Forbundsledere krever åpne TISA-forhandlinger
Norge deltar i forhandlinger om en frihandelsavtale som kan få store innvirkninger på blant annet offentlige velferdsordninger. Nå krever lederne i åtte arbeidstakerforbund at hemmeligholdet rundt forhandlingene tar slutt.
VIL HA INNSYN: Odd Christian Øverland, forbundsleder i Postkom, har sammen med sju andre forbundsledere skrevet et opprop som krever mer åpenhet og informasjon rundt TISA-forhandlingene.
Morten Hansen
morten.hansen@lomedia.no
– Det er et demokratisk problem at vi ikke kjenner det norske forhandlingsmandatet og at forhandlingene synes å være drevet uten politiske instrukser. Vi kjenner dermed ikke konsekvensene av avtalene, sier Odd Christian Øverland, forbundsleder i Postkom.
Han har sammen med Mette Nord, Fagforbundet, Mimmi Kvisvik, FO, Eli Gunhild By, Norsk Sykepleierforbund, Ragnhild Lied, Utdanningsforbundet, Hans Ole Rian, MFO, Jan Olav Andersen, El- og IT og John Leirvaag i NTL, skrevet under på et opprop der de krever mer åpenhet og innsyn i forhandlingene rundt handelsavtalen som forkortes med TISA.
Les også: Dette må du vite om TTIP og TISA
Åpner for mer privatisering
I oppropet skriver de: «Målet synes å være liberalisering for å gi internasjonale selskaper enklere tilgang til tjenester i hele frihandelsområdet.
De tjenestene som betyr mest for vanlige folk; de offentlige velferdstjenestene, står i stor fare for å bli åpnet enda mer for kommersielle storselskaper innen blant annet sosialtjenester og infrastruktur som energi, vann og renovasjon».
Øverland påpeker at forhandlingene har foregått i hemmelighet. Det er kun Norges åpningstilbud som er kjent.
– Vi vet ingenting om den videre utviklingen. Samtidig kjenner vi de norske regjeringspartienes mål om privatisering og kommersialisering av velferdstjenestene. Det kan være grunn til å anta at TISA-forhandlingene kan legge disse åpne for utenlandske selskaper på en profittbasis, understreker Øverland.
Må si nei til TISA-krav
I tillegg til mer åpenhet omkring forhandlingene, krever de åtte forbundslederne blant annet en analyse av mulige konsekvenser av TISA-avtalen. De slår fast at TISA heller ikke må kreve at utenlandske tilbydere overtar velferdstjenester innen blant annet helse og sosiale velferdstjenester, eller pålegge eller påskynde privatisering, konkurranseutsetting eller deregulering av offentlige tjenester.
«TISA må ikke hindre muligheten for at det offentlige overtar eierskap og drift av tjenester igjen.» skriver forbundslederne i oppropet.
TISA:
Trade In Services Agreement (TISA) er en avtale om handel med tjenester.
Forhandlingene har pågått siden våren 2013.
51 stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge.
Hovedvekten av landene som deltar, er rike land, og disse står for om lag 70 prosent av all handel med tjenester i verden.
Formålet med avtalen er å liberalisere tjenestehandelen.
Avtalen skal blant annet fjerne handelshindringer som forskjellsbehandler utenlandske og lokale aktører.
Ifølge Utenriksdepartementet vil avtalen gjøre det enklere for norske bedrifter å eksportere tjenester til andre land.
Forhandlingene omfatter i utgangspunktet de aller fleste tjenestesektorer, med unntak av luftfartsrettigheter og ikke-kommersielle offentlige tjenester som rettsvesen, forsvar og trygdetjenester
Flere saker
TISA:
Trade In Services Agreement (TISA) er en avtale om handel med tjenester.
Forhandlingene har pågått siden våren 2013.
51 stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge.
Hovedvekten av landene som deltar, er rike land, og disse står for om lag 70 prosent av all handel med tjenester i verden.
Formålet med avtalen er å liberalisere tjenestehandelen.
Avtalen skal blant annet fjerne handelshindringer som forskjellsbehandler utenlandske og lokale aktører.
Ifølge Utenriksdepartementet vil avtalen gjøre det enklere for norske bedrifter å eksportere tjenester til andre land.
Forhandlingene omfatter i utgangspunktet de aller fleste tjenestesektorer, med unntak av luftfartsrettigheter og ikke-kommersielle offentlige tjenester som rettsvesen, forsvar og trygdetjenester
