SOLFRID RØD

solfrid.rod@lomedia.no

MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

– Fagforeningene er ganske gode til å hente ut sin del av potten når lønn forhandles lokalt i staten, men det er bare gjennom sentrale forhandlinger de kan garantere alle medlemmene lønnsvekst, sier Fafo-forsker Bård Jordfald.

Regjeringens avtale med Akademikerne innebærer en ny modell for lønnsdannelse i staten, der sentrale forhandlinger erstattes av lokale. Det betyr at departementet tildeler de statlige virksomhetene en viss pott som partene så forhandler om innenfor hver virksomhet.

• Akademikerne inngikk avtale med staten

– Spennende

Dette er et helt nytt prinsipp for lønnsdannelse i staten.

Jordfald presiserer at han uttaler seg på bakgrunn av det nåværende forhandlingsregimet.

– Empiriske undersøkelser viser at de lokale organisasjonene er flinke til å hente ut sin andel. Hvis for eksempel NTL har 30 prosent av lønnsmassen, får de som oftest ut 30 prosent av potten lokalt. Men det er ikke sikkert at pengene fordeles slik de ønsker eller hvem av medlemmene som får lokale tillegg, forklarer Jordfald.

• Rønoldtangen: – Tilbudet fra staten er en krigserklæring

Det varierer hva arbeidstakere og arbeidsgivere prioriterer i de om lag 300 statlige virksomhetene. Generelt vil LO-forbundene gjerne bruke den lokale potten til å rette opp skjevheter og at flest mulig medlemmer oppnår tillegg. Arbeidsgivere fokuserer nok sterkere på belønningsaspektet knyttet til individuell innsats og resultater, sier Jordfald.

Derimot viser tidligere undersøkelser at rent markedsbaserte kriterier, hva det er etterspørsel etter ellers i arbeidsmarkedet, sjelden trekkes fram verken av arbeidsgiverne eller arbeidstakerne.

– Alle organisasjonene er ute etter å sikre sine medlemmer best mulige lønns- og arbeidsforhold, men de er uenige om hvordan det best kan gjøres. Hittil har det viktigste for staten vært å ha en likelydende avtale med alle hovedsammenslutningene. Nå har de gått bort fra dette, og inngått avtale med en, mens de tre andre møter hos riksmekleren. Det skal bli spennende å følge utviklingen, og hvordan staten skal håndtere en situasjon hvor det ikke er stilling men organisasjonstilknytning som avgjør lønnsbetingelsene, avslutter Jordfald.

– Kan miste fordelingseffekten

– Det er ganske åpenbart at det blir mer krevende å få til den fordelingen LO ønsker. Man mister mye av påvirkningen ved at pengene fordeles der man ikke kan streike, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.

Hun mener mye av den sentrale avtalen vil bli uthult, hvis man kun skal forhandle om rammen og ikke lengre ha generelle tillegg. I avtalen mellom Akademikerne og staten er det forutsatt at all lønn i framtida skal forhandles på den enkelte virksomhet.

– Hvis for mye av forhandlingene om lønn flyttes ned og ut av den sentrale avtalen, risikerer en å miste fordelingseffekten. Heving av lavt lønnede – som LO Stat blant annet er opptatt av – blir vanskeligere å gjennomføre, sier hun.