JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Brudd i forhandlingene i staten og kommunene

Lønnsforhandlingene for omkring en halv million offentlig ansatte har brutt sammen. Dermed blir det mekling i både stats- og kommuneoppgjøret.
Statens personaldirektør, Merethe Foss (i midten) høstet ikke mange lovord fra de statsansattes forhandlere etter bruddet. Fra venstre Tone Rønoldtangen (leder i LO stat), Pål N. Arnesen (leder i YS Stat), Merethe Foss (personaldirektør i staten), Rikke Ringsrød (forhandlingsleder i Akademikerne stat) og Sigrid Lem (forhandlingsleder i Unio Stat).

Statens personaldirektør, Merethe Foss (i midten) høstet ikke mange lovord fra de statsansattes forhandlere etter bruddet. Fra venstre Tone Rønoldtangen (leder i LO stat), Pål N. Arnesen (leder i YS Stat), Merethe Foss (personaldirektør i staten), Rikke Ringsrød (forhandlingsleder i Akademikerne stat) og Sigrid Lem (forhandlingsleder i Unio Stat).

Vidar Ruud/ANB

frifagbevegelse@lomedia.no

Klokka 16.20 meldte NTB at arbeidstakerorganisasjonene til de statsansatte har brutt forhandlingane. Også i lønnsoppgjøret for de ansatte i KS-kommene (alle kommuner og fylker unntatt Oslo) er situasjonen den samme. Det bekrefter kommunenes interesseorganisasjon, KS, nå i ettermiddag.

Senere på kvelden ble det klart at også lønnsforhandlingene for de ansattei Oslo kommune brøt sammen.

– De ga oss ikke noen ting, sa en oppgitt Tore Kristiansen, leder for FO i Oslo til fontene.no etter forhandlingsbruddet.

Oppgitt over staten

Blant arbeidstakernes forhandlere i statsoppgjøret beskrives stemningen som oppgitt over motpartens mangel på forhandlingsvilje.

– Vårt hovedkrav er en reduksjon i lønnsgapet til industrien. Statens tilbud ville øke lønnsforskjellene. Tilbudet er dramatisk dårlig og oppfattes ikke som noe annet enn en søknad om brudd. Den innvilges, sa Sigrid Lem, forhandlingsleder for Unio Stat til NTB da bruddet var et faktum.

Forhandlingsleder for YS, Pål N. Arnesen, er ikke mildere stemt:

– Vi har ikke fått en bokstav av det vi krevde. Dette er ikke forhandlinger, men en ren provokasjon, skriver han på organisasjonens nettside nå i ettermiddag.

Også LO Stats Tone Rønoldtangen rister oppgitt på hodet av statens tilbud:

– Staten kom oss ikke i møte på noen områder. Det var ingenting annet å gjøre enn å kaste kortene, sier hun til LO Stats nettside.

Ifølge Rønoldtangen var ikke statens tilbud i nærheten av organisasjonenes krav.

– Og når de i tillegg sier nei til justeringsforhandlinger og signaliserer at de vil ha en stor lokal pott, var det umulig å gå videre, fastslår hun.

LO Stat-lederen mener også det har vært merkbart at det er kommet nye koster i regjeringskontorene før årets tariffoppgjør:

– De vil svekke opparbeidede rettigheter og gi sjefene mer makt på bekostning av de ansatte og deres organisasjoner. De kravene vi har fått er blant annet angrep på arbeidstidsbestemmelsene og partsrettighetene ute, sier Rønoldtangen i et intervju med aktuell.no nå i ettermiddag.

Les hele intervjuet med Tone Rønoldtangen her

Stor avstand i kommuneoppgjøret

Allerede da KS i formiddag la fram sitt økonomiske tilbud til de 42 fagforbundene og –foreningene som er involvert i kommuneoppgjøret, ble tommelen vendt nedover.

- KS har lagt seg under resultatet i frontfagene i industrien, og det synes jeg er veldig lavt. I tillegg er ikke de vanskelig spørsmålene om fordeling mellom de ulike gruppene av kommuneansatte berørt, sa daglig leder i LO Kommune, Klemet Rønning-Aaby, til fagbladet.no da han hadde mottatt tilbudet.

Omtrent det samme var budskap fra forhandlingsleder Erik Kollerud fra YS da partene gikk fra hverandre i ettermiddag:

– Det var ikke mulig å finne en løsning nå. Det var for stor avstand både på økonomi og innretning. Med et tilbud langt under frontfaget, og et etterslep i forhold til industrien er det behov for bistand fra riksmekleren for å komme i mål, lød hans oppsummering etter knappe fire uker med forhandlinger.

Fagforbundets leder, Mette Nord, peker på at det ikke bare var uenighet om den økonomisk rammen som fikk forhandlingene til å gå i stå:

– I tillegg til de økonomiske utfordringene, var det også mange andre elementer som skulle på plass i dette oppgjøret, blant annet et nytt lønnssystem. I den forbindelse godtar vi ikke at KS vil avsette så mye som halvannet prosent av den totale lønnsramma til lokale forhandlinger. Disse pengene burde i stedet brukes i det sentrale oppgjøret og det nye lønnssystemet, sier hun til fagbladet.no.

På glid om lærernes arbeidstid

På det antatt vanskelige punktet om ny arbeidstidsavtale for lærerne, tyder de første uttalelsene på at partene i hvert fall har nærmet seg hverandre.

– De har gått tilbake på noen av sine krav og gir et tilbud om en sentral arbeidstidsavtale. Det er positivt, men det er fortsatt stor avstand, sier Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied, til NTB.

Både hun og Fagforbundets Mette Nord understreker at man ikke er i mål på dette feltet heller.

Krever 3,8 proent

Både i stats- og kommuneoppgjøret har fagforbundene krevd lønnstillegg på 3,8 %. Det tilsvarer resultatet i industrien, pluss et halvt prosentpoeng de offentlig ansatte mener de krav på som etterslepstillegg.

I kommuneoppgjøret la KS tidligere dag fram et tilbud om lønnstillegg på 3,1 %. Nøyaktig hvort store lønnstillegg staten tilbød sine ansatte er foreløpig ikke kjent.

Mekling

Nå blir det opp til riksmeklerens folk å forsøke å få partene i disse lønnsoppgjørene til å enes gjenom mekling. Fristen for å komme fram til en meklingsløsning skal allerede være avtalt til søndag 25. mai klokka 24 i statsoppgjøret og i KS-oppgjøret. I meklingen for Oslo kommune er fristen satt til mandag 26. mai kl 24.

Først fire dager før meklingsfristene løper ut vil det bli klart hvilke ansatte som blir tatt ut i streik dersom meklingene mislykkes. Ved forrige hovedoppgjør, i 2012, endte det med at 30.000 offentlig ansatte havnet i streik.

Annonse
Annonse