JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Maud Lervik Grøttland

I fjor ble det født sju mennesker i Loppa kommune. 18 personer døde

Kirkegården er snart full, de unge flytter ut og det er flere rullatorer enn barneføtter i gatene. Hva kan være redningen for utkantkommuner som Loppa?
2018092510271320180925095902

hanna.skotheim@fagbladet.no

Jorda er kald, men fuglene kvitrer og Truls Martinsen (52) har kastet jakka. Det skulle kanskje båret bud om optimisme, men kirkegårdsarbeider Martinsen og fetteren Viktor Danielsen har gravd mye i det siste. Bare den siste måneden har det dukket opp syv hvite kors på den allerede fulle kirkegården i Loppa. På fredag skal begravelse nummer 22 i år finne sted.

– Det er ekstremt mange begravelser til å være en bygd med under 1000 innbyggere, sier Martinsen som også er kirketjener.

Til sammenligning er det bare fem som er blitt døpt. Martinsen tror det blir negative fødsels- og dødstall neste år også.

– Det er ikke så mye plass igjen på kirkegården. Vi bør starte å utvide her nå.

– Det er synd at bygdene her dør ut sakte, men sikkert, sier kirkegårdsarbeider Knut Martinsen.
Likevel prøver han å se det positive i bygda.

– Det er synd at bygdene her dør ut sakte, men sikkert, sier kirkegårdsarbeider Knut Martinsen. Likevel prøver han å se det positive i bygda.

Maud Lervik Grøttland

Ikke attraktivt

En tredjedel av kommunene som går i minus når befolkningsregnskapet skal gjøres opp, finner vi i Norges tre nordligste fylker. Én av dem er Loppa.

Utkantkommunen har hatt lavest befolkningsvekst i Norge siden 1998, og innbyggertallet kommer til å krympe i årene framover, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Årsaken er at flere dør enn fødes og at flere flytter fra enn til kommunen. I Loppa ble det født syv barn i fjor. Til gjengjeld døde 18 personer. Lignende mønster ser vi over hele landet.

I de tre første månedene i 2018 hadde Norge det laveste fødselsoverskuddet på 33 år, ifølge SSB. Det er også vanlig at unge flytter vekk fra utkantkommunene.

Årsaken til stor utflytting er at bo- og arbeidsstedet ikke er attraktivt. Det mener samfunnsgeograf Knut Onsager ved OsloMet – storbyuniversitetet.

– Arbeidsmarkedet vurderes ut fra tilgangen på jobber og om de jobbene som fins, er attraktive nok for unge voksne, sier han.

– Det at det nesten ikke er barnefamilier her, er galskap, sier Svein Pettersen (71). Den pensjonerte fiskeren er urolig for den negative utviklingen i Loppa. fortsetter Pettersen. – Det er ikke noe å gjøre for de unge her.

– Det at det nesten ikke er barnefamilier her, er galskap, sier Svein Pettersen (71). Den pensjonerte fiskeren er urolig for den negative utviklingen i Loppa. fortsetter Pettersen. – Det er ikke noe å gjøre for de unge her.

Maud Lervik Grøttland

– Det er en ond sirkel

Eldre på dagsenteret i Øksfjord. Bakest f.h. Harald Johansen (75), Ingunn Bye (43). Midten f.v. Edith Nielsen (81), Christina Trondal (52), Hildur Rydheim (89). Foran f.v. Alfhild Dahl (93), Aud Larsen (59).

Eldre på dagsenteret i Øksfjord. Bakest f.h. Harald Johansen (75), Ingunn Bye (43). Midten f.v. Edith Nielsen (81), Christina Trondal (52), Hildur Rydheim (89). Foran f.v. Alfhild Dahl (93), Aud Larsen (59).

Maud Lervik Grøttland

De fire damene på demensavdelingen i Øksfjord skraper restene av eplekake fra tallerkenene sine. De var fem, men den eneste mannen i gjengen døde i februar.

