Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Une Bastholm har selv en bakgrunn i arbeiderbevegelsen. Hun startet sitt engasjement i Bodø AUF som 14-åring, og fortsatte i Trondheim.

Det som tiltalte henne med AUF var fokuset på internasjonal solidaritet og rettferdighetskampen som arbeiderbevegelsen førte i det forrige århundre.

– Problemet er at politikken må fornyes. Det har mange i Arbeiderpartiet ikke skjønt. Vi må gjennom en enorm omstilling, for ikke å ødelegge for oss selv og dem som kommer etter oss. Det er rett og slett snakk om å fornye seg, sier Une Bastholm til FriFagbevegelse.

Solidaritetskampen

MDG kan notere seg for et brakvalg. Spesielt i byene, men også mange steder i mer grisgrendte strøk. Om to år skal framgangen forsterkes. Spesielt i distriktet. Det kan gjøre MDG til et potensielt regjeringsparti.

Derfor ble det plutselig en debatt om Arbeiderpartiet i det hele tatt kan samarbeide med MDG, slik de har gjort i Oslo.

– Vi har ikke startet strategiprosessen med å posisjonere oss fram mot stortingsvalget i 2021. Men vi samarbeider allerede med Arbeiderpartiet i mange kommuner og fylker. Debatten i Ap ser jeg som et oppgjør som bare måtte komme på et tidspunkt, sier Une Bastholm.

Det begrunner hun med tiden vi lever i, utviklingen med klimaendringene og store globale spørsmål.

– Jeg har lenge ment at vår største solidaritetskamp nettopp er klimakampen og alt det presset endringene legger på økonomien i alle verdens land. Også i Norge kan klimaendringene utfordre mye etablert næringsliv, og de vil kanskje ønske å ta snarveier. Klimaendringene styrker behovet for et organisert arbeidsliv for å unngå at det bare er arbeidstakere som må ta støyten. Derfor er klimasaken den største solidaritetsutfordringen, fordi det er de som har minst i verden og dårligst utgangspunkt som må betale mest for klimaendringene, sier Une Bastholm.

– Arbeiderpartiet har god erfaring i solidaritetskamper. Den neste solidaritetskampen dreier seg om klima- og naturkrisa, poengterer hun.

– Hvordan kan klimakampen forenes med kraftsosialismen?

– Det gir et veldig forenklet bilde at vi er mot olje. Vårt prosjekt er ikke at vi er mot oljen. Vårt prosjekt er å hindre alvorlige klimaendringer som er dypt urettferdig. Og bidra til at vi har en mindre oljeavhengig økonomi og tryggere arbeidsplasser, sier Bastholm.

Hun nevner for eksempel satsing på havvind.

– Rapporter sier at flytende havvind blir lønnsomt mye raskere enn vi har trodd. En fersk Menon-rapport sier at en aktiv og offentlig tilrettelegging for flytende havvind kan skape nesten 130.000 årsverk i løpet av en 30-årsperiode. Det er mange industriarbeidsplasser innenfor produkter og tjenester som oljen etterspør i dag. Det som er så spennende er at vi innenfor denne sektoren får brukt mye av den kompetansen vi har på installasjoner til havs i dag. For meg er det mye viktigere å ha fokus på havvind enn vindkraft på land, som vil kreve store inngrep i sårbar natur, mener hun.

30-timersuke

For Arbeiderpartiet kan MDGs syn på Europa-politikken vise seg å bli viktig, i en tid hvor partiene med EØS-motstand har økt oppslutningen kraftig.

MDG ser på EU og EØS som et middel til å dra Europa i en grønnere framtid.

Men i en annen sak er MDG langt mer radikale: Sekstimersdagen.

