MAY BERG (tekst) " />
ENSOMT I LANDSKAP: – Det føles nesten mer ensomt å sitte i landskap enn på cellekontor, sier NTL-tillitsvalgt Marianne S. Barry.

ENSOMT I LANDSKAP: – Det føles nesten mer ensomt å sitte i landskap enn på cellekontor, sier NTL-tillitsvalgt Marianne S. Barry.

Ole Palmstrøm

Det føles nesten mer ensomt å sitte i landskap enn på cellekontor, mener Marianne. Slik var overgangen for de Nav-ansatte

Er det økonomi eller arbeidstagernes beste som presser fram åpne landskap framfor cellekontorer?
2018080109410020180802130336

may.berg@lomedia.no, ole@lomedia.no

Den romslige sofaen og de røde stolene midt i det store kontorlokalet burde friste til avslapning og kollegialt samvær. Men NTL-tillitsvalgt Marianne Barry rister på hodet.

– Jeg har aldri sett noen sitte her. Jeg tror egentlig vi skjønte det med en gang, at den fine sittegruppen ikke kom til å bli noen suksess, sier hun.

Det er ikke møblene det er noe galt med, men sittegruppen er omgitt av en halvsirkel med Nav-saksbehandlere, konsentrert foran hver sin dataskjerm.

TIL PYNT: Det sitter aldri noen i den fine sofagruppa på dette Nav-kontoret.

TIL PYNT: Det sitter aldri noen i den fine sofagruppa på dette Nav-kontoret.

Ole Palmstrøm

Vi er på besøk hos hos Nav Familie- og Pensjonsytelser på Helsfyr i Oslo. To av enhetene, Bærum og Oslo 1, har tilhold i tredje og femte etasje i det eldre kontorbygget. Omtrent 175 ansatte havnet i åpent landskap da de to enhetene flyttet inn i for et halvår siden. I tredje etasje deler 120 ansatte på fire stillerom med en PC, pult og tre stoler, to grupperom og tre møterom. I femte etasje jobber 55 ansatte som har fire stillerom, to møterom og fire kompetansekø-rom, som brukes til telefonvakter, på deling.

Les også:

Fleksible arbeidsplasser handler for mye om penger og for lite om arbeidsmiljø, mener forsker

Posten var tidlig ute med å bytte ut cellekontor med åpent landskap. Med tilpasninger på plass, trives de ansatte godt

– Brutal overgang. – Det var en ganske brutal overgang fra cellekontorer til åpent landskap, sier NTL-tillitsvalgt Marianne Barry.

Hun forteller at det har vært en prosess å venne seg til å jobbe i åpent landskap, som telefonbruk og samtaler med kolleger. Ifølge Barry og tillitsvalgt-kollega Lise Nicolaysen, sier kollegene at de gjennomgående er mer slitne når de går hjem fra jobb, etter at de mistet sine en- og tomannskontorer. Folk opplever at de bruker mye krefter på å stenge ute lyd- og synsinntrykk for å konsentrere seg om arbeidsoppgavene sine. Eller de finner det vanskelig å samhandle og rådføre seg med kolleger uten ei dør å lukke bak seg.

– Det føles nesten mer ensomt å sitte i landskap enn på cellekontor. Jeg har fått tilbakemeldinger fra enkelte om at de er blitt mer produktive av å jobbe i landskap fordi man snakker veldig mye mindre med kolleger. Men de sier også at trivselen er blitt mye lavere, sier Barry.

– Vi har mistet mye av den sosiale biten. Et halvt år etter at folk fra to ulike avdelinger flyttet sammen, er vi fortsatt ikke blitt kjent med hverandre. Og fordi man mister den naturlige, sosiale biten i det daglige, blir det mer «klikkete». Når man går ut for å ta en pause, blir det stort sett med de samme folkene, sier Nicolaysen.

Barry og Nicolaysen avviser at åpent landskap inviterer til faglige diskusjoner mellom saksbehandlere som har omtrent de samme arbeidsoppgavene.

– Det er heller omvendt. Faglige diskusjoner er kjempeforstyrrende for de som sitter rundt. Og det unngår man jo. Før kunne man oppsøke hverandre på kontorene for å søke råd. Nå må man oppsøke et stillerom. Da blir tersken for å ta den faglige diskusjonen mye høyere.

– Hvilken innflytelse har dere hatt på utformingen av lokalene?