Før jul måtte noen pasienter sove på gangen. Nå står flere rom tomme. Men selv om mange eldre har gått bort i det siste, er det fortsatt færre pleiehender enn det er eldre på Øksfjord sykehjem.

– Det er vanskelig å få tak i folk til å jobbe her. Flere må jobbe overtid, mange blir sykemeldt, og frustrasjonen øker. Det er en ond sirkel, sier hjelpepleier Jorunn Richardsen (61).

De har opplevd å ha halv bemanning på sykehjemmet.

Richardsen vet at de eldre har det godt i Loppa, men hun er usikker på om det vil vare.

– Det spørs om det blir folk nok til å ta ansvar for de eldre til slutt. Ellers må vi flytte på oss. Foreløpig går det så vidt det er.

I en omsorgsbolig et steinkast unna sitter en gjeng eldre damer og en mann. Selv om det er lite barnelatter i Loppa, men desto flere gåstoler, er alle på dagsenteret enige om at det er godt å bli gammel i kommunen.

– Her er det omsorg på alle kanter, sier Elsa Thomassen (82).

Sliter med rekruttering

Når innbyggerne blir færre, blir det også mindre penger i kommunekassa. Men det positive er at kommunen må yte tjenester til færre, noe som betyr mindre utgifter. Samtidig er det noen faste kostnader som ikke endrer seg.

– Det er utfordrende å yte alle tjenestene vi skal gi til folket, sier ordfører i Loppa kommune, Steinar Halvorsen (H).

Han forteller at de sliter med å rekruttere ansatte til viktige arbeidsplasser i kommunen.

– Selv om vi har prøvd å lokke folk til å søke ved å gi dem høyere lønn, velger for eksempel lærere de store skolene over de små. Det er også mange av dagens nyutdannede som ønsker seg et fagmiljø. Det mangler vi her, sier ordføreren.

– Det spørs om det blir folk nok til å ta ansvar for de eldre til slutt. Ellers må vi flytte på oss. Foreløpig går det så vidt det er, sier Jorunn Richarsen, hjelpepleier på Øksfjord sykehjem.

– Det spørs om det blir folk nok til å ta ansvar for de eldre til slutt. Ellers må vi flytte på oss. Foreløpig går det så vidt det er, sier Jorunn Richarsen, hjelpepleier på Øksfjord sykehjem.

Maud Lervik Grøttland

– Ser ikke vitsen i å komme tilbake

Det finnes en og annen barnefamilie i Loppa, som kan bidra til videre liv i bygda. Trenden er likevel at de fleste unge flytter til byene, mens de eldre sitter igjen.

– Sentraliseringen har pågått veldig lenge og er en trend som ikke ser ut til å snu med det første, sier sosiolog Adrian Farner Rogne ved Universitetet i Oslo.

– Det er ganske sikkert at mange kommuner, særlig i utkant-Norge, kan forvente å få mange eldre framover. I tillegg vil mange unge flytte vekk, få vil bli født og ikke mange vil flytte til bygde.

Dette ser man også i Loppa.

– Arbeidsmarkedet her er begrenset. Enten må man jobbe i helsesektoren eller på fiskeriet, men det er ingen norsk ungdom som vil jobbe med fisk, sier Christoffer Lovin Bergfall, formann ved Polarctic Seafood AS
d

– Arbeidsmarkedet her er begrenset. Enten må man jobbe i helsesektoren eller på fiskeriet, men det er ingen norsk ungdom som vil jobbe med fisk, sier Christoffer Lovin Bergfall, formann ved Polarctic Seafood AS d

Maud Lervik Grøttland

I 1990 skal det ha vært 27 elever på tiende trinn på Høgtun skole i Øksfjord. På døra inn til tiende klasse nå henger det bare fem navnelapper. Før høsten vil de bli tatt ned. Da har ungdommene dratt enten til Hammerfest eller Alta for å gå på videregående. Ingen av dem har planer om å komme tilbake.

– Jeg trives i Øksfjord, men når jeg blir eldre, tror jeg det blir for lite her, sier Hilda Marie Sotkajærvi (15), som drømmer om å studere i Trondheim.

