JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ordkrig før oppgjøret

Det hardner til mellom LO Stat og Akademikerne i spørsmålet om lønnsdannelsen bør skje sentralt eller lokalt.
LO Stat-leder Tone Rønoldtangen krever fortsatt sentral lønnsdannelse.

LO Stat-leder Tone Rønoldtangen krever fortsatt sentral lønnsdannelse.

Terje Pedersen, ANB

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Akademikerne har aldri gått så offensivt ut som de har gjort i år. Det kan bare ha én årsak, og det er regjeringsskiftet, sier LO Stat-leder Tone Rønoldtangen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Arbeidstakerorganisasjonene LO Stat og Akademikerne møter med helt ulike krav når statsdelen av lønnsoppgjøret starter opp i april. LO vil ha mest mulig av lønnsdannelsen slik den er i dag, nemlig sentralt, mens Akademikerne vil flytte mest mulig av lønnsdannelsen ut til lokalleddet.

– Ut fra det de sier, så møter vi kravet fra 2012, nemlig å flytte alt ut lokalt, og kutte lønnstrinn og lønnstabeller, sier Rønoldtangen.

Stolt av likelønn

– Hva vil dette medføre?

– Det vil bli helt forskjellige avlønninger fra virksomhet til virksomhet. Det fine med staten lønnsmessig, sett fra LO Stats ståsted, er at vi har en relativt sammenklemt lønnsmasse, der mange også ligger i midten, i forhold til mange andre områder. Dessuten er vi veldig stolt av likelønna i staten, sier Rønoldtangen, som sikter til at staten er best i klassen på likelønn mellom kvinner og menn.

– Er likelønnssuksessen i staten et resultat av den sentrale lønnsdannelsen?

– Ja, det er det ikke tvil om. Motsatsen er finansnæringen, der de ikke har noe sentralt, og der lønnsforskjellene er størst. Vi har ved flere oppgjør forsøkt å gi mer til der det er flest kvinner, og også gjennom føringer på de lokale tilleggene.

Les mer: Mer tariffstoff på våre tariffsider

– Men vil ikke mer lokal lønnsdannelse gjøre den enkelte virksomhet mer konkurransedyktig, at de kan tilby mer til kompetanse de etterspør?

– Jo, men det kan de også i dag. Det er her Akademikerne feilinformerer. En stor andel av lønnsdannelsen i staten skjer lokalt i dag, blant annet for å rekruttere og beholde der man har spesielle utfordringer. Akademikerne mener at noen utvalgte grupper skal få tillegg på bekostning av de mange. Her er vi på hver vår banehalvdel i tariffpolitikken. Akademikerne vil også ha en maktforskyvning til fordel for arbeidsgiverne. Lokalt har man heller ikke den sentrale streikeretten. I forkant av årets lønnsoppgjør mener LO at det handler om å opprettholde kjøpekraften. Det vil vi ikke oppnå for alle med Akademikernes modell, sier Rønoldtangen.

– Vi har vært offensive på dette kravet hvert år, og vi krevde mye av det samme under hovedoppgjøret i 2012, kontrer forhandlingsleder Rikke C. Ringsrød i Akademikerne stat.

Les også: Vil ha mer enn industrien

Hun understreker at de sentrale partene fortsatt skal ha det overordnede ansvaret for økonomien, eller rammen, i oppgjørene, og for de sosiale bestemmelsene.

– Dagens sentralistiske system svarer ikke godt nok på de utfordringene arbeidslivet har. Virksomhetene i staten klarer ikke å tiltrekke seg og beholde kompetansen de trenger, og dette får konsekvenser for brukerne. Alle vet at vi mangler ingeniører, men Jernbaneverket har nok baneingeniører, og mangler signal- og IT-ingeniører. Vi klarer ikke å differensiere på de gruppene som er mest etterspurt, og det kan føre til at prosjekter blir utsatt, sier Ringsrød.

Hun avviser at den lokale potten er stor nok til å møte disse utfordringene.

– I snitt er bare 10-15 prosent av rammen i et oppgjør til den lokale potten. I 2013 var det ikke ei krone. For oss handler det om å vise tillit til de lokale tillitsvalgte. Det skal jo fortsatt være kollektive lokale forhandlinger, sier Ringsrød.

Uenige om tallene

LO Stat mener på sin side at den lokale potten i realiteten er langt større, hvis man tar med alle typer forhandlinger i løpet av året.

Ringsrød er også helt sikker på at likelønnsperspektivet skal kunne bevares og videreutvikles i et lokalt perspektiv.

Hun legger heller ikke skjul på at Akademikerne setter pris på at alle hovedsammenslutningene nå stiller mer på like fot overfor regjeringen.

– Det er jo ingen hemmelighet at Ap og LO har tette koblinger. Vi forholder oss til enhver regjering, og det er en del i regjeringserklæringen som vi skal benytte oss av. Men vi har hatt borgerlige regjeringer før som ikke har vist handlekraft, avrunder Ringsrød. (ANB)

Annonse
Annonse