OBS! Informasjonen på denne siden kan være utgått. Se siste versjon av Tariffleksikonet for oppdatert tekst.

---------------------------------

Uttrykket brukes først og fremst i forbindelse med arbeidet for lik lønn for kvinner og menn. Til tross for at prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi er slått fast i både tariffavtaler, likestillingsloven og i ILO-konvensjoner, rapporteres det hvert år at kvinners lønn henger etter menns.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene måler hvert år utviklingen i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn (se diagrammet øverst på siden).

I 2010 viste statistikken for første gang høyere lønn for kvinner enn menn i en næring – bygg- og anleggsnæringen. Ifølge Det tekniske beregningsutvalget er forklaringen at de få kvinnene som jobber i denne næringen stort sett har høyere administrative stillinger.

Også i skoleverket, staten og kommunene ligger kvinnelønningene på over 90 % av mannslønningene. Det samme gjelder bransjer som hotell og restaurant, olje/bergverkkraftforsyning og samferdsel.

Størst forskjell på menns og kvinners lønn var det i finanssektoren, der kvinnenes lønn i gjennomsnitt utgjorde 70 prosent av mennenes lønn. Blant industrifunksjonærene og i helseforetakene var det tilsvarende tallet litt over 80 prosent.

I de fleste næringene har utviklingen på 2000-tallet gått sakte, sakte i retning av mindre lønnsforskjeller mellom menn og kvinner. Stort sett er forskjellen krympet med 2 – 3 prosentpoeng. Størst fart i retning av likelønn har det vært i disse næringene:

• Bygg og anleggsnæringen, der kvinnelønningene har økt fra å utgjøre 95 % av mennenes lønn i 2001 til 102 % i 2014.

• Olje/bergverk, der kvinnelønningene har økt fra 81 til 92 % av mannslønningene i perioden 2001 – 2014.

Private helse- og sosialtjenester og finansnæringen er de eneste næringene der lønnsforskjellene mellom menn og kvinner har økt i denne perioden.

Siden 2012 har forskjellene mellom kvinner og menns lønn vært praktisk talt utendret i de fleste næringene.

LO Media

Last ned tabell som viser likelønnsutviklingen siden 2001 og andelen kvinner i de ulike næringene.

Ved lønnsoppgjøret i 2010 ble det tatt i bruk flere virkemidler for å gi oppgjøret en likelønnsprofil, blant annet egne potter til å rette opp lokale skjevheter. Da lønnsstatistikken for 2010 ble offentliggjort våren etter, var likevel sporene etter likelønnssatsingen så svake at Beregningsutvalget nøyde seg med å konstatere at «Likelønnstiltakene i lønnsoppgjøret i 2010 kan ha hatt en effekt»

I juni 2005 oppnevnte regjeringen en likelønnskommisjon under ledelse av Anne Enger. I slutten av februar 2008 la kommisjonen fram sin rapport, der den blant annet tar til orde for å bruke tre milliarder kroner på et lønnsløft for kvinnedominerte grupper i offentlig sektor.

---------------------------------

Tilbake til forsiden av tariffleksikonet

Tilbake til forsiden av Frifagbevegelse.no