Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Sett i et historisk perspektiv, hva kan vi egentlig takke fagbevegelsen for? Tvers igjennom lov til seier, ikke går der andre veier til vårt drømte, frie land, skrev arbeiderpoeten Rudolf Nilsen. En av de første store kampene for den unge arbeiderbevegelsen gjaldt arbeidstid.

Arbeidstid

Å være fri, er å ha fri, ifølge Dag Solstad i arbeiderromanen 25. septemberplassen fra 1974. På tidlige bilder fra demonstrasjoner i fagbevegelsen er det nettopp retten til et liv utenfor jobben som dominerer. Åtte timer arbeid, åtte timer frihet, åtte timer søvn. Kampen for åttetimersdagen pågikk i mange tiår, og det var etter press fra fagbevegelsen at den til slutt ble innført i Norge i 1919 – med arbeid også på lørdager. Men allerede i 1891 ble 1. mai innstiftet som en internasjonal kampdag for åttetimersdagen.

I dag er åttetimersdagen og 40-timers-uka lovfestet i Arbeidsmiljøloven. Den definerer arbeidstida som «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver». Tariffavtalen kan sørge for bedre ordninger enn det loven krever, for eksempel betalt spisepause og bedre tidspunkter for når overtidsbetaling slår inn. 40-timersuka var på plass i mange tariffavtaler da den ble lovfestet i 1977. I dag har mange tariffavtaler 37,5-timersuke – for Fellesforbundet kom dette på plass etter storlockouten i 1986. Det overordnede bildet er at tariffavtalen leder an, politisk bestemte lover følger etter.

Lønn

Tariffoppgjør er å fordele verdier, slo Fellesforbundets leder Arve Bakke fast da årets frontfagoppgjør startet i Oslo 10. mars. Det er ikke tilfeldig at det mer folkelige ordet for «tariffrevisjon» er nettopp lønnsoppgjør. I Norge er det ingen politisk innblanding i hvor mye lønna skal være (hvis vi ser bort fra allmenngjøring av tariffavtalen på noen områder), og det er fagbevegelsen og arbeidsgivernes organisasjoner som annethvert år legger lista i hovedoppgjørene. De siste åra har lønnsveksten vært høy. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at en gjennomsnittlig månedslønn ved heltidsarbeid var 20.126 kroner i 1997. I 2012 lå samme gjennomsnittslønn på 39.600 kroner.

Fri i helgene

Det var fagbevegelsen som presset gjennom lørdagsfri for de fleste arbeidere. I 1960 ble arbeidsuka i Norge satt ned fra 48 til 45 timer, og i 1968 til 42,5. Det ble stadig vanligere med femdagers-
uke, og fra 1973 fikk også skoleelever lørdagsfri. Men i loven er lørdager fortsatt regnet som virkedag, så lørdagsfri er i hovedsak regulert gjennom avtaler mellom partene. Nå er det et politisk press for mer søndagsåpent. Men uansett hva politikerne mener, så har de ingen rett til å blande seg inn i det som er avtalt i tariffavtalene.

Ferie

I 1900 var det seks dagers ferie som var normen, i dag er det 25 dager. Først i 1937 klarte LO å forhandle fram to ukers ferie, og siden har det økt gradvis. Den legendariske fellesferien, den gangen det alltid var sol og alle hørte på Reiseradioen, varte i tre uker i juli, da sto omtrent alt stille som kunne stå stille. Fortsatt er det slik at ekstra tariffestede fridager forhandles fram gjennom tarifforhandlinger, og etter en stund følger lovverket etter. Også lokale avtaler kan inneholde mer ferie enn overenskomstene – i bedrifter med lite penger å hente i lokaloppgjørene er det noen ganger enklere å hente ut mer fri i stedet for lønnstillegg. Eksempler kan være fri i romjul eller andre inneklemte dager.

Pensjon

I dag er det AFP, avtalefestet pensjon, som er den viktigste tariffestede pensjonen. Den ble gradvis forhandlet fram gjennom 1990-tallet, og aldersgrensen for å ta ut AFP ble senket til dagens 62 år. Et av mange krav for å ta ut AFP er at du jobber i bedrift med tariffavtale.

Fortsatt er folketrygden fra 1967 den viktigste pensjonsordningen i Norge, men den er supplert både gjennom offentlige pensjonskasser og obligatorisk tjenestepensjon.

Og lista fortsetter …

Det er nærmest ingen grenser for hva som kan tariffestes. Det finnes et vell av gode historier, som den om anleggsarbeiderne som krevde vaffeljern på brakka. Noen av rettighetene du kan finne i en overenskomst eller en lokalavtale er: minstelønnsordninger, akkordtariffer, trening i arbeidstida, velferdspermisjoner med lønn (for eksempel ved barnehagetilvenning, første skoledag for barn, begravelser, eget bryllup) bedriftshelsetjeneste, brilletillegg, klestillegg, ubekvemtillegg, smusstillegg, høydetillegg, tillegg for å håndtere farlige stoffer, tilgang til bedriftshytte, ulike forsikringer, ammefri, full lønn under svangerskapspermisjon (utover det du får fra Nav), fleksitid, seniordager, personallån, fysikalsk behandling.

Noe å tenke på før neste gang dine tillitsvalgte skal ut i forhandlinger?