Klassekameraten Ian Witbreuk (16) tror heller ikke han kommer tilbake.

– Det er nesten ingenting å gjøre her, og det er nesten ikke arbeidsplasser her. Personlig ser jeg ikke vitsen å komme tilbake, sier Witbreuk.

Han vil bli kokk og håper han treffer flere med samme interesse når han begynner på restaurant- og matfag i Hammerfest.

10. Trinn på Høgtun skole. F.v.Tim Odin Lauvnes (15), Hilda Marie Sotkajærvi (15), Elise Rubbas Jørgensen (15), Ian Witbreuk (16), Andrea Stensen Engvoll (15). 
Foto: Maud Lervik Grøttland

10. Trinn på Høgtun skole. F.v.Tim Odin Lauvnes (15), Hilda Marie Sotkajærvi (15), Elise Rubbas Jørgensen (15), Ian Witbreuk (16), Andrea Stensen Engvoll (15). Foto: Maud Lervik Grøttland

Maud Lervik Grøttland

Venner i alle aldre

Men mens mange velger å dra for å jobbe andre steder, valgte Anne Marte Ospedal Haugen (29) å flytte til Øksfjord og lærerjobb Høgtun skole.

Anne Marte Ospedal Haugen, lærer på Høgtun skole

Anne Marte Ospedal Haugen, lærer på Høgtun skole

Maud Lervik Grøttland

Hun forteller at det var godt å komme til et oversiktlig sted etter å ha studert i Oslo – med praksis på store skoler og overfylte klasser. Det var ikke sjans til å bli kjent.

– Jeg blir her fordi jeg trives godt. Her ble jeg kjent med alle kollegaene mine allerede første dag, og alle elevene kunne jeg navnene på etter en uke. Jeg har lavere hvilepuls her oppe, sammenlignet med da jeg bodde i Oslo. Her slipper jeg å spurte til en buss om morgenen og stå som sild i tønne på vei til jobb, sier den unge læreren.

I starten spurte mange hvor lenge hun skulle bli. Nå har de sett at innflytteren har blitt. Haugen trives med den korte veien til jobb, den mektige naturen og at hun har fått venner i alle aldre.

– Flere spør meg om jeg ikke snart skal få barn. De mener vel det er på tide at jeg bidrar på den fronten også, sier Haugen og smiler.

Håper flyktningene blir

Når mange dør og flere flytter vekk, er bygdene avhengig av at noen velger å flytte dit. Det sørger nå innvandringen til, ifølge SSB. Det er syrere som står for nesten en tredjedel av nettoinnvandringen til Norge med 1600 personer.

I Loppa kan du nå se persiske tepper hengende til lufting fra balkongene. Syriske Fairouz Hessi (47) kommer ut på tunet balanserende med et sølvfat svart te og en raus sukkerskål. Hessi og mannen Sulaiman Ali (45) er én av tre syriske familier som bosatte seg i kommunen for to år siden. De ønsker seg jobb etter at de begge er ferdig med introduksjonsprogrammet og språkpraksisen.

– Dette er et lite, men fint sted for barna. Her kommer folk bort til oss, hilser og slår av en prat, forteller Ali på gebrokken, men forståelig norsk.

Bosetningen av flyktninger i Loppa kan bli viktig for bygda framover.

– Vi har arbeidsplasser i kommunen, men vi mangler hoder og hender. Flyktningene kan være ressursene vi mangler. Noen av dem er allerede i arbeid. De har ellers bidratt med barn. Plutselig var det fem flere barn på skolen og flere nye barn i barnehagen, forteller assisterende rådmann Liv B. Karlsen.

– Nå håper vi bare at de blir, legger hun til.

Flyktninger kan være ressursene Loppa mangler. Nå håper mange i kommunen at syriske Fairouz Hessi, Sulaiman Ali og barna deres blir boende.

Flyktninger kan være ressursene Loppa mangler. Nå håper mange i kommunen at syriske Fairouz Hessi, Sulaiman Ali og barna deres blir boende.