– Vi har forhandlingsrett på disponering av lokalene, så vi har vært enige om hvordan sittegruppene skulle plasseres. Men selve bygget setter store begrensninger på hvilke løsninger som er mulig, så det har ikke vært så mye å forhandle om, sier de to.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TØFF OVERGANG: Det føles nesten mer ensomt å sitte i landskap enn på cellekontor, sier NTL-tillitsvalgte Marianne S. Barry (til venstre) og Lise Nicolaysen.

TØFF OVERGANG: Det føles nesten mer ensomt å sitte i landskap enn på cellekontor, sier NTL-tillitsvalgte Marianne S. Barry (til venstre) og Lise Nicolaysen.

Ole Palmstrøm

Ulike meninger. Ikke alle mistrives i landskapet. Stian Gustavsen og Kjersti Løvli sitter nesten skulder ved skulder, og synes det funker bra å sitte i åpent landskap.

Gustavsen synes at cellekontor egner seg best til den typen arbeid de driver med, men han takler fint å arbeide i åpent landskap. Han bruker hodetelefoner som stenger ute lyd, og synes det hjelper veldig mye.

– Den største forskjellen med å flytte i åpent landskap er at det er mindre prating fordi vi prøver å ta hensyn til hverandre. Det blir kanskje litt mindre sosialt, sier Gustavsen.

Løvli har flyttet fra tredje til femte etasje. Hun har jobbet lenge i åpent landskap, og synes det fungerer fint her.

SAKSBEHANDLER: Ingen bør sitte i åpent landskap med de arbeidsoppgavene vi har, sier Frode Salomonsen.

SAKSBEHANDLER: Ingen bør sitte i åpent landskap med de arbeidsoppgavene vi har, sier Frode Salomonsen.

Ole Palmstrøm

– Nå sitter vi som jobber med bidrag sammen. Det bidrar til mindre støy og bråk, sier hun.

Frode Salomonsen, også saksbehandler på bidrag, er av en helt annen oppfatning:

– Ingen bør sitte i åpent landskap med de arbeidsoppgavene vi har. Den eneste årsaken er det økonomiske, sier han.

Verneombudet ser ikke gevinsten. Verneombud Håkon Henjum ser heller ingen annen grunn enn økonomi til at saksbehandlere med konsentrasjonsarbeid skal jobbe i åpent landskap.

– Økonomi er en legitim begrunnelse, forutsatt at de ansattes arbeidsmiljø er ivaretatt og fullt forsvarlig i henhold til arbeidsmiljøloven. Men da må man også vurdere hva man får igjen for det. Jeg mener at man ikke nødvendigvis går i pluss, sier han.

Henjum mener det er åpenbart at interaksjonen mellom folk blir skadelidende. På den ene siden skaper landskapet mye støy. På den andre siden gjør det sosial omgang vanskeligere og kan være til hinder for å be kolleger om råd. Han synes likevel at resultatet er blitt tålelig godt ut fra forutsetningene.

VERNEOMBUDET: Verneombud Håkon Henjum tviler på om det er lønnsomt å plassere saksbehandlere i åpent landskap.

VERNEOMBUDET: Verneombud Håkon Henjum tviler på om det er lønnsomt å plassere saksbehandlere i åpent landskap.

Ole Palmstrøm

Han viser til at landskapet er i tråd med Navs arealkonsept når det gjelder antall kvadratmeter per medarbeider, men ikke når det gjelder antallet arbeidsplasser per område. Arealkonseptet, som er framforhandlet med de ansattes organisasjoner, anbefaler at «åpne arbeidssoner etableres i grupper for inntil maks 16 personer (optimalt 6–10 personer). På denne arbeidsplassen sitter 52 personer uten fysisk skille imellom, dog med en «knekk» i lokalet som skaper et slags skille.

– Jeg synes åpne kontorlandskap er en lite gjennomtenkt måte å organisere arbeidet på, og ikke i samsvar med forskning. Jeg synes det er underlig at man i staten innfører åpne landskap og «free seating» på arbeidssteder hvor det er så lite naturlig. At arbeidsplasser med kreative innslag kan ha glede av fleksible ordninger, kan jeg forstå. Men for saksbehandlere i Nav, som har én type konsentrasjonskrevende arbeidsoppgaver, klarer jeg ikke å se de store gevinstene av åpne landskap, sier Henjum.

