Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Før det dro seg til som verst i frontfagsoppgjøret hadde Norsk Industri og Fellesforbundet sendt brev til kunnskapsminsteren med tre krav:

For det første ønsket de at programmet for å bedre ansattes basiskunnskaper, basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) skulle styrkes slik at det i større grad dekker behovet arbeidsinnvandrere har for opplæring blant annet i norsk.

Les: Partene med felles brev til ministeren

For det andre ønsket Fellesforbundet og Norsk Industri et bedre system for at arbeidsinnvandrere skal få vurdert sin fagkompetanse opp mot norsk fagutdanning.

For det tredje ville partene at flere enn i dag skal få tilbud om å ta fag- eller svennebrev for eksempel gjennom praksiskandidatordningen.

Ministersvar

Tirsdag svarte Røe Isaksen på henvendelsen, og sa at det kan bli aktuelt å trappe opp bevilgningene til BKA ytterligere, for å tilfredsstille de behovene som Norsk Industri og Fellesforbundet peker på.

Han lovte også at regjeringen skulle se nøyere på systemet for godkjenning av utenlandske fagutdanninger. Ministeren kunne tenke seg at NOKUT, som er organet som godkjenner den norske fagutdanningen også kan spille en rolle i dette arbeidet. Han erkjenner at dagens ordning ikke er god nok og at det er uklart hvem som har ansvaret.

Når det gjelder å få flere til å ta fagbrev, viser Røe Isaksen til at departementet arbeider med en stortingsmelding om livslang læring og utenforskap, og kommer ikke med noe mer konkret enn at det vil bli drøftet der.

Brevet og svaret er gjengitt i Riksmeklerens møtebok.