Havnearbeiderne i Tromsø står uten lokaler etter 43 år
I 1974 fikk havnearbeiderne pauserom og garderober i Breivika i Tromsø. Nesten fire år etter at havnearbeiderne gikk ut i streik, er det ikke mer penger til å betale husleie.
Slik så det ut da Transportarbeideren var på besøk i april i år. Nå er det verken havnearbeidere eller møbler igjen i lokalene.
Roy Ervin Solstad
res@lomedia.no
Det forteller leder i Tromsø havne- og transportarbeiderforening, Geir Ingebrigtsen til Transportarbeideren.
Det var i desember 2013 at de da 14 havnearbeiderne ble tatt ut i sympatistreik i kampen for tariffavtale på Risavika Terminal utenfor Stavanger. Den streiken varte i over tre år, før Transportarbeiderforbundet måtte avblåse den uten resultat etter at Holship-dommen i Høyesterett konkluderte med at man ikke kunne bruke streik som kampmiddel for tariffavtalene på havna.
• Havnearbeiderne i Tromsø håper på bedring
– Vemodig
Det vedtaket i NTF gjorde også at havnearbeiderne mistet streikebidrag, men Norsk Havnearbeiderforening fortsatte likevel å gi økonomisk støtte, også til husleien til havnearbeidernes lokaler på Breivika på Tromsøya, ikke langt fra Universitetet i Tromsø og nord for Tromsø sentrum.
– Vi hadde ikke noen annen mulighet enn å flytte ut, siden Havnearbeiderforeninga ikke lenger betaler husleien vår. Vi har jo ikke penger til å betale husleien selv, men det er jo vemodig, sier Ingebrigtsen.
Geir Ingebrigtsen, leder i Tromsø Havne- og Transportarbeiderforening.
Roy Ervin Solstad
Dermed ble lokalene tømt for både papirer, klær og møbler.
– Vi har vært 43 år i de lokalene, så det var masse papirer, forteller han.
Bare fire igjen
Han er en av fire havnearbeidere som fremdeles står uten fast jobb. De åtte andre som stod i streiken til siste slutt har fått seg andre jobber.
– Jeg ville vel fått meg jobb, jeg også, dersom jeg ikke hadde fått ødelagt knærne mine. Nå venter jeg bare på operasjon, sier foreningslederen.
Til tross for at de nå kun er fire igjen, håper de at det ikke blir aktuelt å legge ned foreninga. Ikke minst fordi en nedleggelse vil åpne for at det kan benyttes lavtlønte sjøfolk til lossing og lasting fullt lovlig i Tromsø.
– Så lenge det er registrerte havnearbeidere i byen, gjelder lastehåndteringsklausulen til ITF. Da kan ikke skipsmannskapet delta i lossing og lasting av skip, uten at det er godkjent av oss, sier han.
• Havnearbeiderne har streiket i tre år
– I praksis er vi nedlagt
Ingebrigtsen innrømmer imidlertid at det er lite aktivitet i havnearbeiderforeninga i Tromsø nå.
– I praksis er vi jo nedlagt. Det er jo bare oss fire igjen her. Selvsagt håper vi at vi kan komme tilbake på kaia som havnearbeidere, men det ser ut som en fjernere og fjernere drøm. Sannsynligvis kommer vel de to andre til å få seg jobber snart også. Da er det bare meg igjen, men så lenge jeg er sykmeldt, får jeg holde liv i foreninga, avslutter Geir Ingebrigtsen.
Har ikke råd
Leder i Norsk Havnearbeiderforening, Bjørn Steffensen, beklager at det ikke er mulig å opprettholde lokalene for havnearbeiderne i Tromsø.
- Dette kontoret har vi hatt ønske om å beholde, men dessverre har vi ikke nok midler til å holde på det lenger. Lokalene koster oss rundt 45.000 kroner i året. Det er mye penger for en liten forening som vår, sier Bjørn Steffensen.
Det tomme pauserommet er et trist syn.
Privat
Etter 43 år må arbeidstøyet til havnearbeiderne fjernes.
Privat
Banneret på veggen var en stolthet, der mange skrev navnet sitt for å støtte havnearbeiderne i kampen.
Privat
Alt måtte fjernes. Både møbler og papirer.
Privat
Mye ble kastet, mens papirene ble brent.
Privat
