«Mekling er den norske modellen på sitt vakreste»

KATHARINA DALE HÅKONSEN

katharina@lomedia.no

MORTEN HANSEN

morten@lomedia.no

ANDERS HAUGE-ELTVIK

anders@lomedia.no

Det er en fast øvelse minst annethvert år: Arbeidstakere og arbeidsgivere møtes hos Riksmekleren for å bli enige om tariffavtalen for de neste to år. De går inn glassdøra hos den statlige insititusjonen, og kan bare gå derifra med to mulige utfall: Enighet eller streik.

Fristen er som regel ved midnatt. Og den blir som regel ikke overholdt. Når medlemmene som er pekt ut til å streiken går og legger seg, vet de sjelden hvordan neste dag blir.

• Streikefaren i staten øker, etter at ansatte brøt lønnsforhandlingene. LO Stat krever mer til de lavest lønte

Det er et spill, en maktkamp og i noen tilfeller et rituale. Før en mekling kan partene ha forhandlet i mange uker. Uten å komme fram til noe som helst, før de tropper opp hos riksmekleren.

Når de går inn dørene starter et mange timer langt vakuum, der de ikke får snakke om meklingen med noen. Det eneste som gjelder er å unngå streik. Så tar det den tiden det tar, før det enten blir konflikt eller ikke.

I TILFELLE: I 2012 hang denne lappen på veggen hos Riksmekleren.

Kristian Brustad

Intenst

– Når jeg snakker om det, savner jeg det. Jeg savner å være en del av det. Det er så intenst. Det er lite som kan sammenlignes med å delta i en mekling. Jeg ville aldri vært det foruten, sier tidligere LO Stat-leder Tone Rønoldtangen.

Pensjonisten gikk av som LO-Stat-leder i 2016.

– Mekling er rå, beinhard maktkamp, sier Terje Moe Gustavsen og legger armene i kors.

I dag er han vegdirektør i Statens vegvesen, med hjørnekontor, fjordutsikt og en sekretær som setter fram kaffekoppen til ham. Men i perioden 1990 til 1999 var han leder for LO Stat. Han mener mekling er en god ordning som er viktig for landet.

– Vi hadde hatt langt flere konflikter uten mekling, sier Gustavsen.

MAKTKAMP: Tidligere LO Stat-leder og statsråd Terje Moe Gustavsen sammenligner meklinger med et statsråd hos Kongen. Begge er helt taushetsbelagte.

Katharina Dale Håkonsen

Han sammenligner mekling med statsråd hos Kongen. Ingen andre enn de som har deltatt vet hva som foregår bak lukkede dører.

Den tidligere LO Stat-lederen har vært på innsiden av begge institusjonene. Under Stoltenberg I-regjeringen var han samferdselsminister i halvannet år.

– Den vanlige arbeidsformen er at mekleren går fra part til part helt til han eller hun har alt på plass. Får ikke mekleren til det, er streiken et faktum.

Administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter har møtt LO-tillitsvalgte til mekling i en årrekke. Det hjelper.

– Mekling er intenst. Det er en kombinasjon av utholdenhet og å bli satt på prøve faglig. Og så handler det veldig mye om tillit.

Bratten mener de beste meklingene er der det er full tillit mellom mekleren og delegasjonslederne.

– Jeg har aldri blitt lurt av noen i LO Stat. Jeg stoler på dem 100 prosent. Det betyr ikke at det er enkle meklinger. De er jo beinharde. Men jeg føler at vi jobber mot samme mål – å bli enige, sier hun.

• Les også: Utholdenhetstips for lønnsforhandlere - og andre som skal prestere

GJENGANGER: Spekter-direktør Anne-Kari Bratten har vært ved denne døra mange ganger. Hun har alltid med seg Opera Mints.

Ole Palmstrøm

Deadline

I år gikk forhandlingene mellom LO og NHO 15 timer på overtid. De ble enige først etter å ha meklet en hel natt og hele påfølgende dag. Noen uker tidligere meklet Spekter og LO Stat om Bane Nor 17 timer på overtid. Fristen er med andre ord langt fra absolutt.

Tidligere NTL-leder Turid Lilleheie synes man burde klart seg uten disse lange nattøktene.

– Det var en evig venting, en utholdenhetsprøve. Jeg har alltid lurt på hvorfor en må vente dag ut og dag inn. Ingen har klart å bli kvitt ventingen, sier Lilleheie på telefon.

Hun mimrer tilbake til trøtte timer og heftige diskusjoner i LOs forhandlingsdelegasjon.

