ANB/Frifagbevegelse

frifagbevegelse@lomedia.no

Alle lærerorganisasjonene, med unntak av Skolelederforbundet, har brutt forhandlingene med kommunenes organisasjon KS. Forhandlingene om lærernes arbeidstid blir dermed en del av vårenstariffoppgjør - og da har lærerne streikerett.

– Vi opplever det siste kravet fra KS som en ren provokasjon, sier lederen for Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied.

– Dette er et angrep på lærernes mulighet til å være gode lærere. Hvis KS får presset gjennom kravet sitt, blir det vanskeligere å være den drømmelæreren som Erna Solberg snakker så varmt om, mener lederen for det største av lærerforbundene.

Maktdemonstrasjon

Også lederen for det LO-tilsluttede Skolenes landsforbund, Anne Finborud, er oppgitt over arbeidsgivernes holdning:

– Forslaget er et prinsipielt angrep på forhandlingsretten, sier hun i en kommentar til Kommunal Rapport etter forandlingsbruddet.

Finborud mener KS forsøker å erstatte retten til sentrale forhandlinger om arbeidstida med lokal styringsrett og drøftinger.

‒ Vi har full støtte i LO når vi avviser kravet, sier SL-lederen.

Anders Folkestad som leder Unio, der blant andre Utdanningsforbundet er med, mener dagens forhandlingsbrudd øker konfliktfaren i vårens tariffoppgjør.

– Dette bygger seg opp til et stort risikoprosjekt i KS-regi. Det er alltid illevarslende når man går inn i hovedforhandlingene med en konflikt hengende over seg, sier Folkestad til NTB.

Mener lærerne har vetorett

Direktør for arbeidsliv i KS, Per Kristian Sundnes, beskrev uenigheten mellom partene slik:

– Det bør være mulig for den enkelte skole å tilpasse seg etter hvilke elever og hvilke lærere det er på skolen. Problemet er hva som skjer hvis partene på en skole ikke er enige. I dag er det en tvisteløsningsordning som i praksis gir lærerne vetorett. Vi har foreslått at dette skal overføres til rektor.

Årelange forhandlinger

Uenigheten om lærernes arbeidstidsordning er ikke av ny dato. I 2004 greide man med nød og neppe å komme til et kompromiss der lærerne fikk høyere lønn mot å godta at mer av arbeidstida ble bundet til skolen.

To år senere gjennomførte lærerne en dags politisk streik i protest mot arbeidsgivernes forslag til ny arbeidstidsavtale. Resultatet ble den gangen at den gjeldende avtalen ble forlenget i tre år. Både i 2009 og i 2011 var forlenging av den gjeldende avtalen det eneste man klarte å bli enige om.