De siste månedene har den norske ambassaden i Manila druknet i søknader fra filippinere som vil til Norge for å ta norskkurs. Antallet har økt med 90 prosent siden i fjor, og allerede da kom mer enn halvparten av alle søkere fra Filippinene.

Den svulmende søkerbunken har fått varsellampene til å blinke rødt hos Utlendingsdirektoratet. Ordningen fungerer ikke etter hensikten, mener direktør Karl Erik Sjøholt i UDIs oppholdsavdeling.

– Vi mener dette er såpass tydelig at vi nå vil anbefale regjeringen å vurdere alvorlig å oppheve den, sier Sjøholt til NTB.

– Les også: 106 asylbarn forsvunnet

Bekymringsmeldinger

I et brev til Justis- og beredskapsdepartementet tar UDI et kraftig oppgjør med ordningen. Direktoratet skriver at det har mottatt bekymringsmeldinger ikke bare fra ambassaden i Manila, men også fra skatteetaten, politiet og kurstilbydere.

Den store økningen i antall søknader kan tyde på at mange søkeres formål «ikke primært er å studere norsk språk», men å komme seg til Norge og Schengen, heter det i brevet.

Formålet har vært å gi fagutdannede utlendinger en mulighet til å lære seg norsk for å kunne få arbeid i Norge. Men UDIs oversikt viser at svært få søkere følger dette sporet. I 2011 var det bare 37 personer som søkte om arbeidstillatelse som faglært i Norge etter å ha fullført norskkurset. I 2012 var antallet 151.

Hva resten gjør, vet UDI lite om. Noen kan ha reist hjem, noen kan ha reist videre til andre Schengen-land. Og noen kan ha blitt værende i Norge uten lovlig opphold.

– Det var ikke dette politikerne var ute etter da de etablerte denne ordningen. De var ute etter å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft, påpeker Sjøholt.

«Showmoney»

Hittil er 2.800 personer kommet til Norge innenfor ordningen. Søkertallet har økt raskt, fra bare 132 i 2010 til 1.710 i fjor. Nærmere 60 prosent av fjorårets søkere kom fra Filippinene.

– Det er overraskende at særlig Filippinene er så sterkt representert, sier Sjøholt.

For å få tillatelse til å reise til Norge må søkerne dokumentere at de kan finansiere oppholdet. Men ifølge ambassaden i Manila er det mange søkere som fusker. I flere saker har UDI mistanke om at kravet til finansiering er oppfylt ved hjelp av «showmoney», penger som søkeren kan vise fram den ene dagen, men som er forsvunnet som dugg for sola den neste.

– Så kan en ny søker plutselig ha det samme beløpet. Dette er noe vi ser også i andre typer saker, sier Sjøholt.

Ifølge ham er det gjerne snakk om lånte penger som flyttes fra konto til konto av hjelpere som naturligvis også krever betalt for disse tjenestene.

Organisert virksomhet

UDI mener virksomheten på Filippinene framstår som organisert. Søkere blir aktivt rekruttert, og mange tar opp dyre lån for å få hjelp til å tilfredsstille de norske finansieringskravene.

– Det trenger ikke i seg selv å være noe galt i dette, men totalbildet vi ser i disse sakene, gjør at vi er bekymret, sier Sjøholt.

Han tilføyer at et styrket kontrollregime kan løse en del av problemene. Men kontroller er ressurskrevende.

– Det blir et spørsmål om hvor store ressurser vi skal bruke på denne gruppen, sier Sjøholt. (ANB-NTB)