– Hvorfor er det så mye venting? Er det fordi vi vil være «important»? Strengt tatt er ventingen unødvendig. Vi kunne bare begynt med de reelle forhandlingene tidligere, sier hun som ledet NTL i 12 år.

TIDSBRUK: Turid Lilleheie, NTL-leder fra 1998 til 2010, skjønner ikke hvorfor meklinger tar så mye tid.

Sissel M. Rasmussen

Roar Øvrebø var leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund i 21 år, fra 1985.

– Det var mye kjedelig venting. Jeg husker at noen satt og spilte kort. Jeg var så heldig at jeg hadde kort vei til kontoret. Jeg satt og jobbet i ventetida, sier han, og legger til:

– Jeg savner ikke meklingene.

Ingeborg Sætre var forhandlingsleder i Postkom i flere år. I meklinger om A-delen – fellesdelen – i tariffavtalen med Spekter ventet hun mye. Heldigvis for Sætre er hun god til å gjøre ingenting.

– Jeg satt og så på de andre med beina på bordet. Jeg leste aviser og spiste smågodt. Ofte pratet vi mye «shit og kanel», sier hun.

• (25.01.2016:) 100 år med Riksmekleren

Bratten mener meklingene har blitt lengre.

– Det handler ikke om at vi sitter for å vente ut motparten. Meklingene er blitt mer og mer komplekse. Det er ikke noe problem å sitte en kveld for å bli enige om et tillegg skal være
11 500 kroner eller 12 000 kroner. Men når vi kommer til for eksempel pensjon, blir det ekstremt komplisert på detaljer.

Tone Rønoldtangen tror presset må til for å få bevegelse.

– Når det går mot midnatt og meklingsfristen er ute, begynner det ofte å løsne. Partene må ha presset på seg. Det handler om å gi og ta. Vi prøver å få det beste resultatet for våre medlemmer. Og det gjør en ikke ved å gi seg for tidlig, eller først, sier hun, og legger til:

– Vi må ha presset for å bli enige.

Kari Gjesteby var riksmekler fra 2009 til 2013. Hennes lengste mekling kom opp i 27 timer, og ventetiden brukte hun til å bevege seg.

– Da gikk jeg gjerne rundt i korridorene, og opp og ned trappa. Det gjelder å holde seg våken. Man vet jo aldri når noen trenger litt hjelp eller kommer med noe som kan hjelpe oss fram til en løsning, forteller hun.

• Profesjonell optimist

ÅPNINGEN: TIdligere riksmekler Kari Gjesteby åpner meklinga i staten i 2012. Til høyre sitter daværende LO Stat-leder Tone Rønoldtangen.

Ole Palmstrøm

Lange netter

For å holde ut så mange timer i strekk, har forhandlerne litt ulike strategier.

– Jeg prøver å spise litt. Jeg har med nøtter og sjokolade. Det er fint drivstoff for et døgn. Også drikker jeg masse kaffe, ler Rønoldtangen.

Lilleheie innrømmer at enkelte går lei underveis:

– Jeg husker det var en som gikk opp på takterrassen midt på natta og ropte «Nå orker jeg ikke mer». Da var det en på gateplan som så opp og lurte på hva som skjedde. Vi var dødstrøtte og fikk galgenhumor, forteller Lilleheie, som holdt seg til Farris og sjokolade gjennom meklingsnettene.

• (02.05.2014:) Dalseides lengste mekling noensinne

Bratten har klare preferanser, også på hva bedriftslederne hun har med seg i de ulike meklingene skal få i seg.

– Da er det pizza eller sushi. Ellers er det boller når vi starter, baguetter til lunsj, bamsemums og mer boller. Vi spiser hele tiden. Jeg er veldig nøye på det. En arbeidsgiverdelegasjon med lavt blodsukker er en katastrofe. Det er som å ha unger med på biltur. Det går ikke. De må fores hele tiden, fastslår hun.

Ett år prøvde de å ha med en pølsekoker.

– Det var ikke noe særlig. Det luktet pølser, og vi ble kvalme alle sammen. Det var en investering vi ikke fikk nytte av mer enn en gang.

Selv har hun en «guilty pleasure» i mekling: Opera Mints. Ellers passer hun på å ha fått nok søvn i forkant, og så går det i Farris og bananer, og en liten lur på fem-seks minutter på Riksmeklerens sofa.

– Der står det forresten et skilt: «Riksmeklerens kontor har hjertestarter». Det er noe trygt over det.

For noen år siden kritiserte NHO-sjef Kristin Skogen Lund tillitsvalgte for å hekle under meklingen. Hun mente man heller burde brukt tiden på å jobbe. Bratten har ingen problemer med å ta fram strikketøyet under meklingen.