Maud Lervik Grøttland

Næringslivet kan redde kommunen

Under Stortingsvalget 2017 herjet distriktsopprøret. Mens Senterpartiet var de store vinnerne i distriktskommunene, mistet Arbeiderpartiet stemmer. Nå har Arbeiderpartiet satt ned et distriktsutvalg som skal rette oppmerksomheten mot distriktene. Knut Vareide, sosialøkonom ved Telemarkforskning, mener distriktspolitikken alene ikke kan hjelpe utkantkommunene.

– Kommunene må skape flere arbeidsplasser og da er næringslivet det eneste som kan redde dem. De kommunene som tror de alene kan skape utvikling, tar feil. De må mobilisere folket, frivillig sektor og næringslivet, sier Vareide.

Bor du i en kommune der folketallet synker og folk flytter vekk, kan det oppstå en pessimisme, mener sosialøkonomen.

Loppa trenger tilflyttere som Sumali Olsen (51). Hun flyttet til Loppa fra Thailand for 14 år siden. – Jeg trives godt her i Øksfjord. Her er det masse hyggelige mennesker og flott natur, sier Olsen.

Loppa trenger tilflyttere som Sumali Olsen (51). Hun flyttet til Loppa fra Thailand for 14 år siden. – Jeg trives godt her i Øksfjord. Her er det masse hyggelige mennesker og flott natur, sier Olsen.

Maud Lervik Grøttland

– Ingen vil bygge hus der, og bedrifter regner med at det vil bli mindre aktivitet. Derfor verken ansetter de nye eller investerer, sier han.

– Bor man derimot i en kommune der det dukker opp heisekraner rundt omkring, kan optimismen bre seg. Det er mye triveligere å jobbe i en kommune som vokser, mener Vareide.

I Loppa har ordfører Steinar Halvorsen trua på den nye planen for næringsutvikling. Den skal definere hvor det skal være industri og hva slags industri kommunen skal ha, i tillegg til dagens fiskeri og maritim industri.

– Vi har åtte veiløse bygder i kommunen. Det er derfor viktig å få på plass en infrastruktur som løser utfordringene det skaper, sier han.

Camilla Nielsen, eller «Sjokolade-Camilla», fulgte kjærligheten fra Alta til Loppa. Nå har hun startet sjokoladefabrikk.

Camilla Nielsen, eller «Sjokolade-Camilla», fulgte kjærligheten fra Alta til Loppa. Nå har hun startet sjokoladefabrikk.

Maud Lervik Grøttland

Et søtt håp

Bak et forheng og et gitter står Camilla Nielsen (45) og fordeler sjokoladekuler i delikate bokser. Fristelsene, laget med bær fra Finnmark og salt fra Nordland, står Nielsen selv bak.

Etter at kjærligheten førte henne til Øksfjord fra Alta, måtte hun finne noe å gjøre. Med et hjerte for søte fristelser åpnet Nielsen likeså godt en sjokoladefabrikk for litt over et år siden.

Sjokoladefabrikken er nettopp et sånt tilskudd til næringslivet som ordføreren ønsker seg, og den kan også resultere i flere arbeidsplasser. Foreløpig er «Sjokolade-Camilla» alene på dekk, men med flere store maskiner inn i fabrikken må det flere hender til.

– Jeg vil trenge flere ansatte ganske fort, sier Nielsen.

Dette mener partiene om sentralisering

Er sentralisering noe du mener politikerne må jobbe for å motvirke?

Hvordan skal utkant-Norge hindres i å dø ut?

Er det grenser for hvor liten en kommune kan være og har de små kommunene livets rett?

Fremskrittspartiet: Kari Kjønaas Kjos, stortingsrepresentant (Frp) og 1. nestleder i Kommunal- og forvaltningskomiteen

1. Vi jobber for å desentralisere så mye som mulig. Det betyr at vi sentraliserer bare det som må sentraliseres.

2. Unge som flytter ut for å ta utdannelse vil kun komme tilbake om de får fulle stillinger og får brukt sin utdannelse. De vil søke seg bort hvis ikke deres egen kommune kan levere. Kommunene må derfor slå seg sammen slik at de kan bygge opp spennende arbeidsmiljø som gir faglig utvikling og en meningsfull arbeidshverdag.

