Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

I tariffoppgjøret i staten oppsto det i år en helt ny situasjon. Tidligere har det vært én stor tariffavtale for de fleste statsansatte. LO Stat, YS Stat og Unio var sammen, mens Akademikerne siden 2016 har hatt sin egen tariffavtale. 

I år bestemte Unio seg for å slå seg sammen med Akademikerne. De to avtalene omfatter omtrent like mange. Den store forskjellen mellom de to avtalene er hvordan lønnspotten fordeles, om alt skal fordeles lokalt eller om noe blir fordelt i sentrale forhandlinger.

Lokalt eller sentralt

I LO- og YS-avtalen blir 70 prosent fordelt sentralt, mens 30 prosent blir fordelt lokalt.

I den andre avtalen blir alt fordelt lokalt. Det er lokale forhandlinger på hver enkelt virksomhet som avgjør hvilket lønnstillegg den enkelte arbeidstaker skal få.

Da partene ble enige 18 timer på overtid ut på kvelden 24. mai, kunne de vise fram en økonomisk ramme for oppgjøret som var på 3,84 prosent. Det betyr at alle skulle få minst 10 000 kroner i tillegg på årslønna, ingen skulle få mindre enn 1,7 prosent tillegg.

De uorganiserte

Samtidig ble det gjort store endringer i selve lønnssystemet for LO- og YS-avtalen. Det viktigste var at det ble en lengre stige for ansiennitet.

Men selv om protokollen var undertegnet, var ikke oppgjøret over. To viktige temaer sto igjen: Hvem skulle være med å forhandle om de uorganisertes lokale tillegg, og de lokale forhandlingene?

I Norge er det et hellig prinsipp at politikerne holder seg unna lønnsdannelsen. Det spørsmålet er det opp til partene i arbeidslivet å bestemme. Litt annerledes blir det når staten er motpart. Derfor havnet en sak om lønnsdannelsen i staten på Stortingets bord i juni.

Marginalt større

Spørsmålet Stortinget fikk på bordet var hvem som skal fordele den lokale potten til de uorganiserte. Tidligere har den største tariffavtalen mellom LO, YS og Unio disponert den. Det vil si at de uorganiserte alltid har vært garantert de sentrale tilleggene.

Nå var den nye Unio-Akademiker-avtalen blitt Ssørst. I denne avtalen skulle det bare gis lokale tillegg.

Regjeringen la fram et forslag for Stortinget om at den avtalen som var størst på hver virksomhet, skulle få med potten for de uorganiserte i sine forhandlinger.

Et illustrerende eksempel er politiet. I politiet er Unio og Politiets Fellesforbund suverent størst. Der vil forhandlingene som Unio og Akademikerne gjennomfører, ha med seg potten også for de som ikke er medlemmer i et fagforbund.

Den største avtalen

Rødt og SV stemte imot regjeringas forslag. De mente at LO og YS skulle få med den lokale potten i sine forhandlinger og at de sentrale tilleggene også skulle gjelde for de uorganiserte.

10. juni vedtok Stortinget å følge regjeringens forslag om at den største avtalen på den enkelte virksomhet også skulle forhandle for de uorganiserte.

Det er et stort apparat som skal i sving for å få fastsatt lønna til 170 000 statsansatte. De lokale forhandlingene krever store ressurser. Mer enn et halvt år etter at oppgjøret var ferdig, er fortsatt ikke alle forhandlingene avsluttet.