JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

I over 100 år har det vært en mann på toppen – og slik ser det ut til å fortsette

I over hundre år har Transportarbeiderforbundet vært ledet av menn. Noen umiddelbar endring på det, tror ikke noen av de mest markante kvinnene i forbundet på.
Både Nina Risinggård, leder i Transportarbeiderforeningen Vestfold-Telemark (til venstre) og forbundssekretær Sissel Karlsen i Transportarbeiderforbundet mener det må satses mer på kvinner i eget forbund.

Både Nina Risinggård, leder i Transportarbeiderforeningen Vestfold-Telemark (til venstre) og forbundssekretær Sissel Karlsen i Transportarbeiderforbundet mener det må satses mer på kvinner i eget forbund.

Marcel Tiedje

res@lomedia.no

– Jeg håper det kommer en kvinne snart, men vet ikke hva jeg skal svare på om jeg tror vi får en kvinne som leder i min levetid, sier Sissel Karlsen, forbundssekretær i NTF til Transportarbeideren.

Tjener det samme, men...

Forbundet organiserer ansatte innen tradisjonelle mannsyrker som buss- og lastebilsjåfører, havnearbeidere, lager- og terminalarbeidere, avisbud og kranførere, og andelen kvinner er på bare ni prosent.

– Vi har ikke likelønnsproblematikk i transport, men ser allikevel forskjeller. Det skyldes at kvinner jobber mer dagtid enn kvelds- og nattskift, noe som gjør at de tjener mindre. I tillegg er det vanskeligere for en kvinne å bli formann – det er jo bare å høre på ordet – og formenn tjener jo bedre enn vanlige ansatte, påpeker hun.

Så lenge lever folk i ditt yrke

Kvinnene må slippes til

På tillitsvalgtsnivå mener Karlsen den største utfordringen er at det kan være vanskelig for kvinnene å nå opp i klubbstyrer og som klubbledere.

– Mannfolka tar sin plass og er flinke til å støtte hverandre når det er valg på tillitsvalgte. Vi må bli flinkere til å slippe til de kvinnene som vil ta på seg verv og gjøre en god jobb, sier hun.

Blå-blå forverring

I dag skal Karlsen som vanlig gå i 8. mars-tog. Under fanen om sekstimers-dagen.

– Det er mye fælt som skjer rundt i verden, og denne dagen betyr at både menn og kvinner samler seg for å få verden likestilt. Dette er den internasjonale kvinnedagen, men vi har fremdeles behov for den her i Norge. Vi har et stykke igjen til likestilling også her, og den blåblå regjeringa sitt angrep på pappapermisjonen og økningen i kontantstøtta, viser at det er blitt verre her hjemme også, sier Karlsen.

Ingen kvinne på topp til høsten

NTF har et eget mangfolds- og likeverdsutvalg som jobber med likestillingsspørsmål.

– Utvalget er med på å bygge opp kvinneene. Der har det vært forskjellige typer temaer, blant annet har vi ett sentralt kurs i året, og alt går på likestilling og mangfold og likeverd, sier hun.

Men noen kvinnelig leder blir det neppe på forbundet på landsmøtet i NTF i september i år.

– Jeg vet ikke om noen som har sagt de vil stille som lederkandidat allerede til høsten, men håper gutta tar til fornuft den dagen en flink dame stiller, avslutter Sissel Karlsen.

Skammelig kvinnevraking

Det håper også Nina Risinggård, leder i Transportarbeiderforeningen Vestfold-Telemark, og en av bare to kvinner av de totalt 20 foreningslederne i Transportarbeiderforbundet.

– Men jeg tror dessverre det er langt fram dit. I forrige landsmøteperiode kunne forbundet valgt inn Sissel Karlsen i ledelsen i forbundet da vi hadde suppleringsvalg, men representantskapet valgte i stedet Dag-Einar Sivertsen. Det er ikke til forkleinelse for ham, men det sier noe om holdninga når vi kunne fått en kvinne som 2. nestleder. Jeg synes det var en skam at vi ikke valgte henne når hun hadde sagt seg villig til å ta det vervet, sier hun.

Åpen for kvinnekvotering

Risinggård som også er medlem i NTFs forbundsstyre, sier rett ut at forbundet må gjøre mer for å få flere kvinnelige tillitsvalgte.

– Likestillinga står det ikke så voldsomt bra til med i forbundet vårt. Inntrykket er at man sier seg fornøyd når man har en kvinne i hvert fora, men vi burde slippe til de dyktige kvinnene. Hvorfor kan for eksempel ikke begge de kvinnelige foreningslederne sitte i forbundsstyret? spør hun seg.

– Jeg vet jo at det ikke er like lett å få kvinner til å stille, men da må forbundet gjøre mer for at kvinner blir tillitsvalgte. Selv om kvotering ikke er den beste løsninga, så må den kanskje til noen ganger, understreker hun.

Jobbe mot innvandrermiljøer

I motsetning til Sissel Karlsen, må imidlertid Nina Risinggård innrømme at hun ikke er noen ivrig 8.-marstog-gjenger.

– Det er ikke som i Oslo her nede, og verken i Telemark eller Vestfold har det vært noen slike tog i LO-regi. Hadde det vært det ville jeg gått i tog, gjerne under parolen om lovfestet rett til faste, hele stillinger, sier hun.

Selv om hun ikke pleier å gå i tog, så poengterer Risinggård poengterer at hun synes kvinnedagen er viktig. Veldig viktig.

– Likestilling er fortsatt et aktuelt tema. Vi har kommet et stykke i Norge, men mye henger igjen. Vi har mange flotte kvinnelige ledere i Norge, men flertallet er fremdeles menn, og når det gjelder våre våre nye landsmenn har vi en jobb å gjøre for å få dem til å forstå at også deres kvinner skal være likestilte. Der har vi et stykke å gå med integreringa, sier Nina Risinggård.

– Netthetsen mot kvinner kan bli et demokratisk problem

Annonse
Annonse