Harald Vingelsgaard

redaksjonen@fagbladet.no

Hun hadde det travelt med å bli helsefagarbeider. Da Álfhildur Reidársdottir hadde fullført videregående skole på Elverum i fjor, søkte hun læreplass i byen, men fikk ikke det.

Mange mil lenger nord, på Rendalen sykehjem, fikk hun imidlertid plass. Álfhildur gledet seg til å arbeide der og pendle.

Men planen gikk i vasken. Álfhildur ble nemlig tatt i fartskontroll da hun kjørte bil, og fikk prøvetid. I prøvetiden ble hun nok en gang tatt med for stor fart.

Derfor fikk Álfhildur dobbel straff og må nå være uten førerkort i lang, lang tid.

UTSTYRET I ORDEN: – Det er fin trening å gå over isen, sier Álfhildur. Her bærer hun skiene, fordi det var elendig skiføre denne dagen.

Harald Vingelsgaard

Dette gjorde at hun måtte flytte nærmere jobben. Álfhildur fikk bo på et pårørenderom på sjukehjemmet i én måned, så måtte hun finne annet husrom. Huset på Lomnes – et langt stykke unna – var det eneste ledige.

Derfor bor hun der. Og derfor går hun over isen fram og tilbake til jobb. Heller det enn å haike.

For til læreplassen skal hun, koste hva det koste vil. Álfhildur synes hun har en spennende jobb, og opplever at hun får mye igjen for sjukehjemsjobben.

– Jeg føler jeg lærer veldig mye av eldre mennesker, noe jeg kan ta med meg videre i livet, sier hun.

Is, snø og sjø

Gjennom de store panoramavinduene hjemme i stua ser hun ut over en kjempestor innsjø, Lomnessjøen. På den andre siden av sjøen står en kirke som et landemerke. Ved siden av kirken ligger Rendalen sykehjem.

Dit skal hun gå nå, på beina, på skøyter og på ski – med Fagbladet på slep.

SOLIDE SAKER: Skøytene Álfhildur bruker på vei over sjøen, er opprinnelig ment for ishockey.

Harald Vingelsgaard

Hun legger skøytene i en liten sekk, tar tak i skiene og går ut av huset. Ved en stabel med ved ligger en kano under snøen.

Hun padlet til jobb før det ble is på sjøen. Inntil kanoen står en sykkel som hun kjøpte da hun flyttet hit. Hun syklet langs landeveien, rundt sjøen, en strekning på åtte kilometer en vei, hver dag. Nå er det vinter og for kaldt til å sykle. Kanoen må vente til isen går.

Straks forbi kanoen og sykkelen ser vi noen dyrespor i snøen, bare åtte meter fra husveggen. Sporene er dekket med nysnø, så det er umulig å se nøyaktig hva slags dyr som har gått der.

– Dette er ulvespor. Jeg oppdaget disse sporene i går. Se her! Sier hun og tar fram mobiltelefonen.

Álfhildur viser fram nærbilder av svært tydelige, ferske ulvespor, dypt nedi snøen.

– Er du redd?

– Nei. Ulven skyr mennesker. Men tenk om … Jeg er ikke vant til ulv. Hvis den kommer, har jeg ikke mye å stille opp med. Jeg snakket med pappa etter at jeg så ulvesporene. Han sa jeg kunne ta med en kniv eller hammer.

SKØYTET FERDIG: Her har hun gått over isen og skifter fra skøyter til skisko.

Harald Vingelsgaard

Konflikten mellom forkjempere for ulv og de som driver gårder, spesielt med sauer, er særdeles stor i denne delen av landet. Ingen mennesker er drept av ulv i Norge i moderne tid.

Hun glemmer ulven for en stund og begynner å gå.

Vi hører sildring fra en bekk, men ser ikke bekken under snøen. Noen minutter senere er hun på isen på Lomnessjøen og tar plass på en benk. Álfhildur nyter utsikten.

Naturopplevelse

Lomnessjøen er dekket av snø. Sjøen ligger i en dal. I åssidene ovenfor dalen er det skog. Det er rim på trærne, litt hvitt, litt grått. Tåka dekker de majestetiske fjellene Álfhildur er blitt fascinert av. Naturen er spektakulær, men kan også være farlig.

– Er isen på Lomnessjøen trygg nå?

– Ja, jeg har sjekket flere steder. Jeg har boret hull med isbor. Isen er over 15 centimeter tykk.

Hun reiser seg opp fra benken og begynner å gå på ski. Det snør. Det er stille. Ingen personer å se – det er det aldri på denne arbeidsveien. Her ute på isen er det kun spor etter Álfhildur.

Midt på sjøen setter hun seg på snøen, tar fram sekken og skifter fra skisko til hockeyskøyter.

Dermed er skøyteløper Álfhildur på oppløpssiden på vei til jobben.

– Jeg gikk på skøyter sammen med Hjallis da jeg var tre år gammel. Når jeg forteller det til de eldre på sjukehjemmet, blir de imponerte og nysgjerrige, sier hun.

Når seinvakta er over, venter samme vei tilbake. Med hodelykt om det blir mørkt. Uten hodelykt hvis det blir stjerneklart.

PÅ PLASS: Målet for reisen er Rendalen sykehjem, hvor Álfhildur er helsefagarbeider-lærling.

Harald Vingelsgaard