3. Kommuner som ikke forstår viktigheten av dette, vil på sikt ikke kunne overleve.

Arbeiderpartiet: Cecilie Agnalt, leder for Arbeiderpartiets Distriktsutvalg

1. Sentralisering løser ikke alle problemer. Derfor må vi jobbe med å skape et samfunn med gode velferdstjenester over hele landet, der gode lønn og arbeidsvilkår står helt sentralt.

2. Vi må ha like gode velferdstjenester som skole og helsetjenester over hele landet. Da trengs det god digital infrastruktur, interessante arbeidsplasser og mulighet til kompetanseutvikling.

3. Det er helt avhengig av om kommunen klarer å levere gode tjenester til innbyggerne. Beliggenheten endres ikke selv om det blir kommunesammenslåing. Arbeiderpartiet er helt klare på at det skal være bosetting i hele landet. Det må vi tilrettelegge for.

Høyre: Norunn Tveiten Benestad, distriktspolitisk talsperson (H) og stortingsrepresentant (H) for Vest-Agder i Kommunal - og forvaltningskomiteen

1. Vi er opptatt av å skape utviklingsmuligheter for Distrikts-Norge. Resultatene er at ledigheten i distriktene er rekordlav, næringslivet blomstrer og det bygges ut vei og bane som knytter by og bygd sammen. Det gir et godt grunnlag for å kunne leve gode liv både i bygd og by.

2. Bedre vei- og jernbaneforbindelser knytter landet sammen og gjør det mulig å skape flere jobber. I tillegg må kommunene få lov til å bestemme mer uten statlig detaljstyring. Det må bli enklere å utvikle lokale næringer innen for eksempel turisme, sjømat og skogbruk.

3. Det viktigste er at kommunene klarer å ivareta de lovpålagte oppgavene og sikrer innbyggerne tjenester av god kvalitet. Ettersom kommunene har fått nye og større oppgaver den siste tiden, må de i fremtiden være store og kompetansemessig sterke nok til å løse de viktige oppgavene og utfordringene som ligger foran oss.

{"416696":{"type":"m","url":"/image-3.416696.56498.f569c9a048","cap":"Liv B. Karlsen, assisterende rådmann i Loppa kommune\n","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416697":{"type":"m","url":"/image-3.416697.56498.9731f3a5bd","cap":"Familien Hessi/Ali fra Syria. \nFoto: Maud Lervik Grøttland ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416698":{"type":"m","url":"/image-3.416698.56498.0b2975388a","cap":"Jorunn Richarsen, hjelpepleier på Øksfjord sykehjem. \nFoto: Maud Lervik Grøttland ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416699":{"type":"s","url":"/image-3.416699.56498.7dbd2a9256","cap":"Christoffer Lovin Bergfall, formann ved Polarctic Seafood AS\nd ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416700":{"type":"m","url":"/image-3.416700.56498.1156450c07","cap":"Svein Pettersen, pensjonert fisker \n ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416701":{"type":"m","url":"/image-3.416701.56498.6cd0b0d622","cap":"10. Trinn på Høgtun skole. F.v.Tim Odin Lauvnes (15), Hilda Marie Sotkajærvi (15), Elise Rubbas Jørgensen (15), Ian Witbreuk (16), Andrea Stensen Engvoll (15). \nFoto: Maud Lervik Grøttland ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416702":{"type":"s","url":"/image-3.416702.56498.170b30865b","cap":"Anne Marte Ospedal Haugen, lærer på Høgtun skole\n","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416703":{"type":"m","url":"/image-3.416703.56498.0ae02727d0","cap":"Sumali Olsen, renholdsarbeider på Høgtun skole \n ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416704":{"type":"m","url":"/image-3.416704.56498.2e102208ae","cap":"Camilla Nielsen, «Sjokolade-Camilla»\n","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416705":{"type":"m","url":"/image-3.416705.56498.d30cc998b2","cap":"Truls Martinsen, kirkegårdsarbeider og kirketjener\n","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416707":{"type":"s","url":"/image-3.416707.56498.33b7114186","cap":"Eldre på dagsenteret. Bakest f.h. Harald Johansen (75), Ingunn Bye (43). Midten f.v. Edith Nielsen (81), Christina Trondal (52), Hildur Rydheim (89). Foran f.v. Alfhild Dahl (93), Aud Larsen (59). \n","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"67","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"Befolkning i Norge","closed":true,"place":"– Dette er et lite, men fint sted for ba"},{"type":"f1","title":"Loppa kommune (2017)","closed":true,"place":"– Det er ganske sikkert at mange kommune"},{"type":"f1","title":"De ti kommunene med lavest befolkningsvekst over 20 år","closed":true,"place":"– Det er ekstremt mange begravelser til "},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Det er helt for jævlig. Det at det nesten ikke er barnefamilier her, er galskap.","place":"I de tre første månedene i 2018 hadde No"},{"title":"Her kommer folk bort til oss, hilser og slår av en prat.","place":"I starten spurte mange hvor lenge hun sk"},{"title":"Kommunene må skape flere arbeidsplasser og da er næringslivet det eneste som kan redde dem.","place":"– Jeg trives i Øksfjord, men når jeg bli"},{"title":"Jeg vil trenge flere ansatte ganske fort.","place":"I Loppa har ordfører Steinar Halvorsen t"},{"title":"Enten må man jobbe i helsesektoren eller på fiskeriet, men det er ingen norsk ungdom som vil jobbe med fisk","place":"– Det spørs om det blir folk nok til å t"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f4","title":"Dette mener partiene om sentralisering","closed":true,"place":"– Kommunene må skape flere arbeidsplasse"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

