Øystein Bråthen

oystein.braathen@lomedia.no

May Berg

may.berg@lomedia.no

Kristian Brustad

kristian.brustad@lomedia.no

Staten krevde at det meste av tilleggene skulle fordeles lokalt. Det måtte de gi seg på.

– Nå går en tredel til lokalepotter. Det kan vi leve med, sier LO Stat-leder Tone Rønoldtangen.

Mye tid og ressurser er brukt på å avvise store endringer i forhandlingssystemet. Rønoldtangen forteller at årets oppgjør handlet mye om å bevare elementene i dagens hovedtariffavtale. Det mener hun er oppnådd.

– Vi opplever et press fra den nye regjeringen mot opparbeidede rettigheter. Disse angrepene har vi slått tilbake, men det er nok ikke siste gang vi møter slike krav, sier hun.

Leder i YS stat, Pål N. Arnesen er enig. Han mener regjeringen har gått til angrep på ansattes rettigheter.

– Staten startet med å angripe opparbeidede rettigheter. Å unngå en streik ble derfor en krevende jobb, men staten lyktes ikke med å få til endringer i lønnssystemet. Vi tok vårt samfunnsansvar, sier Pål N. Arnesen i en pressemelding..

Stor avstand

Et av de vanskelige temaene var om offentlig sektor har en dårligere lønnsutvikling enn gjennomsnittet i industrien. Arbeidstakerorganisasjonene mente ja, men her var det ikke mulig å få til noe. Staten sto på at resultatet skulle være som i frontfaget, 3,3 prosent. Løsningen ble en formulering i protokollen som sier at tallmaterialet for Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene skal gjennomgås av partene i forkant av mellomoppgjøret 2015.

«Gjennomgangen skal inngå i grunnlagsmaterialet og eventuelle avvik skal reflekteres i de tillegg som gis i mellomoppgjøret 2015», står det i Riksmeklerens møtebok.

Rønoldtangen poengterer at det var viktig for resultatet å få inn en klausul om etterslep i forhold til industrien. Arbeidstakerne mener offentlig sektor sakker akterut sammenliknet med lønnsnivået i industrien, og ville ta igjen gapet i dette oppgjøret. Det fikk de ikke.

– Rammen er 3,3 prosent, som i frontfaget, men klausulen om etterslepet utgjorde en viktig del av løsningen, sier Rønoldtangen.

Klausulen betyr at staten godtar å ta hensyn til et eventuelt etterslep som måtte oppstå når industrien har gjennomført sine lokale forhandlinger. Dette skal vurderes i mellomoppgjøret 2015.

Rønoldtangen forteller at årets oppgjør handlet mye om å bevare elementene i dagens hovedtariffavtale. Det mener hun er oppnådd.

– Det beste vi kunne få til

– Jeg er ikke fornøyd, men dette var det beste vi kunne få til med en blåblå regjering som ønsker å ødelegge det kollektive lønnssystemet, sier NTLs nestleder Anita K. Solhaug.

Ni timer på overtid ble det en løsning i det sentrale tariffoppgjøret i staten. Det hang i en tynn tråd på morgenkvisten, ifølge NTLs nestleder.

– Klokka fire i natt var det veldig nære en streik, før vi fikk gjort noe med lønnsrammene og fikk en bedre kvinneprofil på oppgjøret. På slutten la alle parter seg virkelig i selen for å få det til, sier Solhaug.

– Er du fornøyd med resultatet?

Nei, jeg er ikke fornøyd, men jeg er realist. Dette var det beste vi kunne få til. Vi ville ikke oppnådd noe mer med en streik, fordi Akademikerne ville inngått avtale med staten. Jeg har sagt hele tiden at dette kom til å bli en forsvarskamp, og jeg er veldig fornøyd med at våre forhandlere har klart å slå tilbake angrep på opparbeidede rettigheter, sier Solhaug, og legger til:

– Nå får det bli opp til medlemmene å vurdere om dette er bra nok.

Tospann.

Hun mener at regjeringen forsøker å ødelegge det kollektive lønnssystemet.

