JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Papirtragedier

Papiravisene kutter så det svir. Samtidig tas det ut lederbonuser og milliardutbytte. Det er ille, men ikke det verste.

Aften, en av Norges største papiraviser legges ned fra nyttår. Østlandets Blad halverer antall ukentlige utgivelser. Asker og Bærums Budstikke skal kutte nesten ett av tre årsverk. Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad står foran dramatiske nedbemanninger. Og A-pressen med sine Edda Media aviser er i gang med store omstillinger.

Det er ikke noe nytt at den norske avisbransjen omstiller. År etter år har mediene måtte tilpasse seg sviktende inntekter, endrete lesevaner, ras i løssalg og abonnementer og de raske teknologiske utfordringene som forandrer folks mediebruk. Men de siste dagene har rystet avisbransjen. Når etter min mening Norges beste avis, Aftenposten, trolig kutter 60 journaliststillinger så får det konsekvenser langt utover de som rammes og mister jobbene sine. Produktet svekkes; kvaliteten reduseres. Noe kan rettes opp gjennom et tettere samarbeid mellom Aftenposten og de store regionsavisene, men mangfoldet blir utvilsomt mindre.

Ingen er uenig i at avisene må omstille seg i møte med smarttelefoner og lesebrett. I en ideell verden hadde det utløst behovet for økte ressurser fordi det må satses på flere fronter. I følge Dagens Næringsliv mener Schibsted at deres regionsaviser er så bunnsolide at Schibsted kan hente ut 1,35 milliarder kroner i konsernbidrag. Noen måneder senere kommer beskjeden om at avisene skal kutte over 400 millioner kroner. Det betyr at mer enn 200 stillinger forsvinner. At de ansatte reagerer sterkt på dette er lett å forstå, selv om det er forskjell på konsernbidrag og rent utbytte.

Det skaper også sterke reaksjoner at ledere som kutter hoder takkes med bonuser. I realiteten kan det innebære at desto “flinkere” en leder er til å si opp folk, desto større blir sjefens bonus. Jeg tror ikke det finnes ledere i norske medier som syns det er trivelig å kaste folk på gata. Da kan det heller ikke være særlig behagelig å vite at årets bonus er en premiering for blant annet redusert bemanning. Jeg har aldri forstått hvorfor godt betalte ledere sier ja til bonusordninger. Trenger en leder bonus for å gjøre en best mulig jobb, burde man vurdere å ansette andre i stillingen.

Det er ille at mange dyktige og engasjerte mennesker nå mister jobbene sine. Men det skjer hver eneste dag i alle bransjer over hele landet. Det verste ved det som skjer i norske aviser er derfor at kvaliteten på de produktene man lager må bli dårligere. Mange trekker fram at det vil innebære mindre gravende journalistikk og dårligere kontroll med “makta” enten den framstår i form av en byråkrat, politiker eller næringslivsleder. Viktigere enn det er tapet av den gode journalistikken som gir folk kunnskap og grunnlag for meninger og samfunnsengasjement. Begge deler er en del av medienes samfunnsoppdrag. Som så mye annet viktig er det langt mindre målbart enn millioner i bonuser og utbytte.

Annonse

Flere saker

Annonse