– Jeg må starte med å si at mye faktisk er bra med situasjonen som er i dag, slik som World Skills er et godt eksempel på, sier NHO-leder Kristin Skogen Lund, med henvisning til mesterskapene i yrkesfag.

– Jeg vil også nevne at vi er veldig godt fornøyde med partssamarbeidet.

Hun var til stede på gårsdagens toppmøte om fag- og yrkesopplæring, der hovedproblemstillingen er at det er for få lærlingplasser her til lands. Noen nøkkelpersoner var oppsatt på agendaen til å holde innledende foredrag de fremmet sine perspektiver, og Lund var en av disse.

Les også: Torbjørn Røe Isaksen stresser med lærlingmål

Les også: – Offentlig sektor dårligst i lærling-klassen, sier LOs Tor-Arne Solbakken

Hun synes helliggjøringen av akademisk utdannelse er uheldig.

– Vi må komme bort fra favorisering av teori, og at den ene er bedre enn den andre. Det er ingen skott mellom teori og praksis, sier hun.

Lund mener man må se på spesifikke tilnærminger for å få økt antall lærlingplasser problemet, at det ikke finnes en felles oppskrift som kan løse alt.

– Man kan ikke se bransjen under ett og heller ikke ha blind tro på at sentrale virkemidler løser alt, sa Lund.

Etterlyser oppfølging

Dette gjelder ikke minst hvor lang læretiden skal være, mener Lund.

– Man kan ikke si «one size fits all». Det må tilpasses. Noen utdanninger trenger lenger lærlingtid, andre trenger mindre.

NHO-lederen etterlyser ellers både mer oppfølging og mer penger.

– Bedre rammevilkår med økte tilskudd og bedre oppføling av fylket og kommunen. Lærlinger må lønne seg utover et rekrutterings- og samfunnsmessig perspektiv, sier hun.

Hun slår ellers et slag for NHOs «tredje vei for skoletrøtt ungdom», som går på å la flere få gå rett fra ungdomsskolen til lærebedrift.

– Det er ikke lett å starte utdanningen rett etter grunnskolen for en som mangler teoretisk motivasjon. Vi vil heller ha dem ut i arbeid, sier Lund

I tillegg mener hun også lærerne må få mulighet til å oppdatere kunnskapen ute i praksis selv om det skaper litt trøbbel for den lokale skolen.

Heier på kjedeskolen

I introduksjons-foredraget før Lund fremmet Virke-leder Madsen også poenget om at man må se på spesifikke tilnærminger. Virke-lederens mantra utover det var såkalte kjedeskoler, ifølge FAFO definert som «en systematisk form for internopplæring i foretak innenfor handel».

– Man må ikke behandle tjenestebransjen som en. Kjedeskolen er helt vesentlig, sa Madsen.

Må dimensjoneres

Fra offentlig sektor var det Rogalands fylkesordfører Janne Johnsen som fikk ordet i introduksjons-foredragene. Rogaland er en av få kommuner som faktisk gjør det bra med tanke på lærlinger, faktisk topper de statistikken. Johnsen forteller at det ligger mye innsats bak.

– Det har vært en bevisst holdning over flere år og et tett samarbeid med næringslivet, sier hun.

Hennes nøkkelmantra er dimensjonering.

– Vi synes det er skolen og ikke elevene som skal styre hva slags plasser som er tilgjengelig. På den måten kan vi ordne utdanningen etter hva behovet er i markedet, og på den måte styre og sluse elevene vellykket ut i andre enden, sier fylkesordføreren.

Hun er ellers tilhenger av 2+2-modellen, med to år i utdanning og to år i lære, fordi den gir bedriftene tilstrekkelig forutsigbarhet.