Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Blir kostnadsnivået i Norge for høyt, vil vi få økt ledighet og på sikt lavere lønn. Men vi vil ikke dit. Derfor er det viktig å ta inn over seg at på sikt må vår kostnadsmessige konkurranseevne ikke svekkes, men heller styrkes.

Det var beskjeden fra økonomiprofessor Steinar Holden til forhandlerne i frontfagoppgjøret, på et fagseminar der både arbeidsgivernes og arbeidstakernes delegasjoner deltok. Holden ledet nylig Holden III-utvalget, som så på lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi.

Hele Holden III-rapporten kan du lese her.

Moderat lønnsvekst

Holden var forsiktig med å komme med direkte anbefalinger til forhandlerne, men påpekte at et virkemiddel for å bedre konkurranseevnen er moderasjon i lønnsforhandlingene.

– Indirekte oppnår man dette også gjennom lavere renter og svakere kronekurs. Det vil også gi et tryggere grunnlag for høy sysselsetting.

Direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri har før tarifforhandlingene gjentatt at lønnsveksten må bremses for å kommer på nivå med internasjonale konkurrenter, og at hans mandat er å "se 2-tallet". I debatten før oppgjørsstart har det også vært pekt på at veksten i produktiviteten ikke har holdt følge med lønnsveksten. Steinar Holden mener imidlertid at den saftige reallønnsveksten de siste 10-15 åra reflekterer at Norge har kommet heldig ut av bytteforholdene i internasjonal handel: Vi har kjøpt billig og solgt dyrt.

– Men høy lønnsvekst er en utfordring for næringslivet. Nå ligger timelønnskostnadene i Norge 55 prosent over handelspartnerne våre i EU. Sammenlikner vi med Asia ligger vi enda høyere. Det er særlig konkurranseutsatt industri utenfor petroleumsnæringa som møter denne utfordringa.

Frontfaget presses

En av de viktige konklusjonene i Holden III er at dagens frontfagsmodell fungerer bra for lønnsdannelsen. Den er imidlertid under press fra den store arbeidsinnvandringa de siste ti årene. Så å si hele veksten i sysselsettingen har kommet blant arbeidsinnvandrere.

– Dette påvirker lønnsdannelsen. Arbeidsinnvandringen har dempet lønnspresset i økonomien, sier Holden. Han viser til forskning som avdekker at lønnsveksten i sektorer med mange arbeidsinnvandrere, som tjenesteyting, samt restaurant og overnatting, har vært betydelig lavere enn i andre sektorer.

Holden pekte også på at stor arbeidsinnvandring kan gjøre det mer krevende å opprettholde organisasjonsgraden og sikre at vanlige standarder følges i arbeidsmarkedet.

– Behovet for å ha tiltak som motvirker sosial dumping vil være der i lang tid, det er ikke midlertidig.

Også produktiviteten kommer under press med arbeidsinnvandring. Her mener Holden at språkproblemer har en stor del av skylda.

– Språkopplæring er viktig for å få opp produktiviteten.

Ut av frontfaget?

Det er partene selv om bestemmer hvilke overenskomster som skal inngå i frontfaget, og det har vært diskutert om leverandørindustrien bør tas ut – fordi lønnsevnen der er bedre enn i landbasert industri. Kan man si at leverandørindustrien er oljedopa, og dermed legger lista for høyt i forhold til annen industri?

Nei, mener Steinar Holden.

– Frontfaget kan ikke designes med sikte på lavest mulig lønnsvekst. Da mister det troverdighet som ramme for resten av lønnsdannelsen. Dessuten er det slik at også leverandørindustrien møter økt internasjonal konkurranse, så dette jevner seg ut på sikt.

For mer om hvordan norsk leverandørindustri møter utfordringen med konkurranse fra utlandet, les her.

Holden vil derfor ikke anbefale noen endringer i frontfagets sammensetning.