Han påpeker at åpne landskap alltid vil by på utfordringer når det kommer til individuelle tilpasninger, særlig når det gjelder lys, luft og temperatur.

Lykkelige på cellekontor. Et par kilometer unna Helsfyr, flyttet Nav Bjerke inn i nye lokaler på Ulven for omtrent ett år siden. NTL-tillitsvalgt Constantin Cibotaru har ikke opplevd noe press i retning av åpne kontorlandskap. Her har 80 prosent av de 110 kommunalt og statlige ansatte cellekontor. Det er noen få kontor med to eller flere arbeidsplasser og to åttemannskontor for grupper som jobber i team med samme arbeidsoppgaver.

– De tillitsvalgte var involvert i prosessen forut for flyttingen fra dag én. Vi var på befaring i de nye lokalene, og det ble bygd cellekontor i henhold til de planene vi var blitt enige om. Vi fikk fram våre og medlemmenes meninger, og opplevde stort sett å bli hørt, sier Cibotaru.

I ett av de to åttemannskontorene møter vi tre unge Nav-ansatte som ikke har rukket å gå til lunsj. De har ikke mye plass hver, men trives i fellesskapet. Noen er ansatt i staten, andre i Oslo kommune, men alle jobber med samme målgruppe – ungdom. De er enige om at det er nyttig å sitte sammen.

– Det er positivt å kunne diskutere saker på tvers av etatene når vi jobber med samme målgruppe, sier Emine Avciglu.

– Det kan bli mye bråk og styr her. Da kan vi oppsøke et stillerom. Eller man sier fra hvis man er midt i en sak og trenger arbeidsro. Det pleier folk å ha forståelse for, sier Emina Brkic.

Daniel Jalloh synes det kan være enklere å si ifra om at man er opptatt når man sitter i et fellesskap enn på en cellekontor. Han har jobbet med saksbehandling i Nav tidligere, og trivdes med cellekontor.

– Men nå har jeg behov for å ha kolleger i nærheten for å diskutere løsninger.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ÅTTEMANNSKONTOR: Emina Brkic (t.v.), Daniel Jalloh og Emije Avcioglu trives på åttemannskontor. I bakgrunnen NTL-tillitsvalgt Constantin Cibotaru.

ÅTTEMANNSKONTOR: Emina Brkic (t.v.), Daniel Jalloh og Emije Avcioglu trives på åttemannskontor. I bakgrunnen NTL-tillitsvalgt Constantin Cibotaru.

Ole Palmstrøm

NTL: Press om åpne landskap. – Mange av leiekontraktene til Nav går ut i disse dager, og man forhandler fram nye leieavtaler. Tillitsvalgte opplever et press om å gå over til åpne landskap. Tankegangen om å spare areal er så sterk og drivende at den fortrenger alle andre argumenter, sier Jan Rune Vikan i NTL Nav i Oslo.

Han får støtte av sentral NTL-tillitsvalgt Jørund Gustavsen:

– Navs arealkonsept gir positiv veiledning om hvordan arealer skal utformes. Det legger vekt på en grundig vurdering av hvilke behov medarbeiderne har knyttet til arbeidsplassen, hvilket ikke betyr at alle skal sitte i kontorlandskap. Likevel ser vi at det er dette som bygges for tiden. Det synes jeg er problematisk. Man setter ønsket om å kutte leiekostnader først, i stedet for arbeidstakernes behov.

Gustavsen mener at innsparte leie­kostnader fort kan spises opp dersom effektivitet synker fordi ansatte savner arbeidsro. Han viser til at 70 prosent av kostnadene til Nav er lønn og bare 10 prosent er eiendomskostnader.

– Om Nav kutter eiendomskostnadene med 10 prosent ved å plassere saksbehandlere i åpent landskap, og taper 20–30 prosent på lavere effektivitet, er det svært alvorlig, sier Gustavsen.

– Samhandling. Organisasjonsdirektør Inger Johanne Stokke i Nav avviser at det er automatikk i at det er vanskelig å konsentrere seg i åpne kontorlandskap.