– Jeg passer på å ha med meg et passe enkelt strikketøy som jeg nettopp har begynt på. Jeg strikker i hver ledige stund. Det gir meg energi og kreativitet.

GJENGANGER: Spekter-direktør Anne-Kari Bratten har vært ved denne døra mange ganger. Hun har alltid med seg Opera Mints

Bjørn A. Grimstad

På spissen

Noen meklinger er vanskeligere enn andre, har større konsekvenser enn andre og er mer spesifikke enn andre. Da Posten ble privatisert, ledet Sætre meklingen som skulle gi en ny tariffavtale for opp mot 20 000 medlemmer i Postkom.

– Vi hadde ikke vanvittige krav. Vi ville ha med oss verdiene fra den gamle til den nye tariffavtalen, men det var likevel «spooky», sier Sætre.

Hun legger til at kravene var grundig gjennomarbeidede og forankret blant medlemmene.

– Vi hadde krisemaksimert på forhånd. Jeg hadde trigget meg selv til å ta det helt ut. Vi var villige til å streike for kravene våre.

De slapp å streike. Isteden fikk de et resultat som Sætre kaller en full seier.

Senere samme dag spiste Sætre lunsj med kolleger på Youngstorget i Oslo sentrum og feiret. Noen drakk en øl i sola.

– Det var det nærmeste jeg har kommet en ekte rus. Etterpå var jeg sliten og tenkte «aldri mer», men neste gang var jeg klar igjen, sier Sætre.

VENTING: Tidligere Postkom-nestleder Ingeborg Sætre har vært med på mange forhandlinger og meklinger, og ble veldig god til å vente.

Morten Hansen

Rønoldtangen er en av to LO Stat-ledere som har tatt medlemmene ut i streik.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle lede en streik i staten, men det var ingen vei utenom. Klokka var halv fem om morgenen, jeg sto inne på kontoret og tenkte: Hjelpe meg, vi er i streik. Hva gjør vi nå?

Hun samlet rådgivere, informerte de som skulle lede streiken lokalt, og gikk fra intervju til intervju.

– Det var et adrenalinkikk. Jeg fikk ekstra krefter jeg ikke visste at jeg hadde. Det er utrolig hva en klarer når en må, sier hun.

Lilleheie husker godt pensjonsoppgjøret i 2009, som endte med at NTL sa nei til forslaget til ny pensjonsordning for offentlig ansatte. Den gang var Jens Stoltenberg statsminister. Han var i kulissene under forhandlingene.

– Det var Jens som bestemte, men jeg stemte nei til forslaget fra Jens Stoltenberg. Det var en fryktelig opplevelse. Jeg følte at Jan Davidsen (tidligere leder i Fagforbundet, journ.anm.) og flere var forbannet på Turid Lilleheie. Vi sto steilt mot hverandre. Vi var størst i staten, og de måtte bøye seg for NTL for å unngå storstreik, forteller hun.

I STREIK: Det var trangt om plassen på messaninen ved inngangen til Riksmeklerens kontor, rett før meklingsmøtet under streiken, 1. juni 2012. I bakgrunnen intervjues LO Stats forhandlingsleder Tone Rønoldtangen.

Ole Palmstrøm

Motsetninger

Det er selvsagt motsetninger mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne i en mekling. Riksmekler Gjesteby lyttet for å finne fram til hvor enigheten kunne ligge.

– Når partene presenterer seg og sitt ståsted, gjelder det å lytte seg fram til hva som er viktigst. Lytte seg fram til stemningen, lytte seg fram til hva det var som gjorde at de egentlig brøt forhandlingene. Så er det bare å begynne å jobbe – å nøste seg framover, sier hun.

Bratten setter seg også nøye inn i motpartens ståsted:

– Man må ha respekt for hva motparten vil oppnå. Jeg bruker derfor ekstremt mye tid på å forstå hva motparten er opptatt av og hva vi kan gjøre for å finne en løsning – som ikke går ut på at vi har uklarheter etterpå. Et resultat de kan ta med seg til uravstemning på en ærlig måte, sier hun.

Men også innad i forhandlingsdelegasjonene kan det bli høy temperatur.

– Blant forbundene i forhandlingsutvalget er det interne interessemotsetninger fordi medlemsgruppene er forskjellige. Diskusjonene kan være heftige og høylytte. Når det virkelig begynner å tilspisse seg, og vi har fått et tilbud på bordet, går vi runden blant forbundene. De må si ja eller nei og begrunne svaret. Som regel må vi gå mange runder før vi kommer fram til et resultat alle kan akseptere, forteller Rønoldtangen.

