Stein Sneve

Dette skal få bukt med svart arbeid, som er et stort problem i bransjen. Ja, en fersk undersøkelse utført for Virke av Samfunnsøkonomisk analyse antyder at så mye som 40-60 prosent av arbeidet her utføres svart.

Det er et problem for de seriøse bedriftene, det er et problem for de ansatte i renholdsbransjen og det er et problem for samfunnet, mener Virke. Det har de åpenbart rett i, men løsningen de foreskriver er ikke den rette. Det er helt legitimt for en arbeidsgiverorganisasjon å jobbe for skattelette for sine medlemmer, men de negative effektene av forslaget er større enn de positive.

p

Det er ikke så lenge siden Virke og NHO Service og Handel lanserte et lignede virkemiddel for å redusere det svarte arbeidet. Den gang svarte statssekretær Jørgen Næsje (Frp) at mye svart arbeid i en bransje ikke kan være et argument for å gi skattelette som kommer bransjen til gode.

Det er en helt presis observasjon. Svart arbeid som samfunnsproblem må løses på andre måter enn å belønne bransjer der dette er utbredt. Det er en styrke ved vårt skattesystem at det ikke er fullt av unntaksbestemmelser for ulike bransjer, og man kan lett se at dette får en smitteeffekt om en næring får slike løsninger.

Det er heller ingen billig løsning. Det antydes et årlig skattetap på over en milliard kroner for staten. Dette er penger som må hentes et sted fra, og det blir ikke lettere framover med kommende eldrebølge og fallende oljeinntekter. Dersom skattelette fører til at flere velger å kjøpe vasketjenester hvitt, vil det riktignok kunne gi staten ekstra skatteinntekter på sikt. Men det vil fremdeles være billigere å kjøpe svart, så hvor stor denne effekten blir er umulig å forutsi.

Milliarden det her er snakk om kan derfor brukes mer effektivt og målrettet mot svart arbeid ved for eksempel å styrke Arbeidstilsynet og arbeidskriminalitetssentrene.

p

Forslaget er også problematisk på et annet plan. Vi som samfunn må holde fast på at ansvaret for å kjøpe hvite tjenester ligger på den som kjøper tjenesten. Det er et ansvar som den enkelte må forutsettes å kunne ta. De fleste av oss tar oss heller ikke råd til å leie vaskehjelp. Det finnes utvilsomt barnefamilier og andre som betaler seg ut av tidsklemma på denne måten, men de fleste av oss vasker og støvsuger selv. Det ligger en verdi i det. Kall det gjerne en norsk verdi; en likhetsverdi. Det at direktøren og arbeideren begge sørger for eget renhold hjemme.

Nå er det ikke slik i virkelighetens verden, men dette forslaget sender signaler om at det er helt ok. At de med mest penger, kan kjøpe seg ut av tidsklemma, mens de med minst får ta vaskekluten fatt selv. Slik sett har dette forslaget også en fordelingsmessig effekt som gagner de med mye fra før mest. Det vil ikke være å endre vårt skattesystem i riktig retning.