– Som NTL er kjent med, vil ansatte i Nav i større grad enn tidligere ha behov for å samhandle på tvers for å kunne løse mer og mer komplekse eller sammensatte oppgaver. Tidvis vil ansatte ha behov for konsentrasjon og stille rom, men mye av dagen går med til samhandling med kolleger og brukere. Det er ingen automatikk i at åpne kontorløsninger gjør konsentrasjonsarbeid vanskeligere eller umulig, dette avhenger av hvordan de åpne kontorløsningene er utformet og tilpasset, skriver Stokke i en e-post.

Hun er heller ikke enig i at sparing av areal og kostnader er det viktigste:

– Det er et uttrykt ønske fra ledelsen i Nav at endringer i arbeidsform skal skje i tett dialog og samarbeid med organisasjonene. Dette er også nedfelt i arealkonseptet for Arbeids- og velferdsetaten som er utarbeidet sammen med organisasjonene. Konseptet ligger til grunn for igangsatte og kommende lokaliseringsprosjekt. Det primære fokuset er å sikre at Navs valgte kontorløsninger er så gode som mulig for å dekke det samlede behovet til vår organisasjon innenfor rammene vi har. Arealbesparelser og reduserte leiekostnader er ikke et mål i seg selv.

{"409958":{"type":"m","url":"/image-3.409958.576ca15ef1","cap":"Tøff Overgang: Det føles nesten mer ensomt å sitte i landskap enn på cellekontor, sier NTL-tillitsvalgte Marianne S. Barry (til venstre) og Lise Nicolaysen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"410105":{"type":"s","url":"/image-3.410105.967dbdcfa4","cap":"Til pynt: Det sitter aldri noen i den fine sofagruppa på dette Nav-kontoret. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"410106":{"type":"s","url":"/image-3.410106.1d48baa2f6","cap":"Verneombudet: Verneombud Håkon Henjum tviler på om det er lønnsomt å plassere saksbehandlere i åpent landskap.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"410108":{"type":"s","url":"/image-3.410108.f9d884ed10","cap":"Saksbehandler: Ingen bør sitte i åpent landskap med de arbeidsoppgavene vi har, sier Frode Salomonsen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"410120":{"type":"m","url":"/image-3.410120.ce1574f195","cap":"Åttemannskontor: Emina Brkic (t.v.), Daniel Jalloh og Emije Avcioglu trives på åttemannskontor. I bakgrunnen NTL-tillitsvalgt Constantin Cibotaru.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Det var en ganske brutal overgang fra cellekontorer til åpent landskap. ","place":"Barry og Nicolaysen avviser at åpent lan"},{"title":"Det er positivt å kunne diskutere saker på tvers av etatene når vi ­jobber med samme målgruppe.","place":"I ett av de to åttemannskontorene møter "},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

Det var en ganske brutal
overgang fra cellekontorer til
åpent landskap.

Marianne Barry, NTL-tillitsvalgt ved Nav Helsfyr

Det er positivt å kunne diskutere saker på tvers av etatene når vi ­jobber med samme målgruppe.

Emine Avciglu, ved Nav Bjerke

{"409958":{"type":"m","url":"/image-3.409958.576ca15ef1","cap":"Tøff Overgang: Det føles nesten mer ensomt å sitte i landskap enn på cellekontor, sier NTL-tillitsvalgte Marianne S. Barry (til venstre) og Lise Nicolaysen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"410105":{"type":"s","url":"/image-3.410105.967dbdcfa4","cap":"Til pynt: Det sitter aldri noen i den fine sofagruppa på dette Nav-kontoret. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"410106":{"type":"s","url":"/image-3.410106.1d48baa2f6","cap":"Verneombudet: Verneombud Håkon Henjum tviler på om det er lønnsomt å plassere saksbehandlere i åpent landskap.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"410108":{"type":"s","url":"/image-3.410108.f9d884ed10","cap":"Saksbehandler: Ingen bør sitte i åpent landskap med de arbeidsoppgavene vi har, sier Frode Salomonsen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"410120":{"type":"m","url":"/image-3.410120.ce1574f195","cap":"Åttemannskontor: Emina Brkic (t.v.), Daniel Jalloh og Emije Avcioglu trives på åttemannskontor. I bakgrunnen NTL-tillitsvalgt Constantin Cibotaru.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Det var en ganske brutal overgang fra cellekontorer til åpent landskap. ","place":"Barry og Nicolaysen avviser at åpent lan"},{"title":"Det er positivt å kunne diskutere saker på tvers av etatene når vi ­jobber med samme målgruppe.","place":"I ett av de to åttemannskontorene møter "},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}