JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Farrahs dramatiske valg

Bordene er dekket og gjestene kommet. Den religiøse delen av vielsen er gjennomført. Da klarer ikke Farrah mer. Hun sier nei.
Farrah Ghazanfar valgte å si nei:  Hun klarte ikke å gjennomføre bryllupet som var planlagt for 
henne. Faren støttet henne.

Farrah Ghazanfar valgte å si nei: Hun klarte ikke å gjennomføre bryllupet som var planlagt for henne. Faren støttet henne.

Sissel M. Rasmussen

sissel.rasmussen@lomedia.no

Farrah Ghazanfar (45) er koordinator for Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet). Hun er alenemor med sønnen Arman, som er fem år og adoptert fra Etiopia. Den lille familien bor på Holmlia i Oslo.

Den dagen i 1996, hvor hun trosser morens ønske om at hun skulle giftes med en ung lege fra Pakistan, var den dagen hun valgte å leve sitt eget liv. Faren støttet henne og hjalp henne ut. Valget hennes var tøft for hele familien. Hun følte hun hadde ført alle bak lyset, inkludert seg selv. 26-åringen reiste tilbake til livet sitt og gikk på en psykisk smell.

Farrah Ghazanfar er født i Gujrat i Pakistan. Hun kom til Norge som fireåring. Familien bosatte seg i Sarpsborg, som en av de første innvandrerfamiliene i byen. Hun har tre brødre og to søstre. Moren til Farrah var imot at jentene reiste til Oslo for å studere. Helt fra eldstejenta var 12 år begynte moren å finne ektemann til henne. Farrah var vanskelig, hun sa alltid nei.

— Min far sto imot det sosiale presset og støttet meg i mitt valg. Det var unikt da, og er det enda. Foreldre må ta barnas parti uansett hva andre måtte mene, sier Ghazanfar.

Etter at bryllupet ble avlyst snakket ikke moren med henne på ett år.

Egne valg

Farrah Ghazanfar begynte på jus-studiet og ble samfunnsviter. I 2008 fikk hun jobb i IMDi og har hatt ulike roller, men innen samme fagfelt. I 2012 ble hun koordinator for kompetanseteamet.

— Jeg vil jobbe for at unge mennesker skal få ta egne valg. Teamet jeg koordinerer har mest kompetanse i landet, og vi dekker hele Norge. Vi har saker med nasjonaliteter fra over 30 land.

Jobben er todelt. Teamet går direkte inn i akutte saker og hjelper og bevisstgjør ungdom. De veileder etater som barnevern, politi, skole og Nav. 80 prosent av sakene om tvangsekteskap dreier seg om jenter, resten er gutter.

— Vi har også ansvaret for alle saker som starter i utlandet, der barn tas med og giftes bort eller står i fare for det. For en ungdom som er vokst opp med kollektiv kontroll, lydighet og til å ha ansvar for familiens ære, er det enormt tungt å bryte ut. Det kommer trusler og isolasjon. Ofte er det ingen vei tilbake. Mange løper en stor risiko. Det er ikke alltid hjelpeapparatet skjønner alvoret. I noen tilfeller er faren for æresdrap reell.

Alenemamma

Farrah Ghazanfar bestemte seg som ung for at hun ville adoptere. Riktignok ville hun ha egne barn også, men på et tidspunkt sluttet hun å vente på en livspartner.

Arman er født i Etiopia og kom inn i livet hennes for fire år siden. Hun søkte om adopsjon som enslig, og fikk ja.

— Jeg har aldri vært lykkeligere. Arman er kul, blid, smart og vakker, og har alt jeg kunne ønske meg, stråler hun.

Det pakistanske miljøet har tatt henne vel imot som enslig mor til et barn fra Afrika. Vel vitende om at hadde hun fått et eget barn, utenfor ekteskap, ville hun blitt utstøtt av det samme miljøet.

— Det er så mange flinke ungdommer som tør å stå opp og kjempe for seg selv og andre. De er synlige og lar seg ikke stoppe. Verden går framover, smiler Farrah Ghazanfar.

Annonse

Flere saker

Annonse