Sissel M. Rasmussen

sissel.rasmussen@lomedia.no

Og ikke bare det, hun er den første lederen av Rød Ungdom med ikke-europeisk bakgrunn. Seher Aydar er Fredrikstad-jente. Hun kom til Norge som 12-åring fra byen Konya, sammen med moren sin. Ingen i hennes familie var politisk aktive. Fire år senere får Seher en løpeseddel stukket til seg: «Stopp terroren mot palestinerne».

— Jeg mislikte egentlig politikere. Men fant ut at jeg måtte velge, om jeg ville være med å påvirke eller om jeg skulle overlate alt til de politikerne jeg ikke likte. Da ble valget enkelt.

Hun kjente ingen jenter med minoritetsbakgrunn som drev med politikk. De holdt på med volleyball og musikk. Hun følte seg annerledes. 16-åringen meldte seg inn i Rød Ungdom. Idretten tapte.

Tid og rom

— De folka jeg ble kjent med i Rød Ungdom ble viktige for meg. Det var plass til meg der. Plutselig kjente jeg folk over hele Norge, og ble del av noe som er større enn meg selv.

Hun ble fort fanget opp i Rød Ungdom, kom inn i sentralstyret, flyttet til Linderud i Oslo, ble generalsekretær, og i 2012, bare 22 år gammel, ble hun valgt til leder av organisasjonen.

— Det er mange jenter som synes det er unaturlig å bli leder, men det er en utvikling. Det handler om å ta på seg en oppgave. Jeg mener jo at RU er en av Norges viktigste organisasjoner. Om jeg kan vise at det er plass til andre typer ledere, kan andre også ta utradisjonelle valg.

Hun vil ikke kalle seg forbilde, det er et stort og skummelt ord. Men Pippi Langstrømpe er en av hennes rollemodeller, ikke minst fordi Pippi sier: «Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert».

Velger kampen

8. mars blir Seher å finne i 8. marstoget under én av Rød Ungdoms paroler. Én av dem er kampen mot reservasjonsretten for fastleger.

— Jeg kjenner mange jenter som ellers ikke driver med politikk, som trigges av dette. Alle rettighetene våre har ikke kommet av seg selv. Bare det at jeg som kvinne kan drive med politikk er god nok grunn til å fortsette. Vi har ikke en likestillingsvennlig regjering, selv om statsministeren er en kvinne. Jeg tror det kan bli flere angrep på kvinners rettigheter.

Temperamentet kan blusse opp til tider.

— Når Carl I. Hagen vil bestemme hva ungene skal se på tv — da blir jeg sint da, sier en engasjert Seher Aydar.