Det begynte med arrestasjoner, tortur og forsvinninger av fredelige demonstranter. Nå ser vi væpnet kamp, bortføringer, beleiringer, bombing av nabolag, landsbyer og byer, konvensjonell krigføring og bruk av gass. Den tragiske statistikken teller nå over 120.000 drepte – inkludert minst 10.000 barn. Ni millioner er på flukt i eget land og over grensene til Syrias naboland. I beleirede områder har mange sivile sultet i hjel. Alt fra spedbarn til gamle, menn og kvinner.

Sikkerhetsrådet i FN vedtok i forrige måned sin aller første Syria-resolusjon. Den slår fast at beleiringer må opphøre og at humanitær hjelp skal frem til alle deler av Syria. Denne resolusjonen hilses sårt velkommen. Men nå må ordene omsettes til handling. Evakueringen fra gamlebyen i Homs viser at det går an å presse partene til konkrete, humanitære tiltak. Det må ikke bli et enkeltstående eksempel. Forhandlinger må i gang om stans i beleiringer. Humanitær hjelp må ut til alle som lider i Syria.

Uavhengig av spørsmål om skyld. Uavhengig av verdenssamfunnets manglende politiske handling må det norske storting samle seg om ett klart humanitært budskap:

Vi kan ikke være vitner til at medmennesker i Syria holdes innestengt uten tilgang på mat og medisiner og sulter ihjel. Vi kan ikke være vitner til en sivilbefolkning som fryser, sulter og blør. Mange kunne vært reddet hvis de fikk tilgang til den hjelpen som finnes. Kravet til politiske beslutningstakere i Norge, i alle FN-land, er enkelt, men livsviktig: Humanitær hjelp til sivile må slippes frem til alle deler av Syria. Kravet må innfris nå.

FO Sør-Trøndelags representantskap