EINAR FJELLVIK

einar.fjellvik@lomedia.no

Da Arbeidernes Faglige Landsorganisation skulle settes i drift 1. oktober 1899,fantes allerede flere mer eller mindre landsomfattende fagforbund. Men bare to av dem meldte seg inn i den nye hovedorganisasjonen fra starten av: Trearbeiderforbundet med 1 100 medlemmer og Formerforbundet med 478 medlemmer.

Snekkerne splittes

Trearbeiderforbundet besto av to grupper; bygningssnekkere og møbelsnekkere. I 1904 brøt møbelsnekkerne ut og dannet sitt eget, LO-tilsluttede forbund. Forbundet fikk etter hvert navnet Norsk Treindustriarbeiderforbund, og eksisterte som selvstendig forbund fram til årsskiftet 2008/2009. Da gikk det inn i fagforbundet Industri Energi, som var dannet i 2006 som en sammenslutning av oljearbeiderforbundet Nopef og Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund.

Snekkere ble bygningsarbeidere

Etter at LO-kongressen i 1923 vedtok å organisere LO i industriforbund, ble resten av Trearbeiderforbundet (bygningssnekkerne) ryggraden i det nystiftede Bygningsarbeiderforbundet. Dette var et av de fem forbundene som i 1988 gikk sammen i Fellesforbundet.

Krigerske formere

Håndverkerne som lagde formene støperiarbeiderne brukte til å støpe alle typer jerngods i, hadde i 1898 brutt ut av Jern og Metall og dannet Formerforbundet. De var fåtallige, men preget av meget sterke følelser for sin status som selvstendige fagarbeidere. Helt fram til 1950-årene lå formerne i nesten kontinuerlig krig med Jern og metall og LO for å få lov til å holde fram som eget forbund og for å få en egen overenskomst i stedet for å være omfattet av verkstedsoverenskomsten til Jern og metall.

I 1948 meldte Formerforbundet seg ut av LO i protest. Fire år senere hadde forbundet skiftet navn til Støperiarbeiderforbundet og gikk inn igjen i LO, og i 1960 ble forbundet sammensluttet med Jern og metall, som i 1988 var med og stiftet Fellesforbundet.