Torgny Hasås

torgny@hasaas.no

Tariffoppgjøret i kommunene starter 3. april med frist for å nå fram til en forhandlingsløsning 1. mai. Når KS møter partene, kan spørsmålet om lærernes arbeidstid bli det vanskeligste. KS har krevd endringer i avtalen.

KS vil at den enkelte rektor skal kunne avgjøre arbeidstida, at arbeidstida ikke lenger skal være en del av de sentrale forhandlingene. I tillegg krever de at mer av lærernes arbeidstid legges til tider av året når elevene ikke er på skolen.

Lærernes arbeidstid er en sentral særavtale. Den utløp 31. desember, forhandlingene ble brutt 24. januar. Det eneste partene da var enige om, var at spørsmålet måtte opp i vårens tariffoppgjør.

KS hardkjør har overrasket mange, og flere har spurt hva slags politisk støtte organisasjonen har? Skolene eies og drives av kommunene, og det er kommunene som er KS’ medlemmer. LO-Aktuelt har derfor forsøkt å undersøke hva KS’ medlemmer faktisk mener om utspillet.

Av landets 428 kommuner er alle, unntatt Oslo, medlemmer i KS.

Alle landets kommuner

LO-Aktuelt har sendt e-poster til alle KS-medlemmene for å undersøke hvordan KS’ utspill har blitt behandlet. Tilbakemeldingene viser at 92 prosent av kommunene ikke har behandlet arbeidstidsavtalen for lærerne politisk.

Undersøkelsen har en svarprosent på 77. De aller fleste har svart på e-posthenvendelsen. Men Tromsø, Bergen og Trondheim er blant de kommunene som ikke har besvart våre henvendelser, så der har vi vært nødt til å undersøke selv. Undersøkelsen omfatter ikke fylkeskommunene.

Bare 8 prosent av kommunene har behandlet lærernes arbeidstid i forbindelse med årets revisjon av avtalen. Det er 25 kommuner.

Denne gruppa deler seg i fire. En gruppe tar saken til etterretning, i tre kommuner ble forslag om å protestere mot KS’ linje nedstemt, tre av kommunene ber KS revurdere sin holdning og fem kommuner slutter opp om KS’ krav i forhandlingene.

Blant dem som slutter opp om KS er rett nok de to store KS-medlemmene Bergen og Tromsø. I Trondheim har ikke bystyret behandlet saken.

Et vedtak skiller seg ut: «Fedje kommunestyre ber om at KS i vårens forhandlingar søkjer ein god og konstruktiv dialog med lærarorganisasjonane om arbeidstidsavtale for lærarar».

KS' endringstid

I høst sendte KS ut debattheftet «Tid for endring» til sine medlemmer. Det er et viktig ledd i organisasjonens forberedelse til hovedtariffoppgjøret. I forordet spør arbeidslivsdirektør i KS, Per Kristian Sundnes: «Er det bestemmelser i avtaleverket som er til hinder for at oppgavene kan tilrettelegges og løses godt og effektiv?», og han ønsker også at spørsmålene som reises, behandles av den enkelte kommune i forkant av KS’ strategikonferanser og fylkesmøter som skal avholdes i løpet av januar og mars i år.

I hefte stiller KS fem spørsmål som de mener skal bli tema ved årets oppgjør. Spørsmålene gjelder pensjonsordningen, den økonomiske ramma, lokal pott eller generelle tillegg, prioritering av lønnselementer og omfanget av lokal lønnsdannelse.

Rambøl-rapporten

Mange kommuner behandler strategidokumentet og besvarer kun de fem spørsmålene.

KS skriver også om arbeidstidsforhandlingene med lærerorganisasjonene: «Utålmodigheten blant skoleeiere og skoleledere for en modernisering av lærernes arbeidstid, tilpasset den utvikling som har vært i skolen og i samfunnet for øvrig de siste tiår, er stadig blitt større.»

Utålmodigheten blant skoleeierne er tydeligvis ikke større enn at 92 prosent av dem ikke synes det er nødvendig å uttale seg om arbeidstidsspørsmålet til lærerne.

Det KS bygger sin politikk på er en spørreundersøkelse konsulentfirmaet Rambøl gjennomførte for et år siden. Undersøkelsen ble sendt ut til 1300 skoleledere og skoleeiere. Rundt halvparten tok seg ikke bryet med å svare. Den halvparten som svarte, var blant annet enige om at det var viktig at rektor har styring over de ansattes arbeidstid.

Dansk løsning

Omtrent samtidig som KS mottok rapporten fra Rambøl, brøt det ut en lærerkonflikt i Danmark. I april i fjor gikk KS’ danske søsterorganisasjon KL til lockout mot lærerne. Etter fire ukers konflikt grep regjeringen inn og avsluttet konflikten og erstattet den gamle arbeidstidsavtalen med en ny lov som gir KL full styringsrett over lærernes arbeidstid. Dette inspirerte KS.

I debattheftet henviser de til Danmark: «Endringene i arbeidstidsordningen i Danmark våren 2013 har aktualisert en endring i arbeidstidsordningen også i Norge, i retning av ordinær arbeidstid med den samme mulighet for gjensidig fleksibilitet som vi finner på andre områder i arbeidslivet.»

De kommunene som er mest aktive for ny arbeidstidsordning er de store, borgerligstyrte bykommunene. I Bergen, som er den største KS-kommunen, har byrådet behandlet saken uten å invitere hele bystyret med til debatt. Dette har skapt reaksjoner blant de partiene som ikke er representert i bystyret.

Trondheim kommune som er ledet av Arbeiderpartiet og SV har ikke behandlet arbeidstidsavtalen, men da KS i Sør-Trøndelag hadde sin strategikonferanse i midten av februar vedtok de en kritisk uttalelse.

Oppsiktsvekkende

I LOs skoleforbund er man forundret over at ikke KS har kommunene i ryggen.

— Det er oppsiktsvekkende at KS har gitt et tilbud med så store prinsipielle endringer i arbeidstidsavtalen uten at tilbudet er forankret i en demokratisk prosess i kommunene. Dette er avslørende for hvordan KS agerer som forhandlingsmotpart! Representanter for KS har ved gjentatte anledninger bedyret at de har full støtte på sin side. Det store lokale engasjementet mot KS sin adferd i forhandlingene har imidlertid tydet på at Hovedstyret ikke har hatt brei støtte, mener forbundsleder Anne Finborud i Skolenes landsforbund.

Opp til kommunene

Forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes, kommenterer LO-Aktuelts undersøkelse slik i en e-post:, «Jeg konstaterer at det ikke fremgår hvem som har besvart spørsmålene på vegne av kommunene. KS forholder seg til de vedtektene medlemmene har vedtatt, og til våre organer. KS’ posisjoner i disse forhandlingene er omtrent de samme som de har vært gjennom mange år. KS verken har eller skal ha myndighet eller innflytelse over hva som tas opp i kommunestyrer og formannskap i landets kommuner. Derimot har det selvsagt vært mulig for både ordførere og kommunestyremedlemmer å ta saken opp i egne kommunestyrer».