Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Selv om medlemstallet faller, står forbundet sterkt. Nærmere 90 prosent av Postens ansatte er medlemmer i Postkom.

– Det er en styrke, først og fremst i tariffspørsmål. Vi har et sterkt streikevåpen. Med så mange medlemmer, kan vi bestemme ganske nøyaktig hvilke deler av virksomheten vi ønsker å ta ut, hvis det er nødvendig. I tillegg gir det oss innflytelse på utviklingen av Posten, sier forbundsleder Odd Christian Øverland.

Gir ringvirkninger

Medlemstallet har falt med drøyt 3 000 de siste ti årene. Endringer i postmarkedet må ta det meste av skylden. Fram til nå har Postkom vært med på de fleste endringene som er gjort.

– Det har vært nødvendig. Utviklingen innenfor postsektoren er ikke styrt av bedriften. Det er styrt av brukerne, og den endrede kundeadferden.

Øverland slår fast at den negative medlemsutviklingen ikke vil stoppe opp.

– Det vil skje i rykk og napp – kanskje litt brattere i enkelte perioder.

Øverland begrunner det med endringer som kommer. Blant annet postomdeling på lørdager, og stadig færre A-brev.

– Selv om nye oppgaver og produkter kommer, vil mindre postvolum føre til nedgang i medlemstallene.

Tæring etter næring

Øverland slår fast at forbundet driver sunt, har god økonomi, og har penger og verdier på bok. Likevel må det tas hensyn til at kontingentinntektene blir mindre.

– Vi har penger på kistebunnen, og kan sette i gang ekstraordinære tiltak. Men det er dårlig økonomi å drive aktivitet på oppspart kapital. Derfor må sette i gang tiltak så tidlig som mulig, sier Øverland.

Å la enkelte stillinger i Postkom forbli ubesatte ved pensjoneringer, kan være et av tiltakene. Å finne et annet forbund å samarbeide med, er et annet.

– Vi ønsket å lage et nytt forbund. Det har vært veldig arbeidskrevende. Når vi ikke lyktes, kan vi ikke utsette organisasjonen og apparatet ute for den belastningen en gang til. Skal vi gjøre noe nå, blir det å finne et forbund vi kan få flytte inn hos, sier Øverland.

Nytt forhold

Det er et arbeid som han ønsker å bruke god tid på. Øverland sammenlikner det med å flytte på hybel. Leietakeren vil vite mest mulig om huseieren, og huseieren vil vite mest mulig om leietakeren.

– Vi må finne ut hvilket forbund som er villig til å leie ut hybel til oss, og vi må få vite hva vi får lov å gjøre på hybelen, smiler Øverland.

Postkom må finne ut hva som er viktigst for medlemmene og organisasjonen. Skal de bli en del av et annet forbund, må en god del av egne særegenheter legges bort.

– Foreløpig har vi ingen «leiekontrakt». Så når enkelte konkluderer at vi er klar for å gå inn i Fellesforbundet, er det ikke riktig. Vi er ikke i nærheten av å konkludere, fastslår Øverland.

Postdirektivet, nok en gang

Da Postkom vant kampen om postdirektivet, var det mange som trodde saken var vunnet for godt. Det er den ikke. Regjeringen tar sikte på å innføre direktivet fra høsten av. Øverland har vanskelig for å skjønne argumentasjonen fra de nye kostene i regjeringskvartalet.

– Når til og med EU selv sier at det kanskje ikke har vært helt vellykket, er det på tide å stoppe opp. Jeg kan ikke skjønne at de på død og liv må gjennomføre implementeringen. Da er det kun snakk om prinsipper, ikke realiteter, sier Øverland.

Et marked i fall

Han mener det må være opplagt at det er ufornuftig å innføre et direktiv, for å deregulerer et marked i fall.

– Så lenge det er vekst, og flere etterspør tjenestene, kan det være fornuftig med konkurranse. Slik er det ikke nå. Postsektoren har allerede mye konkurranse – i form av digitalisering. Det er den som spiser de største volumene. Vi sender mindre brev i posten. Og det verken kan eller vil vi slåss mot. Men i en slik situasjon er det ikke rom for flere aktører. Vi sender ikke flere brev, selv om det er flere som går med posten. Det vil bare gå ut over fortjenesten. Vi trenger ikke både pest og kolera, understreker Øverland.

En ny regjering

Postkoms forbundsleder hadde håpet at det hadde vært mulig å overbevise den nye regjeringen om at postdirektivet ikke er en god ide. Så langt har det bare blitt med forsøket – og knapt nok det.

– De sier at de er opptatt av å lytte. Jeg oppfatter det som om de gjør det stikk motsatte. Etter åtte år med god dialog, føler jeg det er vanskelig å nå fram. Vi har sendt forespørsler til partiledere og statsråder, men opplever det som vanskelig å få svar. For meg er ikke det å lytte, sier Øverland.