Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

– Jeg vil forhandle med Erna Hagensen, ikke dikteres av Fellesforbundets leder Arve Bakke, sier Petter Furulund, administrerende direktør i NHO Service.

– Det burde ikke komme som noen overraskelse for Furulund hva jeg ønsker: At riksmeklerens møtebok fra frontfaget skal legges til grunn, parerer Arbeidsmandsforbundet leder, Erna Hagensen.

I følge Furulund var krav om å ta inn mer enn de økonomiske rammene fra frontfaget en vesentlig grunn til at det ble brudd i forhandlingene om vekteroverenskomsten.

Må velge oppgjørsform

Petter Furulund mener årets oppgjørsform ble en bastardløsning.

– LO må velge om de vil ha et sentralt oppgjør, eller et forbundsvist oppgjør. Denne bastardløsningen som ble i år, har vi ikke opplevd før, sier han.

Forventningen om at enighet oppnådd mellom Fellesforbundet og Norsk Industri – også om andre temaer enn den økonomiske rammen – automatisk skal gjelde for alle andre forbundsvise oppgjør, vil han ikke innfri.

– Vi er selvsagt enig i Holden-utvalget, og at vi skal forholde oss til den økonomiske rammen fra frontfaget. Men jeg vil forhandle med Erna Hagensen, og ikke bli diktert av Arve Bakke, sier han.

– Dersom LO vil flagge pensjon, så hører det hjemme i et sentralt oppgjør. Her får vi i tillegg diktat om eldre og kompetansetekster som ikke er relevante. Det reduserer i verste fall vårt handlingsrom. Jeg kan ikke se hvorfor Arve Bakkes forhandlingsresultater er overordnet det Erna Hagensen ønsker, sier han.

Prinsipielt viktig

I følge Furulund har ikke NHO Service noen problemer med pensjonsresultatet fra frontfaget.

– Vi har ikke noen som helst problemer med at Fellesforbundet og Norsk Industri utreder pensjon. Det er en grei sak for oss, og vi får se hva som kommer ut av det.

Han understreker at bruddet skjedde av prinsipielle årsaker.

– Å ta inn noen av resultatene fra frontfaget vil ikke gjøre noen skade denne gang. Men flere av disse områdene har ingen relevans for vekteroverenskomsten, mener han.

– Punktet om eldre arbeidstagere har ikke relevans i vakt. Når det gjelder kompetanse mener jeg at vaktbransjen har kommet mye lengre enn resultatet fra frontfaget. Vi har både lovpålagt opplæring, og lærebedrifter. Hvorfor i all verden skal vi ta inn noe som allerede ligger i tariffavtalen, bare for at LO har fått det for seg, spør han.

Ikke uenig om kroner og øre

Petter Furulund understreker at forhandlingsklimaet var godt.

– Forhandlingsklimaet var bedre enn noen gang, sier han.

Partene begynte ikke å diskutere kroner og øre, men Furulund kan ikke se at det vil bli et problem under årets oppgjør.

–Vekternes lønn er nå rundt 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Både vi og arbeidstagerne ønsker å opprettholde dette nivået, og frontfagets rammer er ikke til hinder for dette, avslutter han.

Nye toner

– Jeg har aldri oppfattet før at NHO Service er motstandere av frontfaget. Det er alltid Fellesforbundet som har ledet frontfaget, og det er frontfaget som legger rammen for årets oppgjør, sier Arbeidsmandsforbundets leder Erna Hagensen.

At det bare er frontfagets økonomiske rammer som skal legges til grunn, og ikke andre punker, er hun sterkt uenig i.

– Som jeg har skjønt det, så har Holden-utvalgets oppdrag vært å se på lønnsdannelsen, ikke frontfagsmodellen. Det er to forskjellige ting, sier forbundslederen.

Hagensen avviser at årets oppgjørsform er en bastardløsning.

– I år er det et helt ordinært forbundsvist oppgjør, ikke noe annet.

Prinsippfast

Også Erna Hagensen er prinsippfast.

– Petter Furulund sier han vil forhandle med meg, og ikke Arve Bakke. Det burde ikke komme som noen overraskelse for Furulund hva jeg ønsker: Å få inn resultatene fra frontfaget. Mitt prinsipp er at riksmeklerens møtebok skal legges til grunn, slår hun fast.

– Jeg har aldri opplevd at vi ikke har fått inn det som står i riksmeklerens møtebok, legger hun til.

Tilpasse teksten

Hagensen understreker at partene må tilpasse tekstene fra frontfaget slik at de passer inn i hver enkelt avtale.

– Vi må finne en tekst om eldre og kompetanseutvikling som passer til vekteroverenskomsten, slår hun fast.

For hun er ikke enig i at disse tekstene ikke er relevante for vekteroverenskomsten.

– Furulund argumenterer med at bransjen har bedre kompetansekrav seg på grunn av lovpålagt opplæring. Men bedriftene i bransjen har begynt å etablere nye stillinger som ikke kommer inn under lov om vaktvirksomhet. Derfor er kompetansekravet også relevant for vekterne, sier hun.

Det samme gjelder eldre arbeidstagere.

– Også vaktbransjen bør legge til rette for en god seniorpolitikk. Det er stor turnover i bransjen, og bransjen bør være opptatt av å ha ansatte som kan stå i arbeid fram til pensjonsalder, slår hun fast.

Gledelig

Selv om partene ikke begynte å forhandle om kroner og øre før bruddet var et faktum, er Hagensen glad for signalene fra Furulund på vekternes lønn.

– Jeg er veldig glad for at han sier han er enig i nivået på vekterlønningene nå, som er på 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn - og at det ikke skal nedover igjen. Da har vi i hvert fall en enighet på det. Jeg ser fram til praten vi skal ha om hvordan vi skal unngå at lønna faller ned under 90 prosent, sier forbundslederen.

På grensen til misbruk

– Vi var enige før forhandlingene om at i år skulle vi bestrebe oss på å komme til enighet, sier Hagensen.

Hun synes ikke noe om at det ble brudd på tekstformuleringer om kompetanse og seniorpolitikk.

– Å gå til brudd på tekstformuleringer som ikke har noen betydning, det er på grensen til misbruk av meklingsinstituttet. De tekstformuleringene vil ikke koste bedriftene noe som helst, avslutter hun.