Fellesskap

Rønoldtangen forteller at det aldri har vært ubehageligheter, selv om diskusjonene har vært heftige.

– Stemningen er spent, men jeg har aldri opplevd ufine og hatske utsagn. Jeg har diskutert heftig med personaldirektøren, men etterpå kan vi gi hverandre en klem. Men jeg løper ikke rundt og klemmer meklere. Forholdet til riksmekleren er formelt, sier hun.

Gjesteby er enig.

– Mekling er hardt og seigt arbeid, men det er også mange hyggelige folk. Man har et fellesskap rundt det å finne en løsning. Og de vet at de skal møtes igjen om to år. Jeg har snakket med meklere i andre land. Der var det mer utskjelling og bruk av sterke ord og karakteristikker. Det opplevde ikke jeg. Det var harde fighter, men en real prosess og lite juksing, sier hun, som hadde tittelen «riksmeklingsmann» i ett år, før tittelen ble endret til riksmekler.

Bratten mener betydningen av en institusjon som Riksmekleren er enorm:

– At så mange tillitsvalgte tar seg fri fra alt annet de skal gjøre for å ta vare på den norske modellen og unngå streik, er utrolig flott, mener Bratten.

For eksempel har helseforetakene hatt 85 muligheter til å streike siden de ble opprettet, men det har bare blitt fem streiker.

– Det er ikke fordi vi har vært ettergivende, eller at organisasjonene har vært blåøyde. Det er fordi vi har jobbet og jobbet – og at staten har satt av et helt kontor til dette. Det er den norske modellen på sitt vakreste, oppsummerer Bratten.

• Riksmekleren styrker laget før stormekling

{"405259":{"type":"m","url":"/image-3.405259.6e623fe450","cap":"I STREIK: Det var trangt om plassen på messaninen ved inngangen til Riksmeklerens kontor, rett før meklingsmøtet under streiken, 1. juni 2012. I bakgrunnen intervjues LO Stats forhandlingsleder Tone Rønoldtangen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"405260":{"type":"m","url":"/image-3.405260.4f2f1acfc7","cap":"MAKTKAMP: Tidligere LO Stat-leder og statsråd Terje Moe Gustavsen sammenligner meklinger med et statsråd hos Kongen. Begge er helt taushetsbelagte.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"405261":{"type":"m","url":"/image-3.405261.dd9deaca81","cap":"ÅPNINGEN: TIdligere riksmekler Kari Gjesteby åpner meklinga i staten i 2012. Til høyre sitter daværende LO Stat-leder Tone Rønoldtangen. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"405262":{"type":"m","url":"/image-3.405262.2957164c35","cap":"GJENGANGER: Spekter-direktør Anne-Kari Bratten har vært ved denne døra mange ganger. Hun har alltid med seg Opera Mints","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"405263":{"type":"s","url":"/image-3.405263.7b32b89e65","cap":"VENTING: Tidligere Postkom-nestleder Ingeborg Sætre har vært med på mange forhandlinger og meklinger, og ble veldig god til å vente.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"405264":{"type":"s","url":"/image-3.405264.7be1095dcf","cap":"TIDSBRUK: Turid Lilleheie, NTL-leder fra 1998 til 2010, skjønner ikke hvorfor meklinger tar så mye tid.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"405265":{"type":"s","url":"/image-3.405265.638bf3b229","cap":"I TILFELLE: I 2012 hang denne lappen på veggen hos Riksmekleren.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"405267":{"type":"s","url":"/image-3.405267.3f03ca9394","cap":"GJENGANGER: Spekter-direktør Anne-Kari Bratten har vært ved denne døra mange ganger. Hun har alltid med seg Opera Mints.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f2","title":"Riksmekleren","closed":false,"place":"Det er et spill, en maktkamp og i noen t"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle lede en streik i staten, men det var ingen vei utenom. ","place":"Lilleheie husker godt pensjonsoppgjøret "},{"title":"En arbeidsgiverdelegasjon med lavt blodsukker er en katastrofe. Det er som å ha unger med på biltur.","place":"Selv har hun en «guilty pleasure» i mekl"},{"title":"Jeg satt og så på de andre med beina på bordet. Jeg leste aviser og spiste smågodt. Ofte pratet vi mye «shit og kanel».","place":"Bratten mener meklingene har blitt lengr"},{"title":"Vi hadde hatt langt flere konflikter uten mekling","place":"Den tidligere LO Stat-lederen har vært p"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}