Av Nina Hanssen (Aktuell)

Tall som Adresseavisen gjennom en reportasjeserie de siste ukene har gravd fram, viser at 36 arbeidstakere ved lokomotivverkstedet Marienborg i Trondheim har dødt av kreft, 30 av hjertelidelser og 17 av andre årsaker. I tillegg er det mange som er blitt uføretrygdede, førtidspensjonert eller delvis sykemeldt.

Dette er en brutal virkelighet som både har overrasket og sjokkert faglige tillitsvalgte. Norsk Jernbaneforbund (NJF) krever nå helsesjekk for alle de 1000 verkstedarbeiderne i NSB-konsernet etter avsløringene.

Forbundet har mistet mange medlemmer. Det var derfor en dyster stemning da forbundsleder Kjell Atle Brunborg og forbundssekretær Kjell Næss besøkte sine medlemmer i trønderhovedstaden denne uka. Mange uttrykte bekymring og fortalte om egne erfaringer og helseplager etter å ha jobbet med løsemidler, kjemikalier eller blitt utsatt for dieselgasser over lengre tid.

Bekymret er både de som jobbet med rengjøring og vedlikehold av dieselokomotiver og motorvogner, men også jernbanefolk som har jobbet i tuneller over lengre tid.

Men selv om mange arbeidstakerne kan dokumentere uførhet og vesentlig dårligere livskvalitet, blir det ikke lett for de sentrale tillitsvalgte å kreve yrkeserstatning for de som er rammet.

NSB-konsernet har syndet mot den lovpålagte plikten til å føre register over kreftfremkallende stoffer som arbeiderne utsettes for på arbeidsplassen. Selv om det har blitt foretatt luftmålinger, har ikke partikkelstøv og farlige stoffer i sveiserøyken i verkstedet blitt kartlagt.

Arbeidsmiljøloven er krystallklar. Hovedansvaret for et godt, og ikke minst sikkert og helsefremmende arbeidsmiljø, ligger hos arbeidsgiver. Et hovedansvar som ikke betyr at arbeidstakerne ikke har et medansvar. Men når du aldri får vite hva slags luft du puster inn på arbeidsplassen din eller at dette er skadelig, er det ikke lett for arbeidstakerne å melde inn problemene.

Ifølge forbundssekretær Kjell Næss har ikke NSB hatt en god nok oversikt over hvilke helsefarlige stoffer den enkelte arbeidstaker har blitt utsatt for. Dette er kritikkverdig.

For ti år siden hadde forbundet en sak der tre arbeidstakere ved Lodalen verksted krevde erstatning etter symptomer på løsemiddelskade. Den saken førte ikke fram.

Avslaget på erstatningssaken skyldes at HMS/Verkstedledelsen ikke kunne fremskaffe dokumentasjon på hvilke type kjemikaler og løsemidler arbeiderne hadde vært i kontakt med over tid.

Derfor er det i slike saker hvor løsemidler eller gasser er involvert helt avgjørende å få et bilde av hvilke stoffer og eksponeringsgrad den yrkesskadede har vært utsatt for. Hovedansvaret for at slike rutiner fins ligger hos arbeidsgiver.

Ved lokomotivverkstedet på Marienborg blir det nå en utfordring for de tillitsvalgte å få bevist at det er en sammenheng mellom sykdom og farlige arbeidsforhold ved verkstedene. En stor helseundersøkelse vil ikke automatisk utløse erstatning.

LO reiser yrkesskadesaker der mulighetene for å få tilkjent erstatning er gode, men ikke hvis det er minimal sjanse til en seier.

Etter å ha vandret rundt en hel dag på Marienborg med hovedverneombud og verneombud i Marienborg, er jeg ikke i tvil om at det er en sammenheng mellom sykdom, død og et arbeidsmiljø som er langt unna helsefremmende.

Selv om ISS støvsuget verkstedet for en kort tid siden, drysser det fortsatt støv fra taket, og røyken fra de unge sveiserne lukter ille. Derfor haster det med å finne ut hvilke stoffer som brukes og at skadevirkningen tilkjennegis. Det er også verdt å minne om at hovedverneombudet med hjemmel i arbeidsmiljøloven har rett til å stoppe hele produksjonen i virksomheten om forholdene er helseskadelige nok.

Det er på tide å iverksette flere vernetiltak til beste for både det indre miljø og ytre miljø. Det må også stilles krav til målinger av ”worst case”-eksponering ved bruk av slike farlige stoffer på arbeidsplassene.

Mye tyder på at det er behov for å bygge opp et langt større faglig arbeidsmedisinsk miljø innen fagfeltet arbeidssykdommer etter løsemiddelskader, gasser, kjemisk påvirkning, radioaktiv påvirkning. Og vi trenger mer grunnforskning på utvalgte risikogrupper slik at vi får avdekket sammenhengen mellom eksponering og skade/sykdommer på arbeidere i disse risikogruppene.

Terskelen for yrkesskadeerstatning i Norge nå er altfor høy.

Det er på tide å senke terskelen for yrkesskadeerstatning nå. Før flere rammes. Før flere kollegaer dør.