JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Spørsmål og svar:

Arbeidsgiver har trukket meg i lønn – hva gjør jeg?

Når kan arbeidsgiver trekke penger fra lønna di? Og hva bør du gjøre dersom du mistenker ulovlig lønnstrekk? Se LO-advokatens råd.
Oppdager du at arbeidsgiver har trukket deg i lønn, bør du ta opp lønnstrekket med tillitsvalgte, så arbeidsgiver ikke fortsetter med en praksis som du er uenig i, råder LO-advokat.

Oppdager du at arbeidsgiver har trukket deg i lønn, bør du ta opp lønnstrekket med tillitsvalgte, så arbeidsgiver ikke fortsetter med en praksis som du er uenig i, råder LO-advokat.

Colourbox

aurora@lomedia.no

Det er lønningsdag, og du gleder deg over å få penger inn på konto. Men beløpet er mindre enn forventet, og lønnsslippen viser at arbeidsgiver har trukket penger fra lønna di av en eller annen grunn.

Hva bør du gjøre?

– Ta kontakt med tillitsvalgte og ta opp lønnstrekket, så arbeidsgiver ikke fortsetter med en praksis som du er uenig i, lyder det klare rådet fra LO-advokat Silje Hassellund Solberg.

– Hvis du ikke protesterer, kan det oppfattes som at du har akseptert lønnstrekket, og at det derfor anses å være avtalt, forklarer hun til FriFagbevegelse.

Det er Arbeidsmiljøloven §14-15 som regulerer arbeidsgivers mulighet til trekk i lønn og feriepenger. Hovedregelen er at det ikke skal gjøres trekk, men det finnes noen unntak (se faktaboks nederst).

– Hovedformålet er at arbeidstakere skal ha forutsigbarhet om lønnen de skal få utbetalt, sier Solberg.

Ulovlig lønnstrekk: Arbeidsgiver trakk 70.000 kroner i lønn ulovlig – må ut med det dobbelte

Ulovlig trekk i lønna er et vanlig problem

Ifølge LO-advokaten er ulovlig trekk i lønna en problemstilling de møter på ofte.

Alle sakene er litt forskjellige, men noen ting går igjen, forklarer hun.

– Det at arbeidsgiver trekker ansatte i lønn fordi de hevder at ansatte fører opp for mange timer eller for mye arbeid, er et tilbakevendende problem.

AUF-lederen: – Unge er redde for at verden etter koronaen vil bli akkurat som før

Mener arbeidsgiver må gjøre avtale om trekk etter feilutbetaling

– Ofte vil situasjonen være at den ansatte har fått en feilutbetaling.

For eksempel har vedkommende fått for mye utbetalt og så trekker arbeidsgiver på et senere tidspunkt, uten å ha avtalt det.

– Vi mener at det ikke er adgang til dette, heller ikke i de tilfellene det foreligger en generell avtale om trekkadgang i arbeidskontrakten, slik det ofte gjør, sier LO-advokaten og fortsetter:

– Vi mener at avtalen om trekk må foreligge etter at feilutbetalingen har skjedd. Dette har sivilombudsmannen vært enig i – i to avgjørelser – men spørsmålet er ikke endelig avklart i domstolene.

Solberg representerte nylig en arbeidstaker som hadde blitt trukket i lønn for flere ulike ting over en lengre periode. Først etter at han sluttet reagerte han på trekkene. Han vant over tidligere arbeidsgiver i Kristiansand tingrett.

Røe Isaksen om Nav-skandalen: – Den samme feilen må ikke skje på ny

Dette sier Arbeidsmiljøloven:

Arbeidsmiljøloven §14-15 (2) sier følgende om trekk i lønn og feriepenger:

Trekk i lønn og feriepenger kan ikke gjøres unntatt:

a) når det er hjemlet i lov,

b) for arbeidstakers egenandel til tjenestepensjonsordninger som er omfattet av foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller offentlige tjenestepensjonsordninger.

c) når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale,

d) når det ved tariffavtale er fastsatt regler om lønnstrekk for fagforeningskontingent, herunder premie til kollektiv forsikring som er knyttet til medlemskap i fagforening, eller avgift til opplysnings- og utviklingsfond, eller til lavlønnsfond,

e) når det gjelder erstatning for skade eller tap som arbeidstaker i forbindelse med arbeidet forsettlig eller ved grov uaktsomhet har påført virksomheten, og arbeidstaker skriftlig erkjenner erstatningsansvar, eller dette er fastslått ved dom, eller arbeidstaker rettsstridig fratrer sin stilling,

f) når det på grunn av gjeldende rutiner for beregning og utbetaling av lønn ikke har vært praktisk mulig å ta hensyn til fravær på grunn av arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning i avregningsperioden.

(3) Trekk i lønn eller feriepenger etter andre ledd bokstav c, e og f skal begrenses til den del av kravet som overstiger det arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand.

(4) Før trekk etter andre ledd bokstav e foretas, skal arbeidsgiver drøfte grunnlaget for trekket og beløpets størrelse med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det.

Annonse
Annonse

Dette sier Arbeidsmiljøloven:

Arbeidsmiljøloven §14-15 (2) sier følgende om trekk i lønn og feriepenger:

Trekk i lønn og feriepenger kan ikke gjøres unntatt:

a) når det er hjemlet i lov,

b) for arbeidstakers egenandel til tjenestepensjonsordninger som er omfattet av foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller offentlige tjenestepensjonsordninger.

c) når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale,

d) når det ved tariffavtale er fastsatt regler om lønnstrekk for fagforeningskontingent, herunder premie til kollektiv forsikring som er knyttet til medlemskap i fagforening, eller avgift til opplysnings- og utviklingsfond, eller til lavlønnsfond,

e) når det gjelder erstatning for skade eller tap som arbeidstaker i forbindelse med arbeidet forsettlig eller ved grov uaktsomhet har påført virksomheten, og arbeidstaker skriftlig erkjenner erstatningsansvar, eller dette er fastslått ved dom, eller arbeidstaker rettsstridig fratrer sin stilling,

f) når det på grunn av gjeldende rutiner for beregning og utbetaling av lønn ikke har vært praktisk mulig å ta hensyn til fravær på grunn av arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning i avregningsperioden.

(3) Trekk i lønn eller feriepenger etter andre ledd bokstav c, e og f skal begrenses til den del av kravet som overstiger det arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand.

(4) Før trekk etter andre ledd bokstav e foretas, skal arbeidsgiver drøfte grunnlaget for trekket og beløpets størrelse med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det.