Befolkning i Norge

En tredjedel av kommunene som har negativ befolkningsvekst, er i Norges tre nordligste fylker.

67 av de 88 kommunene i Norges tre nordligste fylker har hatt negativ befolkningsvekst i 20 år.

187 av 428 kommuner (før kommunesammenslåing) har negativ befolkningsvekst

Akershus var det fylket som hadde den høyeste folkeveksten i dette kvartalet. Årsaken er stor nettoinnflytting spesielt fra andre steder i Norge.

I Oslo skyldes folkeveksten et stort fødselsoverskudd.

I de tre første månedene i 2018 hadde Norge det laveste fødselsoverskuddet på 33 år.

Fødselsoverskuddet var på 1700 i første kvartal. I fjor var det på 2400 og året før var det på 3500.

Den høyeste netto innenlandske utflyttingen sett i forhold til folketallet hadde Finnmark og Sogn og Fjordane.

Følgende fylker fikk færre innbyggere i første kvartal:

Sogn og Fjordane (-161), Hedmark (-100), Finnmark (-73), Oppland (-30) og Telemark (-5).

Innvandringen av syriske borgere er nesten like høy som fødselsoverskuddet. Syrere står for nesten en tredjedel av nettoinnvandringen med 1600 personer, mens nettoinnvandringen fra Polen og Litauen er på rundt 400 fra hvert land.

(SSB, 1. kvartal 2018)

Loppa kommune (2017)

Syv personer ble født

18 personer døde

Nettoutflytting: – 16

Vekst i befolkning per 1. kvartal 2018: – 14

Forventet befolkning i 2030: 708

Forventet befolkning i 2040: 588

I 2040 vil 34 prosent være over 70 år i 2040.

(Kilde: SSB og VG)

De ti kommunene med lavest befolkningsvekst over 20 år

Loppa

Balestrand

Raarvihke - Røyrvik

Vardø

Ibestad

Bindal

Beiarn

Rødøy

Bø (Nordland)

Røst

(Kilde: SSB)

Det er helt for jævlig. Det at det nesten ikke er barnefamilier her, er galskap.

Svein Pettersen

Her kommer folk bort til oss, hilser og slår av en prat.

