Sisel M. Rasmussen

sissel.rasmussen@lomedia.no

For møtet med det mannsdominerte yrket var tøft på mer enn en måte.

— Jeg var forberedt på den fysiske utfordringen, men hele sjargongen og formen er preget av en tøff tone. Min familie er liberal, men likevel ble alle mine forestillinger om hvordan en kvinne skulle oppføre seg i forhold til menn, brutt.

Motstand

Foreldrene ville heller at hun skulle fortsette på jusstudiene enn å gå inn i politiet. Men Navjot hadde vært sjef i eget liv helt fra 6-årsalderen, da hun passet småsøsken, lagde mat og var tolk i egne konferansetimer på skolen. «Bråk i timen» ble «nesten best i klassen» på indisk.

Da hun vant veddemålet med en god venn om at hun skulle klare opptakskravene til Politihøgskolen i løpet av tre måneder, var det gjort.

Annerledes i aktiv tjeneste

Navjot sier hun har vokst opp som «fargeblind». Foreldrene dro alltid fram likhetene mellom dem og det norske. Når hun fikk på uniform, ble annerledesheten tydeligere.

— Jeg har lært at å være annerledes er negativt. I etaten tok de tak i min annerledeshet og gjorde meg til en ressurs. Det er fra det norske miljøet rundt meg jeg har fått samfunnsengasjementet, slår hun fast.

Bare 23 år gammel var hun på gata i tjeneste. Andre dag på jobb: En eldre dame er blitt ranet og hun spør om signalement på gjerningsmannen. «Han så litt ut som deg. Kunne vært lillebroren din», lød svaret. Navjot ler. Hun lærte fort å la ord prelle av.

— Folk er i en pressa situasjon, og de sier mye rart.

Spenningssøkende

I 2010 reiste Navjot Sandhu til Afghanistan som den yngste diplomat utsendt fra norsk politi noen gang, 27 år gammel. Hun var ansvarlig for opplæringen av kvinnelige politistyrker i Kabul.

— Jeg trodde jeg skulle være et forbilde, men det var tøffe kvinner. Mange er enker og har valget mellom å bli prostituerte eller politi, forteller Navjot.

Selv ble hun sett på som et slags intetkjønn, siden hun så ut som kvinne, nektet å dekke håret, men fikk respekt som en mann.

Tilbake i Norge jobbet hun i oppsøkende tjeneste med forebygging i unge gjengmiljøer. Nå er hun akkurat ferdig med 3 måneder i Cape Town ved et menneskerettighetssenter, med fokus på menneskehandel.

I tillegg til jobben ved Oslo politikammer, nå i sivil, er hun styreleder i Minotenk — en minoritetspolitisk tankesmie.

— Jeg skal nok ut igjen. Jeg har aldri vært så stolt som når jeg bærer det norske flagget på uniformen i internasjonal tjeneste, avslutter Navjot Sandhu.