Torkjell Trædal

torkjell.tradal@lomedia.no

Tirsdag går fristen ut for uravstemningen over meklingsforslaget i lønnsoppgjøret for i hotell- og restaurantnæringa. Onsdag får vi vite om Fellesforbundets medlemmer har sagt ja eller nei.

Skal man tro avdelingslederne i Fellesforbundet landet rundt, er det stor misnøye med resultatet.

– Vi oppfordrer medlemmene til å stemme nei, sier Djevat Hisenaj i avdeling 266 i Hordaland.

– På det siste styremøtet kom vi fram til at medlemmene bør si nei, forteller Odd-Inge Godhavn i avdeling 25 i Rogaland.

– Et enstemmig styre her i avdeling 10 anbefalete nei, konstaterer Tore Skjelstadaune i Oslo.

Dermed har mange medlemmer landet over fått klare anbefalinger før innspurten i uravstemningen. Og blir det nei, blir det mest sannsynlig streik.

Lønn og forhandlingsrett

De fleste stedene er det lønna de ansatte er misfornøyde med, oppgir avdelingslederne. Gunn Blæss Paulsen, leder for avdeling 252 i Troms, ønsker ikke å anbefale medlemmene å stemme noe, men mener bransjen er akterutseilt.

– Andre har fått mer enn det vi har fått og vi kom dårlig ut av det nå. Det vet folk. De vet også at selv om de ved forrige oppgjør hadde større lønnsøkning enn nå, så sa de klart nei, forteller Paulsen.

Også i Oslo, Trondheim og Hordaland er det lønna som står sentralt.

– Vi henger én prosent etter frontfagene. Økonomien er vi ikke fornøyd med, sier Hisenaj i Hordaland.

I tillegg til lønn var rett til lokale forhandlinger et sentralt krav i forhandlingene. I Stavanger er skuffelsen størst over forhandlingsretten, forteller leder for avdeling 25, Odd-Inge Godhavn.

– Lokal forhandlingsrett ble ikke innfridd nå. Ettersom man nå også skal sette ned utvalg for å se på pensjon, frykter vi at det kan ta enda to oppgjør før vi får den lokale forhandlingsretten, forteller Godhavn.

Uten anbefaling fra delegasjonen

Etter meklingen på Rikstavtalen ble det klart at Fellesforbundets forhandlingsdelegasjon var delt i synet på resultatet. Faktum er at de valgte å aldri ta noe standpunkt til forhandlingsresultatet.

– Vi fant ut at det beste var at medlemmene skulle få bestemme. Det ville vært urettferdig å sagt nei og fått streik med en gang. Vi ønsket å inkludere medlemmene, forteller Eirik Odden leder for avdeling 250 i Sør-Trøndelag. Han satt i forhandlingsdelegasjonen.

Medlemmene har dermed ikke fått lagt fram noe anbefalt resultat fra delegasjonen, slik det er vanlig at de får. Ifølge Odden var delegasjonen misfornøyd med økonomien.

– Så det blir ikke vanskeligere å få tatt et valg nå?

– Nei. Nå kan vi gå ut ifra meningene blant medlemmene. Hvis det blir nei er det et kanonsterkt signal. Ingen ønsker streik, men hvis det er det som skal til for å bedre kjøpekrafta til medlemmene, så er det noe jeg personlig støtter, sier Odden.

Stor streikevilje

Ingen av avdelingslederne tør med sikkerhet spå hva resultatet av uravstemmingen blir. Men alle oppgir at det er stemning for et nei hos mange av medlemmene de møter.

– Mitt inntrykk er at streikeviljen er stor. Noen har til og med sagt at resultatet er en personlig fornærmelse, forklarer Tore Skjelstadaune i Oslo.

– Folk ute i bedriftene gir inntrykk av at de er klare for streik. Jeg håper den er det på landsbasis også, sier Godhavn i Stavanger.

Medlemmene ønsker å få en bedre avtale ut av en eventuell streik.

– De ansatte vil vise at de trenger en lønn å leve av. De er klare for en kamp, slår Hisenaj i Bergen fast.

– Medlemmene skal avgjøre

Forhandlingsleder for Fellesforbundet Clas Delp, ønsker ikke komme med noen anbefaling eller kommentere stemningen i de ulike avdelingene.

– Det er ikke avdelingene som skal stemme, men medlemmene. Man må passe på at det ikke er press på enkeltmedlemmene, sier Delp.

Han opplyser om at delegasjonen var delt og de har vært ute og informert om resultatet. Delp vil ikke si hva han selv synes om resultatet.

– Hva kan medlemmene oppnå med en streik?

– Årsaken til at mange ikke er fornøyde er økonomien i resultatet. I en konflikt er det mulig å oppnå noe med økonomi, mener Delp.

Han tror det er vanskeligere å få til lokal forhandlingsrett.

– Økonomi er lettere enn fastlåste prinsipper. Prinsippsakene der partene står på sitt er det vanskeligere å gjøre noe med, avslutter Delp.