LO-leder Roar Flåthen brukte dagens representantskapsmøte i LO til å vise sin solidaritet med svensk ungdom som utnyttes på det norske arbeidsmarkedet. Enkelte må greie seg med så lite som 25 kroner i timen og kummerlige boforhold.

Dette er ikke noe nytt i Norge. I en rekke bransjer har man i årtier hentet ut profitt takket være nesten gratis arbeidskraft. En venn av meg som er håndverker, kom for en del år siden over en gruppe asiater som tydeligvis bodde på kjøkkenet i restauranten hvor han skulle fikse en lekkasje.

Innvandrere har alltid blitt utnyttet på arbeidsmarkedet, også det norske. Men det var først da polske og andre østeuropeiske arbeidere strømmet til landet, at fagbevegelsen virkelig mobiliserte. Etter hvert har de også fått med seg den rødrønne regjeringen. Til tross for denne innsatsen kommer det stadig nye avsløringer av rå sosial dumping også i offentlig sektor. LO-lederen har helt rett når han fastslår at kampen mot sosial dumping ikke er over.

Og det er langt fra sikkert at kampen noen gang blir vunnet. Muligheten for å lykkes blir dramatisk forverret hvis fagbevegelsen ikke har myndighetene med på laget. Enten det er ute i kommunene eller i regjeringskvartalet er fagbevegelsen helt avhengig av politiske drahjelp. Uten et tilfredsstillende lovverk og offentlige tilsyn med nok ressurser og som prioriterer arbeidet mot sosial dumping, vil utviklingen gå enda raskere den gale vegen.

Da vil vi ikke bare få et A- og B-lag på det norske arbeidsmarkedet. Da vil også mange som i dag tror de har trygge og regulerte jobber, oppleve hva det vil si å leve i usikkerhet. Og det er ingen land de kan reise til for å finne bedre jobber.