ROY ERVIN SOLSTAD

res@lomedia.no

Da forhandlingene mellom Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Transportarbeiderforbund brøt sammen 14. mai, var det først og fremst det økonomiske tilbudet somvar årsaken til bruddet. Siden den gang har arbeidsgiverne vunnet en sak i arbeidsretten som nærmest gir arbeidsgiverne blankofullmakt til å bestemme hvor lang tid en budrute skal ta, stikk i strid med oppmålingsparagrafen i tariffavtalen. Den sier at tidsbruken skal måles opp med representanter for både arbeidsgiveren og arbeidstakeren.

– Vi har opplevd at bedriftens representant og avisbudenes tillitsvalgte har vært enige i hvor lang tid en rute skal ta, for deretter å oppleve at bedriftsledelsen i ettertid har kuttet ned den tiden de to var enige om, sier Lars Morten Johnsen, første nestleder i Transportabeiderforbundet.

Absolutt krav

Han sier at årsaken til at det ble opprettet en avisbudoverenskomst for 14 år siden var at man skulle gå bort fra akkordavtaler og over til timelønnsavtaler.

– Dommen i arbeidsretten har ødelagt alt det vi kjempet igjennom den gangen, sier Johnsen skuffet.

Nå er oppfatningen at det man tapte i arbeidsretten skal man vinne i meklingen.

– Det er et absolutt krav som må på plass før vi kan begynne å snakke om lønnsøkning, sa NTFs forhandlingsleder, Sissel Karlsen, til Transportarbeideren før meklingen startet mandag formiddag.

Justerer tidsbruken

I NTF og blant avisbudene er oppfatningen at det må bli enighet om at overenskomsten skal være en timelønnsavtale, ikke minst fordi erfaringen er at framforhandlede lønnsøkninger har blitt nullet ut ved at arbeidsgiverne har redusert tiden hver rute skal ta. Dermed må avisbudene gjøre samme jobben raskere for å tjene det samme som før.

– Et avisbud sa til meg en gang at vi ikke måtte kreve lønnstillegg, for nå orket han ikke å løpe fortere, forteller Lars Morten Johnsen.

Forrige streik i 1998

Totalt er det 1.127 avisbud som er omfattet av overenskomsten, og samtlige er tatt ut i streik dersom partene ikke blir enige innen midnatt. MBL har ifølge Karlsen allerede varslet at avisene vil bli distribuert av posten i tilfelle streik.

– Det betyr at abonnentene ikke vil få avisene sine på morgenen slik de er vant til, mens en streik vil ramme utbæring av magasiner og reklame hardere, sier hun.

Sist det var streik blant avisbudene på landsbasis var i 1998, og Karlsen mener faren for streik er svært stor.

– Hvis ikke arbeidsgiverne gir seg blir det streik, var forhandlingslederens klare melding før hun bega sin inn på Riksmeklerens kontor.