Sulaiman Ali

Kommunene må skape flere arbeidsplasser og da er næringslivet det eneste som kan redde dem.

Knut Vareide, sosialøkonom

Jeg vil trenge flere ansatte ganske fort.

Camilla Nielsen

Enten må man jobbe i helsesektoren eller på fiskeriet, men det er ingen norsk ungdom som vil jobbe med fisk

Christoffer Lovin Bergfall (32), formann ved Polarctic Seafood AS

{"416696":{"type":"m","url":"/image-3.416696.56498.f569c9a048","cap":"Liv B. Karlsen, assisterende rådmann i Loppa kommune\n","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416697":{"type":"m","url":"/image-3.416697.56498.9731f3a5bd","cap":"Familien Hessi/Ali fra Syria. \nFoto: Maud Lervik Grøttland ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416698":{"type":"m","url":"/image-3.416698.56498.0b2975388a","cap":"Jorunn Richarsen, hjelpepleier på Øksfjord sykehjem. \nFoto: Maud Lervik Grøttland ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416699":{"type":"s","url":"/image-3.416699.56498.7dbd2a9256","cap":"Christoffer Lovin Bergfall, formann ved Polarctic Seafood AS\nd ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416700":{"type":"m","url":"/image-3.416700.56498.1156450c07","cap":"Svein Pettersen, pensjonert fisker \n ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416701":{"type":"m","url":"/image-3.416701.56498.6cd0b0d622","cap":"10. Trinn på Høgtun skole. F.v.Tim Odin Lauvnes (15), Hilda Marie Sotkajærvi (15), Elise Rubbas Jørgensen (15), Ian Witbreuk (16), Andrea Stensen Engvoll (15). \nFoto: Maud Lervik Grøttland ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416702":{"type":"s","url":"/image-3.416702.56498.170b30865b","cap":"Anne Marte Ospedal Haugen, lærer på Høgtun skole\n","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416703":{"type":"m","url":"/image-3.416703.56498.0ae02727d0","cap":"Sumali Olsen, renholdsarbeider på Høgtun skole \n ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416704":{"type":"m","url":"/image-3.416704.56498.2e102208ae","cap":"Camilla Nielsen, «Sjokolade-Camilla»\n","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416705":{"type":"m","url":"/image-3.416705.56498.d30cc998b2","cap":"Truls Martinsen, kirkegårdsarbeider og kirketjener\n","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"416707":{"type":"s","url":"/image-3.416707.56498.33b7114186","cap":"Eldre på dagsenteret. Bakest f.h. Harald Johansen (75), Ingunn Bye (43). Midten f.v. Edith Nielsen (81), Christina Trondal (52), Hildur Rydheim (89). Foran f.v. Alfhild Dahl (93), Aud Larsen (59). \n","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"67","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"Befolkning i Norge","closed":true,"place":"– Dette er et lite, men fint sted for ba"},{"type":"f1","title":"Loppa kommune (2017)","closed":true,"place":"– Det er ganske sikkert at mange kommune"},{"type":"f1","title":"De ti kommunene med lavest befolkningsvekst over 20 år","closed":true,"place":"– Det er ekstremt mange begravelser til "},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Det er helt for jævlig. Det at det nesten ikke er barnefamilier her, er galskap.","place":"I de tre første månedene i 2018 hadde No"},{"title":"Her kommer folk bort til oss, hilser og slår av en prat.","place":"I starten spurte mange hvor lenge hun sk"},{"title":"Kommunene må skape flere arbeidsplasser og da er næringslivet det eneste som kan redde dem.","place":"– Jeg trives i Øksfjord, men når jeg bli"},{"title":"Jeg vil trenge flere ansatte ganske fort.","place":"I Loppa har ordfører Steinar Halvorsen t"},{"title":"Enten må man jobbe i helsesektoren eller på fiskeriet, men det er ingen norsk ungdom som vil jobbe med fisk","place":"– Det spørs om det blir folk nok til å t"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f4","title":"Dette mener partiene om sentralisering","closed":true,"place":"– Kommunene må skape flere arbeidsplasse"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}