Nå skal tariffoppgjøret i privat sektor avgjøres
Årets tariffoppgjør er ikke endelig avgjort – selv om partene ble enige 15 timer på overtid. Det er nemlig medlemmene som har siste ord.
Håvard Sæbø (illustrasjonsbilde)
eline@lomedia.no torgny@lomedia.no helge@lomedia.no
Da LO, YS og NHO ble enige om årets tariffoppgjør, var det ikke en ferdig avtale som ble presentert. Det var en anbefalt løsning, som det heter på tariffspråket.
Oppgjøret skal først gjennom en uravstemning ute på arbeidsplassene før oppgjøret er i havn. Hvert enkelt medlem velger å si ja eller nei til den anbefalte løsningen i tariffoppgjøret. Dersom et flertall av de stemmeberettigete stemmer ja til forslaget, er det godkjent.
• Dette er lønna i over 300 yrker
Får svaret 27. april
Det er imidlertid ingen grunn til å tro at partene må tilbake til forhandlingsbordet. Selv om det blant mange er skuffelse over at partene ikke ble enige i spørsmålet om obligatorisk tjenesteperson, er det få som har hevet røsten om at den anbefalte løsningen skal forkastes. Til det fikk LO og YS for mange seire i andre spørsmål.
LO selv betegner resultatet av forhandlingene i årets samordnede tariffoppgjør i privat sektor som en 3–1-seier. Om medlemmene er enige, får vi svaret på 27. april. Fristen for å stemme i uravstemningene i år er 26. april. Blir det flertall for ja, er resultatet en avtale. Blir det nei, blir det streik.
• Les alle saker om lønnsoppgjøret her
Dette er de viktigste resultatene du skal ta stilling til når du stemmer:
Lønnstillegg
Det generelle lønnstillegget ble 1 krone. I tillegg får drøyt 20 tariffavtaler som har lave lønninger et eget lavlønnstillegg på 2,50 i timen. Drøyt 9300 Fellesforbundet-medlemmer får dette tillegget i år.
Men det betyr ikke at ikke mange får høyere tillegg. Flere tariffavtaler har reguleringsbestemmelser som gjør at timelønna øker mer. Innenfor byggoverenskomsten øker for eksempel minstelønna for fagarbeidere med 5,90 kroner i timen.
Her er det variasjon fra tariffavtale til tariffavtale. Alle protokollene fra de enkelte forhandlingene ligger på Fellesforbundets nettsider.
• Disse gruppene får lavlønnstillegg
Avtalefestet pensjon
Det ligger an til store omlegginger i ordningen for avtalefestet pensjon (AFP) neste år. To hull er tettet i den anbefalte løsningen: Mange har mistet retten til AFP, fordi de har blitt syke i slutten av 50-åra eller fordi de har mistet jobben på grunn av nedbemanning eller konkurs. For enkelte at har dette betydd et tap på totalt en million kroner.
Enigheten mellom LO og NHO innebærer følgende:
• I dag mister du retten til AFP hvis du er syk i mer enn 52 uker i de tre årene før du tar ut AFP.
Nå utvides perioden du kan være syk, uten å miste AFP. Perioden utvides slik at du kan være sykmeldt inntil to av de tre siste årene før du tar ut AFP.
• Det andre hullet LO og NHO tetter, er de som mister retten til AFP hvis bedriften går konkurs eller må si opp ansatte.
Etter de nye reglene vil disse ansatte beholde retten til AFP ut oppsigelsestiden, forutsatt at man søker og kvalifiserer for uttak innen oppsigelsestidens utløp.
Endringene gjelder ansatte født 1. mars 1955 eller seinere.
• To viktige endringer gjør at flere får AFP
I dag er AFP en kvalifiseringsordning. Det betyr at du må være kvalifisert, oppfylle AFP-kriteriene, når du fyller 62 år. Det hjelper ikke å ha jobbet flere tiår i en AFP-bedrift, hvis du ikke kvalifiserer til AFP den dagen du fyller 62 år.
Det slås fast at den nye AFP-en skal være en kvalifiseringsordning, men utbetalingen skal være etter hvor mange år man har hatt arbeid i en bedrift med AFP-ordning. For eksempel hvis du jobber i en AFP-bedrift fra du er 30 år til du er 47 år, og full opptjeningstid er 40 år, vil du når du fyller 62 år, motta 17/40 (42,5 prosent) av full AFP dersom du er kvalifisert på 62-årsdagen.
Nå skal det utredes om AFP skal endres fra en kvalifiseringsordning til en opptjeningsordning. En opptjeningsordning gir deg rettigheter i AFP-ordningen selv om du bare har jobbet i en AFP-ordning tidlig i livet, men ikke jobber i en AFP-bedrift når du blir 62 år.
Det er også enighet om å innføre et slitertillegg, som skal erstatte dagens sluttvederlagsordning. Slitertillegget kommer i tillegg til å tette hullene i AFP-ordningen og er tenkt for de som ikke kan kombinere avtalefestet pensjon med å jobbe ved siden av. Beløpet for dem født i 1963 eller senere er på en fjerdedel av grunnbeløpet i folketrygden – 23 400 kroner årlig til man er 80 år eller ved død.
• Så stort blir slitertillegget i privat sektor. Sjekk hvem som får det
Tjenestepensjon
LO klarte ikke å komme noe videre med sine krav om pensjon fra første krone. Det betyr at man fortsatt ikke får pensjonsopptjening før man har tjent opp til 1G (grunnbeløpet i folketrygden som i dag er 93 634 kroner). Arbeidsgiver trenger heller ikke å betale inn pensjon fra første krone til dem som er under 20 år eller har små stillingsbrøker.
Her erkjente LOs leder at det ikke var oppnådd noe.
• – Nok en gang blir ungdom pensjonstapere, sier ungdomsleder
Reise, kost og losji
Den årelange striden om hvem som skal betale når arbeidere sendes fra for eksempel Polen til Norge, arbeideren selv eller arbeidsgiver, ble det forhandlet om separat.
• Tror på flere fast ansatte med nye regler for reise, kost og losji
LO: – Sliterne og lavlønte er sikret
– Vi har fått på plass tetting av hull i AFP-ordningen. Vi har sikret sliterne i arbeidslivet et tillegg. Vi har sikret økt reallønn, vi har fått på plass tiltak mot sosial dumping, gjennom dekning av reise, kost og losji, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Han mener det er lagt et godt grunnlag for en ny og framtidsretta AFP, som sammen med myndighetene nå skal utredes.
– Det vil legge grunnlaget for en ordning som tetter alle hull og enda bedre ordning enn vi har i dag, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Han er også fornøyd med de delen av oppgjøret som merkes direkte i lønningsposen:
– Dette er i tråd med vårt krav om økt kjøpekraft for alle våre medlemmer, samtidig som vi løfter de lavest lønte, mange av dem kvinner.
• Norge unngår storstreik i privat sektor. LO sier ja til løsningen i lønnsoppgjøret
NHO: – Et ansvarlig oppgjør
– Vi har fått til et oppgjør innenfor ansvarlige økonomiske rammer, sier NHO-leder Kristin Skogen Lund.
LO fremmet krav om tjenestepensjon fra første krone. Det ble ikke innfridd.
NHO-leder Kristin Skogen Lund mener det er for tidlig å innfri dette kravet, fordi andre deler av pensjonssystemet først må endres.
• Følg Magasinet for fagorganiserte på Facebook
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.
