JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret i Vy går til Riksmekleren:

Konduktørene vil ha rett til å forhandle om nivået på opplæring og bemanning: – Jobben er mer enn billettsjekk

Medlemmene i Norsk Jernbaneforbund (NJF) krever at nivået på bemanning og opplæring av konduktørene skal inn i tariffavtalen. Det sier Vy nei til. Nå må partene til Riksmekleren for å bli enige.
TARIFFESTET SIKKERHET: Konduktørene stoler ikke på at EU-reglene er nok for å sikre bemanning og sikkerhet ombord i togene. Den 9. september får Kai Erik Hammer, Iben Christine Høy, Morten Brenden, Rolf Åge Smith og Ove Sindre Lund klarhet i om oppgjøret mellom Vy og konduktørene ender i enighet eller streik.

TARIFFESTET SIKKERHET: Konduktørene stoler ikke på at EU-reglene er nok for å sikre bemanning og sikkerhet ombord i togene. Den 9. september får Kai Erik Hammer, Iben Christine Høy, Morten Brenden, Rolf Åge Smith og Ove Sindre Lund klarhet i om oppgjøret mellom Vy og konduktørene ender i enighet eller streik.

Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Dermed blir det en reprise av fjorårets tariffoppgjør. Heller ikke da klarte partene å bli enige om de samme temaene. Men to dager før de ansatte og arbeidsgiveren, i det som da het NSB, skulle møtes hos Riksmekleren, ble man enige om å sette ned et partssammensatt utvalg som skulle komme fram til en løsning. Den har ennå ikke kommet på bordet.

ph

– Ingen av partene har endret syn. Det var som forventet. Men vi krever bare samme nivå på konduktørutdanning og bemanningsnormen som man har i dag, sier Øystein Gudbrands i LO Stat.

– Vi har holdt på i et drøyt år med å bli enige om hvordan vi skal komme fram til en løsning. Vi er enige med arbeidsgiver om grunnprinsippene. Men vi er ikke enige om hvem som skal ha hånda på rattet når dette bestemmes. Vi mener vi skal ha rett til å forhandle om dette, sier Ove Sindre Lund, leder av Konduktørenes landsråd.

NJF og Vy har hele sommeren på seg til å finpusse på argumentene. Meklingsfristen er satt til 9. september.

Hvordan oppnå målene?

– Dette handler om sikkerheten for de som reiser med toget, og om sikkerheten til oss som jobber der. Da kan vi ikke risikere at man svekker sikkerheten for å spare penger, sier Iben Christine Høy.

Hun jobber som konduktør på lokaltogene og har Oslo S som base.

ph

Høy og de andre konduktørene mener EU-regelverket, som etterhvert skal erstatte de norske forskriftene, er for lite konkret på hva som kreves. I dag er nivået på bemanning og opplæring av konduktørene spesifisert i form av en forskrift: togframføringsforskriften.

NJF mener at når denne forskriften blir erstattet av EU-direktiver, kan dette føre til bemanning og opplæring blir svekket – og at dette kan gå ut over sikkerheten. Med tariffesting av disse spørsmålene, sikrer man nivået uavhengig av eventuelle tolkinger av EU-regelverket.

– EU-regelverket legger en målsetting om hvordan det skal være. Men de definerer ikke hvordan man skal oppnå disse målene. Det er trøblete. Hadde det vært et klart regelverk hadde det vært enklere. Nå blir det opp til selskapene å definere. Det står for eksempel at man skal ha en sikker av- og påstigning. Men det står ikke hva som ligger i det, og hvordan man skal sikre at man kan gjennomføre dette, sier Kjell Næss, nestleder i NJF.

Mer enn billettsjekk

Han slår fast at dette er noe konduktørene vil kjempe for. Det samme gjør Lund, som er tillitsvalgtleder for et stort flertall av konduktørene. Han mener opplæring og bemanning er fundamentet for den jobben de gjør.

ph

– Det er viktig å være satt i stand til å gjøre den jobben man er satt til å gjøre på en god og trygg måte. At man er trygg både på seg selv og kunden. Da må man ha en ballast fra opplæringen, som gjør at man er klar fra første dag man er på jobb. Man må ha en god miks av teori og praksis, sier Lund.

Han understreker at jobben består av mer enn det bare de togreisende ser; en person som sjekker billetten, og yter litt service.

– Det er mange andre oppgaver. Man skal ha teknisk kunnskap om togsettet, ved ulykker skal man være skadestedsleder, man skal være brannmann og man skal kunne førstehjelp. Man er kort sagt en ekstra sikkerhetsbarriere, sier Lund.

Et minimum

Han påpeker at det i og for seg ikke tidsløpet på opplæringen som er viktigst, men inneholdet.

– Men god opplæring tar nødvendigvis litt tid. De nye reglene sier hva man skal kunne, men ikke noe om hvordan man skal lære det. Det er opp til togselskapene å bestemme det. Vi er redd for at selskapene skal bruke dette i konkurransen. At de skal ta noen snarveier for å spare penger, sier Lund.

ph

Det er de samme problemene konduktørene mener gjelder bemanningen, som NJF også vil tariffeste.

– De nye forskriftene sier ingenting om hvor mange som skal være ombord i togene. Vi mener at dagens regelverk er et minimum av det vi trenger for at det skal være trygt og sikkert. Vi er redd for at selskapene også her skal redusere bemanninnimgen for å spare penger i en stadig tøffere konkuransesituasjon, sier Lund.

Virksomhetsoverdragelse

Et moment som er viktig for de som jobber ombord i togene, er at et tariffestet regelverk vil legge grunnlag for de andre togselskapene som skal frakte passasjerer på norsk jernbane. EU-regelverket gir selskapene frihet til å selv bestemme hvordan de skal holde seg innenfor regelverket. Men siden jernbanereformen slår fast at de ansatte ombord i togene skal ha virksomhetsoverdragelse, vil en tariffesting ha betydning.

– En tariffavtale kan selvsagt bli sagt opp, og arbeidsgiver kan kreve noe annet. Men da skal det forhandles, sier Morten Brenden.

Han jobber på Rørosbanen, en av togstrekningene hvor anbudet blir avgjort i løpet av sommeren.

– Det er veldig viktig for oss at dette er på plass, sånn at vi kan ta det med videre. Selv om det er de personlige rettigheten vi tar med oss, så er det viktig at vi har dette regelverket nedfelt i et dokument, sier Brenden.

Det er viktig å være satt i stand til å gjøre den jobben man er satt til å gjøre på en god og trygg måte.

Ove Sindre Lund, leder av Konduktørenes landsråd

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse