PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagforbundet.no

LO, Unio og YS har varslet streik for nær 18.000 medlemmer i kommunene hvis helgas mekling ikke skulle føre fram til et anbefalt resultat.

I akershuskommunen Oppegård er det varslet plassoppsigelse for 267 kommuneansatte og åtte ansatte i det interkommunale selskapet Nordre Follo Brannvesen.

På landsbasis har Fagforbundet varslet streik for 9.498 medlemmer i 55 kommuner og flere interkommunale selskaper og kommunale foretak over hele landet. Hovedsakelig gjelder dette ansatte i barnehager, renholdsansatte og ansatte i kommunenes administrasjon.

I tillegg har LOs forhandlingssammenslutning i Oslo varslet streik for rundt 1700 ansatte.

Stor streikevilje

– De siste dagene har jeg stort sett jobbet med å lage vaktlister for streikevakter, organisert et sted vi kan ha streikekontor og svart på spørsmål fra medlemmene, sier Nina Gillebo Pettersen.

Hun forteller at informasjon alltid er en utfordring når 275 mennesker skal ha de samme beskjedene, men så langt har alt gått greit.

– Streikeviljen er stor. Selv kom dette kan bli den tredje store kommunestreiken i løpet av fire år, er det første gangen i Oppegård. De medlemmene jeg har snakket med er opptatt av tariffoppgjøret, og tar gjerne en konflikt for å få et anstendig lønnstillegg, sier Gillebo Pettersen.

– Våre medlemmer er blant de lavest lønte, og derfor betyr lønnstillegg og innretningen i oppgjøret med en lavlønnsprofil mye for dem. Det merker vi på interessen for oppgjøret og på viljen til å ta en kamp for å få gjennom Fagforbundets krav, sier Gunn Korsbøen.

Ønsker et resultat

Forhandlingsutvalget i LO Kommune ble innkalt til Kommunenes Hus i Oslo, der meklingen foregår, i ettermiddag, deretter kommer til å bli meklet kontiuerlig gjennom helga

Etter forhandlingsbruddet 30. april, har partene meklet siden 5. mai. Det er Reidun Wallevik som mekler i kommuneoppgjøret, og ifølge henne har partene arbeidet konstruktivt og godt i denne perioden.

Hun ser likevel for seg at meklingen kommer til å vare hele helga fram til fristen ved midnatt søndag.

– Jeg ser heller ikke bort fra at det kan bli aktuelt å mekle på overtid, sier hun til Fagbladet.

Wallevik ønsker ikke å si noe om selve meklingen, men innrømmer at det er mange elementer som skal på plass, og at det alltid er utfordrende å mekle mellom en arbeidsgiver og fire store forhandlingssammenslutninger.

For to år siden ble det streik i kommunene, blant annet som følge av at det ble brudd i statsoppgjøret.

– Dette har vært et tema ved dette oppgjøret, bekrefter Wallevik.

– Blir det gjort noe for å unngå en liknende situasjon i år?

– Det jeg kan si er at både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er opptatt av å komme fram til et resultat og unngå konflikt. Det er også min hovedoppgave som mekler å finne løsninger som begge parter kan anbefale. I dette ligger det at vi må forsøke å innrette oss slik at meklingen ikke ender i konflikt på grunn av ytre omstendigheter, sier Wallevik.

Stor avstand

Kravene fra LO Kommune og de andre forhandlingssammenslutningene hadde en ramme på 3,8 prosent. Dette er høyere enn tillegget som ble gitt i det såkalte frontfagsoppgjøret mellom Fellesforbundet og NHO for den konkurranseutsatte industrinæringen som endte med en ramme på 3,3 prosent.

Ifølge LO Kommune har de kommuneansatte sakket etter de industriansatte, og at denne mindrelønnsutviklingen må utjevnes i dette oppgjøret.

Tilbudet fra kommunenes arbeidsgiverorganisasjn KS hadde en ramme på 3,1 prosent, noe som er lavere enn resultatet i frontfagene.

Dermed var avstanden for stor til at det var noen hensikt å forhandle videre, mente LO Kommune som brøt forhandlingen slik at oppgjøret gikk til mekling.

Både arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjonene er enige om å følge den såkalte frontfagsmodellen, det vil si at resultatet i den konkurranseutsatte industrien legger premissene for de andre lønnsoppgjørene. Men de er uenige om en regulering av mindrelønnsutvikling ligger innenfor en slik modell.

Professor Steinar Holden, som ledet Holdenutvalget som har sett på organiseringen av tariffoppgjør, sier til Dagens Næringsliv at en evntuell regulering ligger innenfor frontfagsmodellen,. Samtidig sier han at det ikke må være noen automatikk i dette, men et forhandlingsspørsmål.

– Det vil ikke være et brudd med frontfagsmodellen enten de får kompensert en mindrelønnsutvikling eller de ikke får det, sier han.