Lønnsoppgjøret: Hvordan kan 2,50 kroner i timen bli 3,2 prosent lønnsøkning? Her er forklaringen
LO og NHO er enige om 2,50 kroner i generelt lønnstillegg, noe som er langt mindre enn rammen for lønnsoppgjøret på 3,2 prosent. Sjekk hvordan toppene i arbeidslivet har regnet.
Da NHO-direktør Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Wilhelm Ruland og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen informerte om resulatet av lønnsoppgjøret ble det sagt at den økonomiske ramma var 3,2 prosent.
Leif Martin Kirknes
torgny@lomedia.no
En tillitsvalgt i Fagforbundet la ut følgende oppdatering på Facebook: «Prosentregning i lønnsoppgjør er rare greier. Hvis 2,50 kroner er 3,2 % lønnsvekst, så er timelønna 78 kroner. Så er jeg klar over at det tilkommer overheng og lønnsglidning++. Jeg vil likevel se regnestykket før jeg trur på det. Noen som kan overbevise meg?»
FriFagbevegelse skal prøve å forklare.
p
5000 kroner i årslønnsvekst
Det er ikke bare tillitsvalgte i Fagforbundet som synes dette er rart. Søndag kveld da lønnsoppgjøret ennå ikke var i mål, hadde VG følgende tittel på forsida: «Du ligger an til å få 15 000 og 20 000 kroner i lønnsøkning».
Da oppgjøret var over viste det seg at de fleste vil få 2,50 kroner mer i timen i generelt tillegg. Med et arbeidsår på cirka 2000 timer, blir det en lønnsvekst på 5 000 kroner. Det er stor forskjell på 5000 kroner og 15.000 kroner i årslønnsvekst.
Bodding forklarer
Knut Bodding, forhandlingsleder i LO, forklarer hvordan en kommer fram til 3,2 prosent slik:
– Det generelle tillegget på 2,50 kroner utgjør en lønnsvekst på 0,75 prosent, i tillegg kommer lavlønnstillegg på 2 kroner timen. Dette utgjør 0,05 prosent. Lønnsglidninga gir 1,3 prosent, og så har vi et overheng på 1,1 prosent. Dette blir til sammen 3,2 prosent, forklarer han.
Den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret 2019
Arbeidsgivernes utgifter
Her er det noe som må forklares.
3,2 prosent er det som kalles den økonomiske rammen for oppgjøret. Det betyr at arbeidsgivernes samlede lønnsutgifter øker med 3,2 prosent. Hva den enkelte arbeidstaker får, er et annet spørsmål.
Dessuten er det viktig å huske på at 3,2 prosent er et gjennomsnitt. Hvis noen får mer enn gjennomsnittet, får noen under. Det er en matematisk umulighet at alle får mer enn gjennomsnittet.
Det er noen uttrykk som trenger en forklaring for å skjønne tankegangen i lønnsoppgjøret, for eksempel lønnsglidning. I FriFagbevegelses tariffleksikon forklares lønnsglidning slik:
«Lønnsglidning (…) er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid).
Lønnsglidningen kan blant annet omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplassene, personlige tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv.»
Oppsigelser fører til lønnsvekst
Hva lønnsutviklingen blir på den enkelte bedrift er umulig å fastslå, men det er mulig gjøre antakelser. LOs og NHOs økonomer gjør sammen beregninger, og har blitt enige om at lønnsglidningen i år vil være på 1,2 prosent. I dette ligger både lønnstillegg gitt ved lokale forhandlinger og hvis det skjer endringer i sammensetningen av arbeidsstokken.
For eksempel hvis en bedrift må nedbemanne, vil den som regel si opp de yngste først. De yngste arbeidstakerne har som regel mindre betalt enn de eldre. Da vil gjennomsnittslønna i bedriften øke. Og motsatt hvis en bedrift skal oppbemanne, og ansetter unge «billige» arbeidstakere, vil gjennomsnittslønna synke, og lønnsglidningen bli negativ.
p
Overheng
Overheng er et begrep mange sliter med. Tariffleksikonet vårt forklarer det slik: «Prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.»
Mellomoppgjøret mellom LO og NHO skjer per 1. april. Tre måneder, 25 prosent, av året har allerede gått. Hvis en gir 10 kroner mer i timen fra 1. april 2019 vil det gi en årslønnsvekst på rundt 20.000 kroner, men for året 2019 vil det bare gi en vekst på 15.000 kroner (75 prosent). Men for neste år, 2020 vil lønnstillegget slå ut fullt.
Lavlønnstillegget
En av fem av de som er omfattet av lønnsoppgjøret får lavlønnstillegget. For dem som får det er 2 kroner timen viktig, men siden de utgjør relativt få, øker den økonomiske rammen for oppgjøret med bare 0,05 prosentpoeng.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