– Dette lønnssystemet har tre elementer: Lokale forhandlinger, sentrale forhandlinger og justeringer, og skal man forsvare dette systemet må man ta alle tre elementene i bruk. Det er det tydeligvis bare LO Stat, YS og Unio som vil. Akademikerne går i tospann med de blåblå, sier Solhaug.

Størrelsen på den lokale potten var et av de viktige elementene det var dragkamp om i forhandlingene. LO Stat vil at mest mulig av oppgjøret skal fordeles sentralt, mens Akademikerne ønsker mest mulig til lokal fordeling. Resultatet ble at 1/3 avsettes til lokal fordeling, og 2/3 fordeles sentralt.

Solhaug mener at den lokale potten er altfor stor, men er innforstått med at dette var den best mulige løsningen.

– Men jeg ser at Jan Tore Sanner er ute og sier at halvparten går til lokal fordeling. Det må bety at han er dårlig til å regne, sier Solhaug.

Ros.

Sanner på sin side roser partene.

– Jeg vil gi partene ros for at det er oppnådd enighet i lønnsoppgjøret innenfor en forsvarlig økonomisk ramme, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, og poengterer at han er særlig fornøyd med at vi har fått på plass en avsetning til lokale lønnsforhandlinger. Dette betyr mer handlingsrom for ansatte, tillitsvalgte og arbeidsgivere på den enkelte arbeidsplass, mener Sanner.

At meklingenhar vært krevende, legger heller ikke Sanner skjul på.

– Det har vært en lang og krevende mekling, sier Sanner.

Og størrelsen på oppgjøret er han også fornøyd med.

– Dette sikrer at alle får opprettholde kjøpekraften, samtidig som virksomhetene gis et nødvendig handlingsrom til å drive en aktiv og målrettet lønns- og personalpolitikk. Staten har derfor lagt vekt på å øke denne andelen vesentlig fra de foregående årene, sier Sanner.

Ansvarlig

– Dette er et økonomisk oppgjør i tråd med frontfaget. Sammen med partene har vi tatt samfunnsansvar. Hovedsammenslutningene hadde veldig forskjellige krav, derfor var det vanskelig å finne en omforent løsning, sier statens personaldirektør Merethe Foss.

– Det er positivt at potten til lokale forhandlinger er større enn noen gang, men jobben med å modernisere en gammeldags lønns- og personal-politikk gjenstår. Den jobben starter i morgen, konkluderer Rikke Ringsrød i Akademikerne stat.

– Vanskelig

– Sprikende interesser mellom organisasjonene, i tillegg til kravene fra arbeidsgiver, gjorde denne meklingen spesielt krevende, sier forbundsleder Kjell Atle Brunborg i Norsk Jernbaneforbund.

Potten som skal fordeles lokalt er på cirka en tredel av rammen, større enn noen gang tidligere.

– Våre landsråd i Jernbaneverket har ønsket store lokale potter, og sånn sett er vi fornøyde, sier Brunborg.

Når så stor andel skal ut lokalt blir det mindre igjen sentralt.

– Vi fikk det jeg vil kalle et mini-justeringsoppgjør. Der måtte vi ta rammer det er få ansatte på, siden det var så lite penger igjen, forteller Brunborg.

Fordelingen

Det generelle tillegget starter med 6.500 kroner på lønnstrinn 19 og øker til 8.800 kroner på lønnstrinn 53. Deretter gis det et tillegg på 1,98 prosent fra og med lønnstrinn 54 til 101.

– De laveste trinnene hos oss får cirka 2,3 prosent og så går det nedover til 2 prosent for midtsjiktet. Prosenten blir lavere jo høyere trinn du har. Vi hadde ønsket innretningen på tabellen høyere, men på grunn av stor lokal pott var dette alt vi klarte, sier Brunborg.

Ut til medlemmene

Nå skal lønnsoppgjøret til uravstemning. Riksmekleren skal ha beskjed om resultatet fredag 20. juni kl. 12.00.De fire hovedsammenslutningene i staten står samlet bak resultatet.

– Vi vil anbefale våre medlemmer å si ja til oppgjøret, sier Brunborg.

- aktuell.no kommer tilbake med mer -