer og historier om bombingen av Nagasaki 9. august 1945 fortalt av japanske skoleelever.

Barna håper at Nagasaki blir den siste byen der atmombomben slippes og at ingen andre skal få oppleve det. De vil ha fred, sier fredsapostlene mens tårene presser på hos delegatene i salen.Tid til ettertanke

Sterke bilder

Det er vanskelig å ikke la seg rive med når bilder av små uskyldige barn som ble rammet. Slikt gjør inntrykk på enhver av oss.

Snart skal alle delegatene marsjere ned til Ground Zero der bomben eksploderte og utryddet nesten hele byen. Der ligger det også et eget atombombemuseum med både bilder, filmer, gjenstander, en oppskrift på hvordan man lager en bombe og ikke minst en oversikt over alle atombombeprøvesprengene som pågår i verden.

En spesiallaget avis på engelsk blir delt ut om den historiske dagen da bomben falt. Et ungdomsbandet prøver å få folk til å synge sangen om Nagasaki. Men aller først er det en debatt om fredsresolusjonen som blir lagt fram på kongressen.

Når det er 2000 taletrengte faglige tillitsvalgte i salen er det ingen selvfølge å komme seg opp på talerstolen, men Peggy Hessen Følsvik fra HK i Norge fikk ordet for å argumentere for en resolusjon for at UNI skal jobbe enda mer aktivt for at land skal ratifisere de internasjonale konvensjonene.

Takket japanske verter

Peggy Hessen Følsvik startet sin tale med å takke vertskapet for et fantastisk arrangement og berømmet også UNI for å ha satt fred på dagsorden i dag.

- Det er nesten en selvfølge når vi møtes i en by med historie som Nagasaki, men det viser også at vi er medlem av en organisasjon med store ambisjoner, sa hun.

Hessen Følsvik synes derfor det var en god anledning til å sette kampen mot landminer og klasebomber på agendaen. Og fortalte stolt om Norsk Folkehjelp som pådrivere i Norge for å få regjeringen til å jobbe internasjonalt for å få et forbud av landminer og deretter klasevåpen.

Oppfordret til kamp

I dag har 108 land signert at de skal støtte klasebombeforbudet den og 45 land har ratifisert den.

- Disse to konvensjonene forbyr bruk, produksjon, lagring og salg av disse grusomme våpnene. På veien mot en tryggere verden, er det derfor et felles ansvar for å sikre at det globale sivile samfunn fortsetter å jobbe målbevisst mot disse. Vi ber derfor alle delegater om å mane sine respektive regjeringer om å signere og ratifisere disse konvensjonene så fort som mulig, sa hun.

Oppildnet massene

Mange i salen var stolte over å være norske da Finn Erik Thoresen entret talerstolen for å fortelle om folkehjelpas arbeid for å bli kvitt miner og klasevåpen gjennom mange år.

Thoresen serverte krutt fra talerstolen da han fortalte om hvorfor Norsk Folkehjelp begynte å rydde miner. Først i Cambodia og deretter i mange land.

I dag rydder de miner i over 20 land, der over 90 prosent er lokalt ansatte.

- Hver dag blir folk drept og lemlestet av miner. Bare i Laos, så mange år etter krisen, finnes det 80 millioner klasebomber. I Vietnam er det fortsatt 40 miner per innbygger. Men det er også håp. Etter at vi i mange år har jobbet i Jordan, med støtte blant annet fra den japanske regjeringen, er Jordan er i fed med å bli første minefrie land i Midt-Østen. Det vil skje i 2012, fortalte han.

Forbud mot klasebomber

108 land har signert det internasjonale forbudet mot klasebomber og 46 har ratifisert traktaten som forbyr bruk, produksjon, lagring og overføring av klasebomber.

- Selv om mange ikke trodde vi skulle greie dette, så klarte vi å få et forbud. Nå har 157 land undertegnet på landsminekonvensjonen, mens 37 land har sagt at de ikke vil. Blant dem USA, Russland, Kina og Burma. Nå må dere som kommer fra disse landene presse eksta på regjeringene, oppfordret Thoresen.

- Dere må sørge for at regjeringene undertegner disse konvensjonene og vise verden hvem som er store. Vi må stoppe dette svineriet i verden, sa Thoresen.

Finn Erik Thoresen var, som aktiv i Grafisk Forbund og LO, en av fødselshjelperne til at UNI kom i stand, og gjenkjenner mange gamle kjente i salen.

- Jeg har hatt mange og lange samtaler med UNI-kollegaer fra hele verden denne uka og det er en strålende stemning her. Høydepunktet blir jo når vi alle marsjerer ned til minnesmerket over atombomben som ble sluppet over Nagasaki for 65 år siden. Det er veldig spesielt. Det er også flott av UNI å markere sin motstand mot miner, klasevåpen og atomvåpen i sin Verdenskongress med over 2000 deltakere, sier han.