– Eller 30 timers arbeidsuke. Vi vil ha en gradvis innfasing av det. Vi ser ikke for oss et plutselig hopp, og mener det må innføres sammen med partene i arbeidslivet. Formålet er både et rausere arbeidsliv med mindre forskjeller, hvor vi tar vare på hele mennesket. Mange har allerede høy kjøpekraft, og derfor er det mange som ønsker å ta ut produktivitetsveksten i fritid framfor høyere lønn. Men det er klart det er åpenbart fortsatt inntektsgrupper som trenger å bli løftet, og vår visjon om en 30-timeruke står ikke i veien for det, tvert i mot.

Sterk tilknytning

– Mange i MDG, spesielt jeg personlig, føler en sterk tilknytning til arbeiderbevegelsen og prosjektet i det forrige århundre med å minske avstanden mellom folk. Og hindre at så mye makt ligger hos arbeidsgiver at flertallet har lite trygghet i hverdagen. Prosjektet nå bør være å møte begge de to største truslene mot norsk arbeidsliv samtidig, sier Une Bastholm og forklarer:

– Det ene er det klassiske, som går på sosial dumping, bruk av vikarbyråer og problemene med ufrivillig deltid og midlertidige ansettelser. Vi vil være med å bidra til et trygt og raust arbeidsliv hvor fokus på fleksibilitet ikke bare handler om arbeidsgiverens ønsker. Den andre utfordringen er klima, og den er enda mer eksistensiell. Ingen andre enn oss sier at klima må settes aller øverst, og derfor har også klimapolitikken og omstillingen av Norge blitt skjøvet på i mange år. Det haster nå. Derfor er den aller viktigst for oss, mener hun.

p

– De som går i bresjen for en slik tankegang og en omstilling i Arbeiderpartiet, som Mette Nord, Espen Barth Eide og AUF, kommer til å stå igjen om en 10-20 års tid som pionerer i en tid hvor arbeiderbevegelsen måtte fornye seg, mener hun.

Bompenger uten betydning

MDG-kollega Lan Marie Nguyen Berg kom med et gledesutbrudd valgkvelden da hun ropte «Vi elsker bomringen».

Une Bastholm ser det som et gledesrop.

– Det må forstås på bakgrunn av den reisen partiet og Lan selv har vært gjennom. Det var noe helt annet enn skadefryd. Det var oppriktig glede og lettelse, mener Une Bastholm.

– En glede over at et miljøparti kan lykkes med å være tydelig og ambisiøs, og at en ikke trenger være redd for å presentere, og dra andre med seg.

– SV og Venstre gikk i 2013 ut høyt og advarte mot å stemme på MDG, de var redd vi skulle ta velgere fra dem. Det store bildet viser at det ikke har skjedd. Det har bare kommet enda flere grønne velgere til. Flere er blitt opptatt av klima og har fordelt seg på flere partier.

Hun innser at bompenger kan slå usosialt ut, og forsterke de sosiale forskjellene.

– Alle flate skatter og avgifter er vanskeligere å bære for dem som har minst. Det mest oppsiktsvekkende med hele valgkampen er at regjeringen har sluppet så billig unna, mener Une Bastholm.

– Først øker regjeringen de sosiale forskjellene. Så får de en egen bompengekrise fordi de har lovet mer enn de klarer å holde. De har lovet mer motorvei, kombinert med lavere skatter og avgifter for de rike. Da får du plutselig mindre penger til å finansiere veiene. Da må bompenger løse problemet, forklarer hun.

– Men problemet for de som har trang økonomi i Norge, er at de har en trang økonomi uavhengig av bompenger. Det er den sosiale ulikheten og svekkelsen i sosiale ordninger vi må gjøre noe med, mener Une Bastholm.

– Hvis miljøavgifter skal korrigere for regjeringens urettferdige skattepolitikk og sosiale politikk spiller du hele miljøkampen sjakk matt. Da mener jeg det eneste du gjør er å overføre større problemer til framtidige generasjoner.

Hun avviser også at MDG misliker bilen. Men partiet ønsker en elektrifisering av bilparken, og styrket kollektivtrafikk ikke bare i byene, men også i distriktet.